B?rresen har mang en gang f?tt merke at kritikere av genteknologi har vanskelig for ? skille sak og person.
- Jeg er ingen Frankensteinforsker, sier hun, og presenterer gjerne sitt syn p? genteknologi som et bidrag til den offentlige debatten.
Anne-Lise B?rresen leder DNA-seksjonen ved Avdeling for genetikk p? Det Norske Radiumhospital. Hun har ingen motforestillinger mot genteknologi i behandling av sykdom, tvert imot mener hun at moderne genforskning representerer uante muligheter for ? hjelpe syke og funksjonshemmede. Derimot kan det f? skjebnesvangre konsekvenser dersom vi r?rer ved kj?nnscellene, fordi forandringene i disse g?r i arv til neste generasjon.
- Vi har v?re arveanlegg p? l?n fra v?re forfedre og skal videref?re dem til v?re etterkommere. Vi har ikke rett til ? gripe inn i det uendelig komplekse arvestoffsystemet. Jeg ser ikke hensikten med det heller, for vi kan benytte andre metoder for ? beskytte oss mot alvorlige, genetiske skader, sier hun og nevner kunstig befruktning og fostervannsdiagnostikk.
B?rresen peker p? at hun ikke automatisk snakker om barn med Downs syndrom, men om barn med alvorlige genskader som f?des til et liv i terapi, ofte med store lidelser og d?d i l?pet av f? ?r.
- For meg er det et etisk dilemma b?de overfor barna og deres foreldre ? la dem leve opp. Moderne medisin har satt oss i en helt ny etisk valgsituasjon, for tidligere d?de disse barna under svangerskapet eller rett etter f?dselen.
Den norske genteknologidebatten har sporet av i en diskusjon om Downs syndrom skal v?re et kriterium for abort, mener B?rresen, og minner om at Downs syndrom ikke er et ensartet handikap. Noen med Downs syndrom er s?rdeles velfungerende, med et rikt liv, andre har en s? alvorlig skade at de d?r i tidlig barnealder, ofte etter omfattende og smertefull behandling.
Mangfold beskytter
- For enkeltindividet kan en genfeil v?re d?delig, men for menneskeheten er slike genfeil ogs? en ressurs som sikrer v?r tilpasningsevne i ulike milj?er. Hvis for eksempel jorden en dag blir bestr?let med et lys som gj?r alle brillel?se blinde, ville det v?re en fordel ? ha en ?yeskade som krever briller, forklarer B?rresen.
Hvis vi kun satser p? norsk r?dt fe fordi de er s?rdeles gode melkekyr og har velsmakende kj?tt, mens alle andre fesorter f?r d? ut, st?r vi uten kuer den dagen en sykdom angriper, som denne fesorten ikke er motstandsdyktig overfor.
- Gener forandrer seg kontinuerlig i samspill med milj?et, og disse forandringene kan f?re til b?de d?d og overlevelse for enkeltindividet og menneskeheten, avhengig av milj?et. Slike forandringer er selve dynamikken i evolusjonen, det som driver oss framover. Det var her Hitler tok s? feil. Han ville f? bort d?rlige arveanlegg ved innavl, mens vi i dag vet at vi beskytter oss mot skadede arveanlegg ved ? ?avle ut?.
For vi er alle b?rere av seks-syv ?skjulte? skadede arveanlegg som kan f?re til alvorlige, genetiske sykdommer dersom vi er s? uheldige ? f? barn med en partner som er b?rere av en av de samme genskadene. N?r vi vet at vi alle har 100 000 forskjellige gener, er sannsynligheten for slike sammentreff sm?, og mindre jo mer fremmedartet v?r partners arveanlegg er.
- Men bidrar ikke fostervannsdiagnostikk og kunstig befruktning til en form for utvelgelse av arvestoff som kan redusere arvestoffenes mangfold?
- Jo, men i s? forsvinnende liten grad at det overhodet ikke virker inn p? mangfoldet. N?r 10 000 mennesker d?r i et jordskjelv i Kaukasus, er risikoen langt st?rre for at spesielle arveanlegg som kun denne befolkningsgruppen har, d?r ut. Dinosaurene forsvant fordi deres arveanlegg ikke ga overlevelse under nye milj?betingelser. Svartedauden og folkevandringene f?rte til store endringer i de ber?rte befolkningsgruppenes gensammensetning.
B?rresen er mye mer bekymret for endringer ute i naturen, som naturkatastrofer og utryddelsen av regnskogen med det reservoar av sjeldne dyre- og plantearter som den rommer. Solstormer kan gj?re ufattelig mye mer skade enn sprekker i ozonlaget. Men det betyr ikke at vi ikke skal ta vare p? det vi har, p?peker hun.
Krever solidaritet
Solidaritet med dem som er svakere stilt, er ikke bare en human handling, men sikrer ogs? menneskehetens overlevelse, framholder Anne-Lise B?rresen. P? den m?ten tar vi vare p? en st?rre genmasse enn hvis vi kun ?broiler? fram genene til de individene som er godt tilpasset til dagens milj?.
- Vi m? la dem som trenger mest, ogs? f? mest. Alle kan ikke f? alt eller bli behandlet likt. Vi m? bort fra den likhetstankegangen som gjennomsyrer v?rt samfunn, for vi er ikke like, sier hun.
Derfor h?per B?rresen at det innf?res en statlig ?folkeforsikring?, lik for alle, uansett om man har anlegg for bestemte sykdommer eller ikke. Slik kan samfunnet beskytte seg mot at forsikringsselskapene begynner ? kreve opplysninger om arveanlegg av sine kunder. Faren for at arbeidsgivere forlanger opplysninger om medarbeideres arvestoff, h?per hun blir minimal om kunnskapen n?r fram.
- Arveanlegg opptrer alltid i samspill med et milj?, og vet du ikke nok om personens milj?, vet du ogs? lite om konsekvensene av personens arvestoff. Opplysninger om arveanlegg kan heller ikke avdekke risiko for trafikkskader og andre skader som f?lge av uv?ren framferd, hyppig syke barn og vanskelige familieforhold, som kan v?re langt viktigere i et arbeidsforhold.
Genforskningens kritikere framholder at genkunnskap som er utviklet i de beste hensikter, samtidig gj?r oss ufattelig s?rbare fordi kunnskapen kan misbrukes.
- Finnes det omr?der innenfor genetikken som av den grunn ikke b?r utforskes?
- Jeg mener nei. Vi kan ikke stoppe utviklingen. Mennesket skiller seg fra andre arter ved at vi er kreative. Hvis vi frykter at genkunnskap skal misbrukes i hendene p? totalit?re regimer, m? vi bekjempe skruppell?se maktmennesker og diktaturer, ikke genforskningen. Det samme gjelder andre omr?der som atomteknologi, med kjernekraftverk og masseutryddelsesv?pen. Vi m? ikke begrense forskningen, men bruken av v?r nyvunne kunnskap.
Talskvinne for genterapi
Anne-Lise B?rresen er en sterk talskvinne for utvikling av metoder for genterapi p? kroppsceller. Det kan revolusjonere behandlingen av arvelige sykdommer, kreft og infeksjonssykdommer, uten at genmanipuleringen g?r i arv til pasientens barn. I genterapi skiftes et skadet gen ut med et velfungerende gen eller eventuelt med et ?stimulerende? gen som for eksempel kan ?ke immunforsvaret.
Forel?pig er forskningen ikke kommet langt i utviklingen av slike behandlingsformer. ? utarbeide diagnostiseringsredskap er f?rste etappe, og her blir HUGO-prosjektet et fantastisk verkt?y, mener B?rresen. ?Det humane genom prosjektet? (HUGO) er et stort internasjonalt 澳门葡京手机版app下载, med base i USA, som tar sikte p? ? kartlegge den samlede menneskelige arvemasse. Men B?rresen peker p? at selv om prosjektet vil v?re en utrolig kunnskapskilde til ? forst?, gjenst?r fortsatt sp?rsm?lene: Hva gj?r disse genene? Hva er ?rsaken til at noen av dem ikke fungerer? Og hvordan kan de settes i funksjon igjen? Forholdet kompliseres ytterligere ved at genet hele tiden er i samspill med milj?et, og derfor ikke kan studeres l?srevet fra sine omgivelser.
Samtidig er det overordentlig viktig at kunnskapen fra HUGO-prosjektet styres av helsemyndigheter og gj?res tilgjengelig for helsevesenet, p?peker B?rresen. Det er sv?rt uheldig dersom kommersielle interesser sikrer seg patenter p? noe av kunnskapen og krever enorme royalties av helsevesenet ved bruk. Problemet forsterkes fordi helsevesenet i USA, verdens ledende land p? omr?det, er gjennomkommersialisert. Men B?rresen har ingen innsigelser mot medisinske, bioteknologiske firmaer i og for seg, forutsatt at det er ?penhet, og at myndigheter, forskningsmilj?er og n?ringslivet er i dialog. Bioteknologisk industri kan faktisk hjelpe oss til ? drive forskningen framover p? en mer profesjonell m?te. Hun 澳门葡京手机版app下载er selv n?rt med flere av dem.
Toleranse og respekt
- Hvordan vurderer du kunnskapsniv?et i den offentlige debatten om genteknologi?
- Politikerne har ofte tatt et standpunkt p? forh?nd og vil ikke h?re p? fagfolks opplysninger. Hitlers rasehygiene kaster lange skygger, men v?r forskning er ikke i n?rheten av en slik tankegang. Dessuten er bioteknologi blitt et sekkebegrep som alt mulig samles inn under. Mye av debatten omkring bioteknologi er egentlig en diskusjon om medisinsk teknologi overhodet.
Det er kveld hjemme p? B?rresens bl? kj?kken, og samtalen g?r mot slutten. Da sier hun:
- Vi b?r vise toleranse og respektere hverandres meninger. Genforskere er ikke asosiale individer. Vi er mennesker som alle andre, med v?re egne livserfaringer og verdier, som vi trekker med oss i v?r forskning. Vi er like opptatt av ? bevare det menneskelige mangfoldet for v?re barn som alle andre.
Kreftforskningspris
Professor Anne-Lise B?rresen (48) ble i september tildelt ?rets pris fra Kong Olav Vs kreftforskningsfond. Prisen er p? 500.000 kroner.
B?rresen er internasjonalt kjent for sin forskning innen kreft og genetikk. I 澳门葡京手机版app下载 med kolleger i USA oppsporer hun nye brystkreftgener, og utforsker hvordan de fungerer i kroppen.
B?rresen er utdannet i teknisk biokjemi ved Norges Tekniske H?gskole i Trondheim. I 16 ?r arbeidet hun ved Institutt for medisinsk genetikk ved Universitetet i Oslo. Hun kom til Avdeling for genetikk ved Det Norske Radiumhospital i 1987.