Et rettferdig, fungerende og frivillig forsikringssystem er avhengig av at kj?per og selger stort sett har like mye relevant informasjon, sier stipendiat Per Sandberg ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo og Unigen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. I sin doktoravhandling skriver han om problemer forbundet med gen-tester og livsforsikringer. Han mener at det kan v?re problematisk ? forby bruk av opplysninger om en persons arveanlegg i forbindelse med livsforsikringer.
Ved hjelp av gentester vil muligheten til ? forutsi om man vil utvikle kreft og hjertelidelser sannsynligvis bli st?rre. Slike tester vil komme i stort omfang om 1015 ?r, tror Sandberg.
Den norske forsikringsloven sier at forsikringstakeren skal ?av eget tiltak gi opplysninger om s?rlige forhold som de m? forst? er av vesentlig betydning for selskapets vurdering av risikoen?. De som har gjennomf?rt en HIV-test, er derfor pliktig til ? opplyse om dette og om resultatet av testen. Personer med AIDS nektes livsforsikring. Liknende restriksjoner gjelder for bl?dere, organtransplanterte og andre utsatte grupper. Samtidig har Stortinget bestemt at ingen har rett til ? sp?rre om gen-tester er utf?rt eller om resultater av eventuelle unders?kelser.
Likhet for loven
Denne forskjellsbehandlingen kan bare begrunnes med at genetisk informasjon i forbindelse med livsforsikring er vesentlig ulik resultater av HIV-tester og annen type informasjon. Noen slik prinsipiell ulikhet finnes det imidlertid ikke. Vi kan ikke skille mellom ?informasjonspotensialet? fra gentester og andre tester, som er selve kjernebegrepet i regjeringens argumentasjon. Hvis ikke forsikringsselskapene skal ha tillatelse til ? sp?rre etter genetiske tester, b?r de heller ikke ha lov til ? sp?rre om andre tester som sier noe om individets framtidige helse, sier Sandberg.
Han framhever at et sentralt problem innen frivillig forsikring er s?kalt skjev seleksjon: Personer som har kunnskap om h?y risiko, ?nsker ? kj?pe store forsikringer, mens de med kunnskap om lav risiko ?nsker ? kj?pe liten eller ingen forsikring. Om selskapene ikke f?r tilgang til samme informasjon som kj?peren, kan de risikere ? betale ut mer enn de f?r inn fra forsikringstakere.
Han foresl?r at vi b?r se p? en modell som utpr?ves i Nederland. Den sier at for st?rre forsikringssummer enn et visst normalniv?, om lag 750 000 kroner, kan selskapene sp?rre etter eksisterende genetisk informasjon. For sm? forsikringsbel?p har ikke selskapene lov til ? sp?rre etter tilsvarende opplysninger. Slike regler b?r if?lge Sandberg ogs? innf?res for HIV-tester.
Frykten for kreft
Sandberg er ogs? bekymret over hvordan gentester kan p?virke den som f?r vite at de har en viss sjanse for ? utvikle en bestemt arvelig sykdom. Gentester kan gi et bedre grunnlag for ? forebygge utviklingen av sykdommen. Men disse testene kan ogs? f?re til at folk blir un?dvendig bekymret.
For om lag fem prosent av dem som f?r kreft, er det i hovedsak genetiske ?rsaker. For resten av tilfellene er det i dag mer uklart hvor sterkt risikoen for kreft er betinget av ytre faktorer som milj? og livsstil. Sandberg regner med at den store gruppen p? 95 prosent etter hvert vil bli bedre differensiert. Derfor vil det bli mange undergrupper med ulik sykdomsrisiko.
Det er likevel umulig ? gi sikre svar etter en test. Det vil alltid v?re snakk om sannsynligheter for at man vil p?dra seg en sykdom.
T?ff beslutning
I dag antar leger at kvinner som er disponert for brystkreft av hovedsakelig genetiske ?rsaker, har 50 prosent sjanse for ? bli syke f?r de blir 50 ?r. P? livstid er risikoen 85 prosent.
Sandberg understreker at det er viktig med informasjon og tilbud om samtaler i forbindelse med gentester. Pasienten b?r tenke gjennom om hun er interessert i ? vite noe om sjansen for at hun vil utvikle kreft. Hva vil hun gj?re hvis testen viser at faren for brystkreft er stor? Vil hun s?rge for hyppig oppf?lging og brystunders?kelser for ? oppdage kreften p? et tidlig stadium eller vil hun amputere brystene?
Det er viktig ? reflektere over disse sp?rsm?lene, n?r gentester om noen ?r kommer i st?rre omfang. Det er en fordel ? bli vant med problemstillingen f?r du er p? sykehuset og blir tilbudt en slik test. Det kan v?re t?ffe beslutninger ? ta. Noen vil oppleve forutseende tester som et gode, noen som det motsatte. I dag finnes det lite forskning som sier noe om de psykologiske konsekvensene av gentester for den enkelte.
Sandberg understreker at det kan v?re vanskelig for mange ? ta de riktige avgj?relsene ut fra statistisk informasjon.
Hvis du har ti ganger st?rre risiko enn normalt for ? f? en bestemt sykdom, betyr det ikke n?dvendigvis at risikoen er stor for at sykdommen skal sl? ut. Testene i seg selv kan bli relativt billige ? utf?re, men et godt nok veiledningsapparatet kan bli sv?rt dyrt og ressurskrevende.