Treschow var ogs? politiker og hadde stor innflytelse p? opprettelsen og utformingen av Det Kongelige Frederiks Universitet. Han har gitt navn til hovedbygningen ved Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Treschow ble f?dt i Drammen i 1751. Foreldrene tilh?rte en pietistisk sekt, og Treschows oppdragelse var preget av det. Religion ble senere en viktig del av hans tenkning. I 1766 ble han student. Han begynte med teologi, men endte opp med en magistergrad i filosofi og stilling som konrektor ved Trondheim katedralskole i 1774.
I Trondheim savnet han f?rst sine venner fra studietiden, men fant seg snart til rette og giftet seg i 1780 med Gunhild Christine Thurman. Samme ?r flyttet han til Helsing?r og en ny rektorstilling. Der ble han i ni ?r. Hans kone d?de i barselseng like etter at de kom dit, og Treschow giftet seg senere med Christiane Frederikke Oldeland, som var av adelsslekt. I 1789 tok han over stillingen som rektor ved Christiania katedralskole. Han ble professor i filosofi i K?benhavn i 1803, og da det ble opprettet universitet i Christiania, ble han v?r f?rste professor i filosofi.
Politikeren
H?sten 1814 satt Treschow som medlem av det overordentlige storting. I november samme ?r ble han kirkestatsr?d i den f?rste norske regjering under svenskekongen Carl Johan. Han fortsatte som leder av Departementet for Kirke-, Skole- og Fattigv?senet, senere Kirke- og undervisningsdepartementet fram til 1825.
Det var debatten om opprettelsen av et universitet i Christiania som f?rst og fremst brakte Treschow inn i politikken. Blant intellektuelle nordmenn var opprettelsen av et eget norsk universitet et symbol p? Norges frigj?ring, men det var uenighet om hva dette universitetet skulle v?re. I 1793 var Treschow sterkt imot et eget universitet i Norge, men endret senere oppfatning og ble etter hvert en av de ivrigste talsmenn for et slikt universitet.
Inntil for kort tid siden har det v?rt vanlig ? betrakte Treschow som en d?rlig politiker og en elendig administrator av sitt eget departement. Jens Arup Seip har karakterisert ham som ?en mann som av natur var konservativ og dertil selvstendig til det hovmodige?. Biskop Peter Olivarius Bugge (odelstingspresident 181516) sa at han var totalt udugelig som statsr?d. Dette synet blir mer nyansert i T?nnes Sirev?gs bok Niels Treschow. Skolemann med reformprogram det frie Norges f?rste kirkestatsr?d. Ved aktstykker opplyst. Boken ble utgitt av Selskapet for norsk skolehistorie i 1986. Sirev?g tegner et bilde av Treschow som en streng politiker, men likevel en som hadde sans for gode argumenter og forhandlinger.
Filosofen
Filosofien var for Treschow ?En Opdragelse til Menneskelighed i en h?iere Bem?rkelse? og ?En Anvisning til Humanitet?. Han konsentrerte seg s?rlig om tyske rasjonalister og romantikere, og engelsk erfaringsfilosofi. Han ble aldri helt fortrolig med Kants kritiske filosofi. Grunnen var kanskje, som A.H. Winsnes skriver i sin biografi over filosofen, at han aldri kunne forsone seg helt med det noe kalde og f?lelsesl?se som han fant hos Kant. Det ligger nemlig begeistring bak Treschows egne spekulasjoner. Han sa selv en gang at ?Skulde der i mit Foredrag findes noget Nyt eller Paafaldende, saa har jeg ingen Opfindelses-Kunst eller Evne derfor at takke, men den Frimodighed alene, med hvilken jeg ikke skyer at t?nke som jeg f?ler?. Kants fornuftskritikk stred mot Treschows oppfatning av det ?ndeligerotiske elementet i filosofien; det stred mot menneskenaturen.
Treschow var en produktiv forfatter. Sitt mest originale verk ga han ut i 1810: Gives der noget Begrep eller nogen Idee om enslige Ting? Her fremmer han en teori som setter menneskene som enkeltindivider i sentrum. Teorien forenes senere med en empirisk basert utviklingsl?re, som kan sies ? foregripe mer moderne evolusjonsteorier. I verket Lovgivningsprinciper beskriver han en sosialistisk idealstat hvor eneveldet er det endelige m?let.
Treschows siste store verk var Om Gud, Idee- og Sanseverden, samt de f?rste Aabenbaringer i den sidste. Et philosophisk Testament. Her gir han en sammenfatning av sin filosofi i tre bind. Han utdyper sin l?re om Det Ene og enheten, samtidig som han skriver at hver enkelt p? nytt m? oppdage det sanne, for slik kan hver enkelts idé virkeliggj?res.
Niels Treschow d?de i 1833.