- Misvisende forfatterlister m? diskuteres!

Hegstad, som er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Troms?, understreker at hun har stor tillit til m?ten de fleste medisinske forskere ut?ver sin virksomhet. Unders?kelsen var ikke motivert av et ?nske om ? sverte eller henge ut medisinere. Det st?rste ankepunktet Hegstad har mot medisinske forskere, er manglende bevissthet om og interesse for forskningsetiske problemstillinger.

Unders?kelsen omfattet forskere ved de fire medisinske fakultetene i Norge (ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Troms?). Foruten Hegstad var Svein Ivar Bekkelund og Olav Helge F?rde, begge ved Universitetet i Troms?, ansvarlige for unders?kelsen, som ble publisert i 1995 (Tidsskrift for Den norske l?geforening nr. 25/1995).

- Hvorfor tok dere initiativet til unders?kelsen?

- Som ferske doktorgradsstipendiater var Bekkelund og jeg opptatt av hva som motiverte og legitimerte den medisinske forskningsvirksomheten. Vi hadde en fornemmelse av at vi var i ferd med ? bli sosialisert inn i et system vi ikke helt ?skj?nte? og kanskje ikke var villige til ? forsvare. Dessuten var det vanskelig ? sette sp?rsm?lstegn ved m?ten den medisinske forskningsvirksomheten ble ut?vd p?. Det var uskrevne lover som m?tte f?lges dersom man skulle f? ting gjort. Enkelte av disse ?lovene? passet ikke med de ideologiske overbygningene vi trodde vi arbeidet ut fra. Generelt erfarte vi at det var liten interesse for etiske sp?rsm?l. Vi hadde dessuten opplevd direkte motvilje mot ? ta opp konkrete forhold, som for eksempel kriterier for medforfatterskap p? vitenskapelige artikler.

Diskutable framgangsm?ter

Sp?rsm?let om medforfatterskap handler om hvem som skal st? som forfattere p? forfatterlisten til vitenskapelige artikler.

I sin bok 澳门葡京手机版app下载 til frokost (Cappelen 1991) hevder forsker og tidligere rektor ved Universitetet i Bergen, Ole Didrik L?rum, at det syndes mye p? dette omr?det. Han peker p? hvordan det i vitenskapelige kretser finnes flere som er eksperter i ? bli medforfattere p? andres artikler. ?Det kan enten v?re ved hjelp av litt s?kalt ?hjelpsomhet? eller ved ? s?rge for ? v?re til stede n?r tingene blir gjort, for s? ? komme med krav. Det finnes ogs? eksempler p? notoriske ?medforfattere? som blir skydd i vitenskapelige kretser?, skriver L?rum.

Han poengterer dessuten at man heller ikke skal dytte ut dem som har bidratt til et arbeid: ?Ogs? her syndes det mye n?r ?rgjerrige forskere ?nsker ? stikke av med hele gevinsten. I det hele tatt er sp?rsm?let om forfatterlisten noe som b?r dr?ftes i ?penhet mellom alle de involverte, og hvor ?rlighet er viktigere enn noe annet sted.?

M?ten medforfatterskap praktiseres p? er viktig fordi publikasjonslister brukes som grunnlag for ? evaluere forskere. Listene skal avspeile b?de forskernes faglige kompetanse og effektivitet. De fleste internasjonale medisinske tidsskriftene oppfordrer sine bidragsytere til ? f?lge de s?kalte ?Vancouverreglene? for publisering av vitenskapelige artikler. Retningslinjene er utarbeidet av en internasjonal gruppe av medisinske forskere for ? skape en enhetlig tolkning av forfattersp?rm?let.

Vancouverreglene krever at enhver forfatter skal ha deltatt i arbeidet i en slik utstrekning at han eller hun kan ta offentlig ansvar for innholdet. For ? bli regnet som medforfatter m? man oppfylle tre betingelser.

Man skal ha bidratt vesentlig til:

a) id¨¦, planlegging og utforming eller analyse og tolkning av data, b) utarbeiding av selve manuskriptet eller kritisk revisjon av innholdet, og c) godkjenning av den endelige manuskriptversjonen.

- Dette er ikke urimelige krav dersom du som forsker skal kunne st? inne for forskningsresultatene og m?ten de er blitt til p?. Dessverre f?lges ikke reglene av alle medisinske forskere. Flere synes de er for ?strenge?, sier Hegstad. Hun viser til at ulik praktisering av medforfatterskap blant ulike medisinske forskere gj?r det vanskelig ? fortolke og sammenlikne deres publikasjonslister.

De siste ?rene har ogs? antall forfattere per publikasjon ?kt betraktelig (Regaldo A.: Multiauthored papers on the rise. Science Vol. 268,1995).

- Det er blitt mer og mer vanlig med mellom 10 og 20 forskere oppf?rt som medforfattere til en artikkel. Denne utviklingen skyldes delvis ?kende spesialisering og tverrfaglig 澳门葡京手机版app下载. Men n?r tresifrede antall medforfattere per artikkel ogs? har begynt ? gj?re seg gjeldende, er det p? tide ? stille seg kritisk til m?ten medforfatterskap praktiseres p?. Man m? sp?rre seg i hvilken grad den enkelte forsker kan stilles til ansvar for artikkelens innhold, sier Hegstad, f?r hun gir et innblikk i det hun selv anser som en etisk diskutabel virksomhet.

En form for kj?p og salg

- Ulike kulturer bygger seg opp p? ulike avdelinger og innenfor de forskjellige institusjonene og milj?ene. I noen fagmilj?er er det implisitt at avdelingslederen skal v?re med p? forfatterlisten uansett om han har bidratt eller ikke i det vitenskapelige arbeidet. Det handler dessuten om en form for kj?p og salg: du f?r v?re medforfatter p? min artikkel hvis jeg f?r v?re med p? din. Gjensidig utveksling av forfatterskap vil gj?re begges publikasjonslister lengre, sier Hegstad.

Hun kjenner ogs? til at forskere p? serviceavdelinger bruker avdelingens ressurser (metoder, utstyr) som ?byttemiddel? for forfatterskap. I denne sammenhengen sikter hun ikke til reelle 澳门葡京手机版app下载sprosjekter der de aktuelle partene bidrar vesentlig til det vitenskapelige arbeidet.

- Jeg har pr?vd ? finne en logikk i hvordan dette foreg?r. Det er ikke lett. For noen er det viktig ? f? kjente navn med p? listen, slik at det skal bli lettere ? f? artikkelen igjennom hos dem som vurderer om et manuskript skal publiseres. Egentlig dreier mye seg om ?den sterkestes rett?: i medisinske milj?er er det enkelte sterke personligheter som man ikke t?r ? si nei til. Det kan v?re overleger og professorer som av og til ogs? sitter p? pengesekken.

N?r Hegstad har fors?kt ? sette sp?rsm?lstegn ved denne virksomheten, har hun f?tt h?re at dette er ikke noe man skal diskutere.

- Svaret jeg som oftest har f?tt, er: ?S?nn har vi gjort det, og er du interessert i ? f? ting gjort, m? det foreg? slik. Du kan ikke forvente at folk skal bidra med pr?vemateriale, metoder eller utstyr hvis du ikke gir dem noe igjen.? Denne formen for kj?p og salg h?res kanskje ikke s? ille ut for utenforst?ende, siden det prim?rt har ? gj?re med forhold forskere imellom. Men virksomheten fortoner seg mer alvorlig hvis vi ser p? hvilke f?lger misvisende forfatterlister kan f? for fordeling av midler og tilsettinger i vitenskapelige stillinger. Det er knapphet p? ressurser i forskningsmilj?ene og viktig ? f? kanalisert ressursene til effektive forskere med h?y faglig kompetanse, og ikke til de flinkeste ?forretningsmennene?, sier hun.

- Publikasjonslister danner ofte hovedgrunnlaget for ansettelser i vitenskapelige stillinger og b?r i st?rst mulig grad avspeile den reelle faglige kompetanse og arbeidskapasitet.

- Legges det s? mye vekt p? antall publikasjoner ved tildeling av midler?

- Norges forskningsr?d har fors?kt ? sette en grense ved ti artikler n?r medisinere s?ker om l?nns eller driftsmidler. Folk sender inn kassevis av artikler likevel, og 澳门葡京手机版app下载sr?det f?r publikasjonslister som ikke n?dvendigvis gir et riktig bilde av hva s?keren faktisk har gjort og hvor kompetent vedkommende er. Det er tydeligvis vanskelig ? f? fokusert p? kvalitet framfor kvantitet.

- I hvilken grad kan man kalle den ureglementerte omgangen med forfatterlister ?uredelig??

- Den betydelige vektleggingen av publikasjonslister som dokumentasjon p? b?de effektivitet og faglig kompetanse, tilsier at misvisende forfatterlister m? tas alvorlig.

Uredelighet kan f? fatale f?lger

I en artikkel om unders?kelsen skriver Hegstad, Bekkelund og F?rde at den ?bekrefter at norske medisinske forskere oppfatter at uredelighet i forskning er hyppig forekommende?.

- Er det ikke snarere snakk om at noen forskere oppfatter det slik? De fleste i unders?kelsen kjente for eksempel ikke til alvorlige brudd p? forskningsetiske regler?

- F? hadde kjennskap til fabrikasjon av resultater og plagiering av artikler, men det er likevel urovekkende at noen rapporterte om kjennskap til slike alvorlige brudd. Medisinsk forskning er n?rt knyttet til anvendt forskning i den forstand at den senere vil kunne bli benyttet i behandling av pasienter. Det kan f? fatale f?lger hvis behandlingsformer er et resultat av ?kunnskap? som er utviklet p? et sviktende grunnlag.

?n av ti bekrefter i unders?kelsen at de selv har bidratt til uredelig forskningsvirksomhet. Dette er hyppig!

- Mistenkeliggj?ring av konkurrerende forskere er ikke et ukjent fenomen i vitenskapelige milj?er. Kan ikke denne typen unders?kelse skape en rykteflom og f?re til ytterligere mistenkeliggj?ring?

- Vi har allerede en betydelig rykteflom. Det medisinske milj?et er preget av mye misunnelse og maktkamp, og f? formelle regler. Det bidrar til at rykter lett oppst?r. Jeg tror at en ?pen debatt omkring etiske problemstillinger som f?lge av en slik unders?kelse, tvert imot vil kunne v?re med p? ? demme opp for den eksisterende rykteflommen. Behovet for ? beskylde hverandre for uredelig forskningspraksis vil bli mindre hvis vi blir enige om felles retningslinjer og arbeider mot en holdningsendring i tr?d med disse. Det er underlig hvis vi som skal utvikle medisinsk kunnskap, ikke v?ger ? sette sp?rsm?lstegn ved m?ten vi opparbeider og formidler denne kunnskapen p?, sier Hegstad.

Hun trekker fram ?Nasjonalt utvalg for vurdering av uredelighet i helsefaglig forskning? som et organ som vil kunne rydde opp i usanne rykter dersom de oppst?r. Tilsvarende utvalg i Danmark har hatt flere saker hvor p?st?tte alvorlige brudd p? forskningsetisk praksis er blitt tilbakevist og forskere er blitt ?renvasket?.

?Selvrensende? milj??

Hegstad forteller at mange har lurt p? hvorfor de tok opp den aktuelle problemstillingen. Det er blitt stilt sp?rsm?l ved om det er vel anvendt tid ? engasjere seg i dette: En kommentar som har g?tt igjen har v?rt at ?stipendiater skal prim?rt v?re opptatt av ? produsere forskningsresultater og ikke ta fatt p? ?eksistensielle sp?rsm?l?; det er ikke deres oppgave!?

- Det virker som om det b?de er liten vilje og liten tid i milj?et v?rt til ? ta fatt p? problemstillinger som ikke meritterer i form av rent vitenskapelige artikler. Mange forskere har pekt p? at det ikke er grunnlag for ? stille sp?rsm?l ved forskningsmoralen blant medisinere. Blant annet er det blitt hevdet at forskningsmilj?et er ?selvrensende?, at systemet selv kan ordne opp i ?forurensninger?. Jeg er ikke s? sikker p? om medisinske forskere representerer en spesielt moralsk h?yverdig gruppe.

Truende problemstilling

En annen reaksjon hun har f?tt, tyder p? at problemstillingen oppleves som litt truende p? en del forskere.

- I forum hvor det er blitt henvist til unders?kelsen v?r, har noen blitt direkte forbannet. Enkelte vil ha seg frabedt at det stilles sp?rsm?l ved m?ten de driver forskning p? og hevder at ansvaret for at forskningsetiske retningslinjer f?lges ligger hos veilederne og ingen andre.

- Noen er rett og slett ikke interessert i ? ta opp den aktuelle debatten fordi de er tjent med den m?ten forskningen foreg?r p? n?. Selv om de kanskje ikke kan forsvare framgangsm?ten ut fra etiske betraktninger.

Etisk oppl?ring

N? er det ogs? kommet mange positive tilbakemeldinger p? unders?kelsen, og Hegstad understreker at det er en vilje til ? ta opp forskningsetiske sp?rsm?l i deler av det medisinske milj?et. At unders?kelsen fikk en svarprosent p? 80, vitner jo ogs? om interesse for temaet.

- Hva som er uredelig forskningspraksis, er det derimot stor uenighet om. Det skulle v?re et godt utgangspunkt for interessante debatter, sier hun.

I unders?kelsen var det ganske stor oppslutning om ett forebyggende tiltak, nemlig obligatorisk oppl?ring i forskningsetikk som en del av doktorgradsordningen.

- Vil etisk oppl?ring av forskere p? doktorgradsniv? v?re tilstrekkelig til ? skape en sunnere kultur?

- Det kommer an p? hvilken livsfilosofi du er til henger av. I tr?d med Sokrates tror jeg det er mulig ? ?l?re? forskere ? ut?ve sin virksomhet p? en redelig m?te. Men vilk?rene for ? drive holdningsskapende arbeid er ikke gode i forskningsmilj?ene. Forskere representerer en autonom gruppe best?ende av ?profesjonelle kritikere?. De vil antakelig ha store motforestillinger mot ? forkaste eksisterende praksis til fordel for nye retningslinjer som innskrenker deres handlingsfrihet. Det ligger en stor utfordring i ? skape forst?else for de forskningsetiske retningslinjene som Norges forskningsr?d har utarbeidet for det medisinske og helsefaglige milj?et.