Nettsider med emneord ?Filosofiske fag?
Professor Anne-Lise B?rresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grensel?s genforskning. - Ikke r?r ved kj?nnscellene, sier hun.
- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet p? jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverand?r av l?sninger p? verdens kriser, men som del av problemet selv.
Det er blitt sagt at Niels Treschow er den betydeligste norske filosofen fra tiden f?r 1900. Men det var ikke bare som filosof han hadde noe ? formidle.
Vi trenger en ny etikk i v?rt forhold til naturen. Det er bare n?r en foss blir lagt i r?r og utnyttet til produksjon av kraft, at den f?r verdi for oss. Teologen og filosofen K.E. L?gstrup har tatt opp utfordringene fra den ?kologiske krisen. Mange av hans synspunkter spiller en viktig rolle i dagens fors?k p? en etisk nyorientering.
Det er ikke mange pensjonister som gir seg i kast med ? utgi sin egen bokserie p? 20 bind. Med Platon og den kristne tro i ryggsekken g?r filosofiprofessor Egil A. Wyller standhaftig mot nye m?l.
Kritiske r?ster hevder at genforskningen er beslektet med tidligere tiders rasehygiene. Per Sandberg ved Senter for medisinsk etikk mener der-imot at det er viktig ? se skillet mellom individuell frihet og et statlig, nazistisk program.
Prenatal diagnostikk gj?r det mulig ? oppdage Downs syndrom tidlig i svangerskapet. Professor og genforsker Hans Prydz ser det ikke som sin oppgave ? si noe om hva det gj?r med oss som samfunn ? velge bort ?v?re sm? s?sken?. Men han synes det er vanskelig ? forene kvinnens rett til fri abort med ?nsket om ? forhindre det han kaller et ?bortvalgssamfunn?. Veldig vanskelig.
Descartes? Cogito ergo sum, konglekjertelen, gudsbevis og en metode. Og ?kartesianisme?? Vulg?r vitenskapelighet, kroppsfiendtlighet og f?lelsesl?shet, det umenneskelige i teknologi og samfunn. Dette er karikaturen. 31. mars fylte René Descartes 400 ?r. Hva sto han egentlig for?
Hvis vi f?r st?rre tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe un?dvendig frykt for ? utvikle arvelige sykdommer.
Den kraftige effektiviseringen i helsevesenet er i ferd med ? true vesent-lige verdier i forholdet mellom sykepleier og pasient. Per Nortvedt dr?fter hvor viktig evnen til medf?lelse er i sykepleien, i den aller f?rste doktoravhandlingen i sykepleievitenskap avlagt ved Universitetet i Oslo.
Uredelighet oppleves som et problem i medisinske forskningsmilj?er. Det g?r fram av en unders?kelse som har kartlagt omfanget av brudd p? akseptert forskningsetikk i det medisinske og helsefaglige forskningsmilj?et i Norge. En av dem som tok initiativet til unders?kelsen, AnnaCatharina Hegstad, forteller ?pent og kritisk om den vanligste formen for uredelighet som det ble rapportert om. Det dreier seg om et tabubelagt tema i medisinsk forskning: misvisende forfatterlister p? vitenskapelige artikler.
To forskningsetiske komiteer utreder for tiden forhold omkring uredelighet i norsk forskning. Om kort tid foreligger resultatene av en sp?rreunders?kelse som omfatter universitetene. Fusk i forskningen bryter med akademias mest grunnleggende idealer om redelighet og sannhetss?king. De forskningsetiske komiteene er opptatt av ? unng? ? mistenkeliggj?re norske forskningsmilj?er gjennom unders?kelsen. Samtidig mener de at forskersamfunnet m? se det som en viktig oppgave ? rydde opp i egne rekker ved forskningsetiske overtramp.
For at humanistisk forskning skal kunne betegnes som fremragende, m? den gi ny innsikt. I tillegg m? den v?re velbegrunnet. Den m? t?le informert kritikk, mener professor Dagfinn F?llesdal ved Filosofisk institutt.
Romavlytting kan bli blant politiets nye offentlig godkjente v?pen mot grov kriminalitet. Finnes det en grense for hvilke midler som er etisk og moralsk forsvarlige for politiet ? bruke? - Med tanke p? at politiet har monopol p? lovlig bruk av fysisk makt, er det forbausende lite debatt om hvor grensen for politiets arbeidsmetoder b?r g?, sier stipendiat Vidar Halvorsen ved Institutt for rettssosiologi.
Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag har i sommer avsagt sine f?rste dommer mot krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia. Blant tiltalepunktene har v?rt ?forbrytelser mot menneskeheten?. Hva er n? det for et begrep, og hvor henter en slik domstol sin legitimitet fra? Tanken om at noen moralske prinsipper st?r over hva som m?tte v?re i staters nasjonale interesse, stammer fra en ?rtusen gammel moralfilosofisk tradisjon, nemlig naturrettstradisjonen, hevder filosofen Henrik Syse.
I prinsippet kan vitenskapen forutsi alt som vil skje i framtiden og ha oversikt over alt som har skjedd i fortiden. Det hevdet matematikeren Pierre Simone Laplace i 1814. P? 1990-tallet er vitenskapen neppe blitt allvitende. Men den har lagt de store oppdagelsene og revolusjonene bak seg. Og det er tvilsomt om den vil komme med noen virkelig vektige tilf?yelser til den kunnskapen den allerede har frambrakt. Det mener den amerikanske forskningsjournalisten John Horgan i sin bok The End of Science. Har vitenskapen n?dd en slik grense? Hva er vitenskapens begrensninger? Er det noen omr?der som fortsatt er ?pne for nye og revolusjonerende oppdagelser?
At en person handler moralsk riktig, kan til dels skyldes ?moralsk hell?. Han eller hun kan ha en god oppvekst bak seg, kan ha sluppet ? bli utsatt for fristelser til ? beg? noe moralsk klanderverdig og kan ha hatt flaks i situasjoner der utfallet av en handling kunne blitt et annet.
Lene Bomann-Larsen ved Filosofisk prosjektsenter mener at bevissthetsniv?et omkring etiske sp?rsm?l blant forskere og universitetsansatte er for lav. Hun ?nsker ? f? i gang en kreativ og saklig debatt.
- Som arbeidsplass, men med forskning, undervisning og formidling som spesielle oppgaver, er universitetet gjennomsyret av praktisert moral. Vi ?nsker ? bidra til at denne levde moral blir synlig og til at den vurderes gjennom reflektert etikk. Det sier Torben Hviid Nielsen, som leder styringsgruppen for innsatsomr?det etikk ved Universitetet i Oslo.
Det kunne v?rt interessant hvis etikkforskere s? n?rmere p? universitetets ?beslutningskultur?. Jeg tenker s?rlige p? aspekter knyttet til objektivitet, forsvarlighet, rimelighet, redelighet, grundighet og habilitet. Jeg tror bevisstheten p? dette omr?det kunne v?rt st?rre, og det kunne derfor v?rt et viktig omr?de for etikkforskning.
Forestillingen om at l?rdom i de humanistiske fagene skulle gj?re oss til bedre mennesker, har intet belegg, mener den danske vitenskaps- og medieforskeren S?ren Kj?rup, professor II ved Universitetet i Oslo.
-Fors?k i det lengste ? unng? krigen, for den er en ulykksalig hendelse som p?f?rer alle lidelser.-Er krig n?dvendig eller uunng?elig, s? gj?r den s? kort og ?smertefri? som mulig. Kjenn fienden og terrenget godt. Da legges grunnlaget for milit?r seier.
Apollon 6/1996 har en overskrift 'Flukten fra fysikkfaget'. Senere har det blitt mange lignende overskrifter ? finne. Det har skuffet meg at min bok Livsfilosofi om f?lelser og fornuft ikke har f?rt til nevneverdig debatt om "gl?d". Faget fysikk omfatter emner som utl?ser undring, glede, ?nsket om mer fysikk! Kort sagt, tenner gl?d!
Mange skammer seg altfor mye og lider sterkt under dette. Andre skammer seg for lite, men soler seg i skaml?s ?re p? de skamfulles bekostning. Det er egentlig en stor skam.