Professor Trond Berg Eriksen ved Institutt for kulturstudier og journalist Bj?rn Westlie hevder at genforskningen er en videref?ring av rasehygienen som ble praktisert fra perioden f?r og under siste verdenskrig. Berg Eriksen sier til Gen-i-alt (Bioteknologinemndas tidsskrift) at mye av den samme forskningen som ble drevet under navnet ?rasehygiene?, n? blir drevet under navnet ?genetikk?. ?Hensikten med forskningen er den samme, mens metodene og retorikken er forbedret,? sier han.
Bj?rn Westlie skriver i sin bok Dr?mmen om det perfekte mennesket. Fra arvehygiene til genhygiene (se omtale i dette nummeret) at mulighetene for ? lese genenes tilstand hos fostre ogs? vil kunne brukes til en enda mer raffinert seleksjon av hvem som skal bli f?dt enn det som er tilfellet i dag: ?Selv om det kan fremf?res medisinske, sosiale og ?konomiske argumenter for selektiv abort og annen form for genetisk renselse, vil dette p? sikt f?re til en ny slags arvehygiene.?
Westlie skriver videre at ?det egentlig ikke skjedde noe internasjonalt generaloppgj?r blant arvelighetsforskere etter andre verdenskrig?. Han mener at advarslene om at genetikken og arvelighetsforskningen igjen kan bli misbrukt, tilsynelatende er mange. ?Men saken er jo at de f?rreste av dem som er involvert i genforskningen, er villig til ? diskutere grunnleggende sp?rsm?l ved bruken av genforskningen og hvordan den kan misbrukes,? skriver han.
Hindrer debatt
Jeg tror ikke Berg Eriksens og Westlies argumentasjon fremmer en fruktbar debatt, men snarere hemmer den, sier stipendiat Per Sandberg ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Han etterlyser en mer konstruktiv og mindre polariserende debatt omkring genteknologi og forskning p? gener. Selv er han sivilingeni?r i bioteknologi fra Norges tekniske h?gskole og arbeider i dag med etiske sp?rsm?l omkring genteknologi ved nevnte senter og ved Unigen, Universitetet i Trondheim.
Sandberg mener at sammenlikningen mellom rasehygiene fra f?r siste verdenskrig og dagens genforskning ikke m? trekkes for langt.
Kritikken av genteknologi som viser til rasehygiene og nazisme, drar selv ingen grense mot de ideologier som den trekker paralleller til. N?r Berg Eriksen og Westlie bruker et argument som har s? enorm retorisk kraft, b?r de f?le seg forpliktet til ? trekke en slik grense. De b?r komme p? banen og si hva som er akseptabelt i dagens genetikk og hva som ikke er akseptabelt, sier Sandberg.
Det er viktig at det blir pekt p? historiske erfaringer, men det er en tendens til ? bruke historien til ? skape framtidige skremmebilder uten ? forholde seg til hva som er det reelle problemet i dag.
Sandberg er likevel usikker p? hvor genforskningen kan bringe oss. Vi kan ikke bare sitte i Norge og si at vi ikke ?nsker en kunnskap som vil komme uansett. Vi m? derimot forske p? hva slags regler og lover som kan ledsage den stadig st?rre innsikten i v?re gener.
Sandberg mener at det er moralsk riktig at individer gis retten til ? ha kontroll over sin egen kropp og sin egen forplantning.
Alle m? ha rett til ? velge om de ?nsker ? fjerne et foster med alvorlige sykdommer eller om de ?nsker ? b?re fosteret fram.
De nazistiske forbrytelser
Erkjennelsen av individuelle rettigheter og ansvar har i mange tilfeller kommet som en direkte l?rdom av de nazistiske forbrytelsene. Disse rettighetene er v?rt beste middel til ? forhindre at historien gjentar seg. Berg Eriksens og Westlies kritikk av genteknologi tar ikke tilstrekkelig hensyn til dagens situasjon med desentralisert, individuell frihet til ? bestemme over sin egen kropp og sitt eget avkom. Dette er fundamentalt forskjellig fra den nazistiske ideologien, som var et statlig, sentralisert program som hevet seg over individene.
Sandberg peker imidlertid p? at mange er redd for at de enkeltes individuelle frie valg kan resultere i et samfunn vi ikke ?nsker.
Under et statlig p?tvunget program manglet den enkelte bestemmelsesrett i forhold til kollektivet. Dagens problem er snarere at kollektivet mangler bestemmelsesrett i forhold til den individuelle beslutningstaker, sier han.
P?virkning fra kulturen
Professor Svein Aage Christoffersen ved Det teologiske fakultet er langt p? vei enig med Berg Eriksen og Westlie n?r de hevder at det er en sammenheng mellom rasehygiene og genteknologi.
Det er naivt ? tro at alt er annerledes fordi vi har et system med desentralisert individuell frihet til ? bestemme over egen kropp og eget avkom. Individene blir utsatt for p?virkning fra kulturen i samfunnet og fra helsevesenet, sier Christoffersen.
N?r helsevesenet tilbyr en pasient en gentest, er dette selvf?lgelig en sterk oppfordring til pasienten om ? ta denne testen. Da er det ogs? forventet at denne testen blir fulgt opp i praksis, med abort, sterilisering eller barnl?shet.
Christoffersen mener at det moralske ansvaret kan f?les tyngre ? b?re for den enkelte n?r ogs? en tredjepart blir trukket inn.
Hvis hensynet til ditt eget barn og kommende generasjoner blir brukt som argument, er det vanskelig ? takke nei til et tilbud om gentest p? deg selv og eventuelt p? ditt foster. Dermed er ikke veien lang til at slike tester blir oppfattet som en plikt, sier teologen. Han mener derfor at forskjellen p? tidligere tiders rasehygiene med tvang og v?r tids individuelle frihet ikke er s? stor som mange genetikere hevder.
Det er mange m?ter ? styre en befolkning p?. Det trenger ikke n?dvendigvis ? skje ved tvangstiltak. Ved ? sette folk i en situasjon med valg kan de f?le seg tvunget til ? velge det som er forventet. En slik seleksjon kan blant annet f?re til at handikappede blir sett p? som mindreverdige. Jeg tror ikke den enkelte lege eller forsker har rasehygieniske oppfatninger, men det forhindrer ikke at de kan v?re med p? ? skape et system som kan ha rasehygieniske konsekvenser.
Christoffersen frykter ogs? at en rasehygienisk tankegang kan vokse fram i befolkningen ved innf?ring av stadig st?rre tilbud om gentester.
Systemet kan skape sterk grobunn for og stimulere til en rasehygienisk tankegang. Et rasehygienisk synspunkt er like galt selv om det har st?tte i folket, fastsl?r Christoffersen, som mener at genetikere har en tendens til ? bagatellisere faren for at deres arbeid kan f? slike negative konsekvenser.