I likhet med Nürnberg-domstolen etter den andre verdenskrig er krigsforbryterdomstolen i Haag en ad-hoc-domstol som kun skal d?mme krigsforbrytere fra krigen i det tidligere Jugoslavia 1991-95. Opprettelsen av denne domstolen har imidlertid f?rt til at det gamle kravet om en fast krigsforbryterdomstol under FN igjen er satt p? dagsorden.
Men hvordan kan vi hevde at visse handlinger utgj?r ?forbrytelser mot menneskeheten?? Og hvordan har det seg at vi kan sette et enkelt menneskes verdighet over s?kalte nasjonale interesser? Slike sp?rm?l opptar den norske filosofen Henrik Syse som nylig har tatt doktorgraden i filosofi ved Universitetet i Oslo over temaet ?Natural Law, Religion, and Rights?.
I sin avhandling, som han har skrevet med et stipend fra Norges forskningsr?ds etikkprogram, hevder Syse at det moderne menneskerettighetsbegrepet er utenkelig uten naturrettstradisjonen. Han beskriver kjernen i naturretten p? f?lgende m?te: ?Det er tanken om at det finnes moralske normer som er hevet over menneskelige viljeshandlinger. Det vil i praksis si at det finnes en mulighet for mennesket, n?r det konfronteres med urett, til ? henvise til normer som ikke er nedfelt i positiv lov?. Positiv lov vil si nedskrevne lover, s?rlig nasjonale lovverk.
Naturretten er en filosofisk tradisjon som g?r tilbake til de gamle grekerne, med Aristoteles som en av flere opphavsmenn. Teorien ble videreutviklet i middelalderen, s?rlig av teologen og filosofen Thomas Aquinas. P? 1600-tallet gjennomg?r naturrettstanken en viktig omforming da blant andre Thomas Hobbes og John Locke innf?rer begrepet om naturlige rettigheter? i den politiske filosofien. Med ideen om naturgitte, individuelle rettigheter var det filosofiske grunnlaget lagt for det vi i dag kjenner som menneskerettighetene.
Syse har selv et religi?st utgangspunkt i sitt syn p? menneskerettighetene: At mennesket har ukrenkelige rettigheter, f?lger av at alle har en lik verdighet fordi alle er skapt i Guds bilde. Men Syse understreker samtidig at verken naturrettstanken eller menneskerettighetene n?dvendigvis forutsetter en slik religi?s begrunnelse.
En underkjent tradisjon i Norge
Syse mener at naturrettstradisjonen, som er en av de viktigste moralfilosofiske tradisjoner i Europa, har v?rt underkjent i det akademiske Norge. Han trekker s?rlig fram det juridiske studium hvor rettspositivismen har st?tt sv?rt sterkt i hele Skandinavia. Innenfor denne retningen hevdes det at det ikke finnes rettslige normer som er hevet over positiv lov. Med dette som utgangspunkt blir det umulig ? forst? menneskerettighetstankens gjennombrudd i v?r tid, hevder Syse.
- Gjennom Norges tilslutning til internasjonale menneskerettighetskonvensjoner kommer likevel naturretten inn, men det er sjelden man reflekterer over hva dette inneb?rer filosofisk sett. Man tar naturretten mer eller mindre for gitt, som noe man ikke spesifiserer. Det er imidlertid denne tradisjonen man har kunnet trekke veksler p? i for eksempel kampen mot slaveriet, i borgerrettskampen i USA p? 1960-tallet og ikke minst n?r man skal ha krigsoppgj?r, som n? i forbindelse med krigen i det tidligere Jugoslavia. Her ender man hele tiden opp med ? si at grusomhetene som er blitt beg?tt, er lovbrudd mot menneskeheten. Det er et begrep som formelig oser av naturrett, hevder Syse.
Den samme mangelen p? interesse finner han ogs? i det teologiske og det filosofiske milj?et.
- Naturretten er p? mange m?ter en teologisk tradisjon, og det finnes ogs? en del norske teologer som har interessert seg for den. Likevel er naturretten i stor grad blitt diskreditert i det norske teologiske milj?et, blant annet som en f?lge av reformasjonen. Innenfor protestantismen er menneskets syndighet og dets manglende ?evne til ? forst? Guds plan med skaperverket sterkt understreket. I tillegg finner man i den norske tradisjonen en generell mistro til b?de verdslig filosofi og katolsk tankegods.
- P? de filosofiske instituttene har interessen for naturrett inntil nylig stort sett bare v?rt av filosofihistorisk art. Her har naturretten, som p? mange m?ter har sine r?tter i middelalderen, blitt sett p? som en tradisjon som ikke er forenlig med en moderne m?te ? tenke moralfilosofi p?, sier Syse.
- Hvis ikke et samfunn greier ? skape mennesker som venner seg til ? ta ansvar for det felles gode, en rettferdig fordeling og de framtidige generasjoner, vil det ikke kunne overleve, sier Henrik Syse. (Foto: St?le Skogstad)
Et historisk brudd?
- Du beskriver overgangen mellom naturretten og l?ren om naturlige rettigheter som ?et av de viktigste og mest dramatiske skifter i den politiske filosofis historie?. Hvorfor det?
- Det er et brudd, men det skjer innenfor? en tradisjon. Det ble reagert kraftig fra naturrettslig og teologisk hold mot tanken om menneskets naturlige rettigheter da den ble introdusert av Hobbes og Locke p? 1600-tallet. Den ble betraktet som en farlig l?re. I middelalderen og i tidlig naturrettstenkning snakket man nemlig om en naturlig rett, dvs. en universell rettsordning, og ikke om rettigheter. Locke inns? imidlertid at den gamle naturrettstenkningen var vanskelig ? f? til ? passe inn i det moderne pluralistiske samfunnet i Europa etter reformasjonen, religionskrigene og den moderne humanismens inntog, sier Syse.
Men allerede p? 1300-tallet skjedde det et skifte i selve tenkningen, innledet av den engelske teologen William av Ockham. Istedenfor ? forklare den moralske orden som et resultat av Guds fornuft, framhevet Ockham Guds vilje. Han hevdet ogs? at enkeltmenneskets? vilje er det grunnleggende i den menneskelige moralske og politiske sf?re. I hundre?rene som f?lger svekkes den gamle naturrettstenkningen. Den blir ikke lenger i stand til ? fungere som en enhetlig begrunnelse i ?et europeisk moralsk rom? hvor man betoner enkeltmenneskets vilje, og hvor man setter individualitet over det kollektive.
- Da opptrer naturrettstanken i en ny form, som en slags syntese, hvor hvert enkeltmenneske gis rettigheter. Men den opprinnelige tanken om at det finnes en rett som er overordnet positiv lov, overlever, sier Syse.
Det er naturrettstradisjonen man har kunnet trekke veksler p? i kampen mot slaveriet. (Bilde fra Det Kongelige Bibliotek, K?benhavn)
Rettighetstenkningens begrensning
- Naturretten opererer med tanken om et felles gode som er overordnet individet. P? hvilken m?te kan denne tradisjonen v?re relevant for eksempel i forhold til dagens globale milj?problemer?
- Her kan man si at naturrettstanken i sin opprinnelige utforming skiller seg fra den moderne rettighetstenkningen. Menneskerettighetstenkningen er en viktig form for tenkning n?r det gjelder ? sikre menneskeverd. Men det ligger en begrensning i den nettopp fordi den ikke er i stand til ? ta inn over seg begreper om det felles gode (?the common good?) og ikke minst ansvaret for de framtidige generasjoner. I rettighetstenkningen blir konstruksjoner som landegrenser viktige, og eiendomsretten er s? h?yt prioritert at den er hevet over n?d og behov hos verdens fattige. Og det er kanskje her den st?rste utfordringen for den rike del av verden ligger: jo rikere man blir, jo mer velutdannet man blir, jo flere muligheter man f?r, desto snevrere, mer selvopptatt og mindre i stand til ? gripe et st?rre ansvar blir man.
Her kan vi ha mye ? l?re av helhetstenkningen i naturretten, tror Syse.
- Men da er det viktig ? forst? hva som er en av naturrettens forutsetninger, nemlig en dydsetisk? tenkning. Og i dette ligger min bekymring om det liberale demokrati. Jeg er en stor forkjemper for det liberale demokrati - det har vist seg langt mer levedyktig enn samtlige ideologiske konstruksjoner som det er blitt stilt overfor i v?rt ?rhundre - men hva er det som skjer med menneskene i et liberalt demokrati? Hvis ikke et samfunn greier ? skape gode mennesker, mennesker som venner? seg til ? ta ansvar for det felles gode, en rettferdig fordeling og de framtidige generasjoner, s? vil det ikke kunne overleve. Jeg er bekymret fordi jeg ser at den moralske debatten i v?rt samfunn langt p? vei har brutt sammen, og her m? rettighetstenkningen ta sin del av skylden, framholder Syse.
Syse ser i verdikonservatismen en parallell til naturrettstradisjonen. Begge st?r i et motsetningsforhold til liberalismen, og som verdikonservativ er han opptatt av hva som skjer med et samfunn der verdier og karakterdannelse ikke lenger spiller noen rolle.
- I dagens samfunn snakker man ikke lenger s? mye om moral, men mest om rettigheter. I mediene ser man stadig oftere at folk lar v?re ? forsvare sine handlinger og ytringer moralsk. De forsvarer seg kun ved ? vise til at dehar en rettighet. Ytringsfrihet er viktig, men den m? ikke overta for moralen! Man m? huske p? hva rettigheter egentlig er. Rettigheter dreier seg ikke om dype moralske anliggender, de skal rett og slett sikre at et pluralistisk samfunn fungerer uten at enkeltmenneskets verdighet tr?kkes p?. De sier i seg selv ikke noe om hva et godt liv er, understreker Syse.
Utfordre v?r m?te ? tenke p?
- I lys av den moralske debatten som har brutt sammen: Hvilken samfunnsrolle b?r filosofene spille?
- I konkrete politiske saker har ikke filosofenes meninger noen st?rre kraft enn andre menneskers. Men n?r det gjelder ? legge en del premisser for samfunnsdebatten, ? ruske opp i folks tankemaskineri og ? se ting fra et litt annet perspektiv, tror jeg filosofene kan spille en rolle. En filosof skal ikke drive med synsing om detaljer, men f?rst og fremst utfordre v?r m?te ? tenke p?.
Syse kan fortelle at han reiser mye rundt og foreleser og snakker med folk i menigheter, ungdomslokaler og p? skoler om moralske problemstillinger. Hvis han ikke gjorde det, ville han svikte sin rolle som fagfilosof, mener han.
- Visse franske og tyske filosofer tok for noen ?r tilbake stilling til fordel for Bosnia og for en internasjonal intervensjon i krigen? Er dette et eksempel p? en konstruktiv rolle for filosofer?
- Det mener jeg s? absolutt at det kan v?re. Disse filosofene framst?r som en parallell til teologen Dietrich Bonhoeffer i 30-tallets Tyskland. Mens det enn? var mulig, men som en av altfor f?, ropte han ut om det som skjedde med j?dene. Og det er dette moralske motet som filosofene b?r framvise, men som de ogs? kan gj?re p? et langt mer dagligdags plan.
Tanken om en fast krigsforbryterdomstol i Haag m?ter hard motstand. Prinsippet om at man skal kunne d?mmes av en internasjonal domstol for forbrytelser utf?rt i en nasjons tjeneste, er en uhyrlig tanke for mange regjeringer, men den er i pakt med naturrettstradisjonen. Syse ser ogs? arbeidet for et totalforbud mot antipersonellminer som en utl?per av denne tradisjonen.
Den norske regjeringen st?tter helhjertet begge disse initiativene. Kanskje kan Henrik Syses doktoravhandling bidra til ? ?ke erkjennelsen av at Norges store engasjement verden over i kampen for menneskerettighetene, har sine r?tter i naturrettstradisjonen fra de gamle grekerne.