Det sier Ingunn Moser, sosiolog og forsker ved Senter for teknologi og menneskelige verdier ved Universitetet i Oslo. Hun har fordypet seg i teknologiutviklingen i den industrialiserte verden for ? forst? sammenhengen mellom milj?kriser, utviklingskriser og v?r vitenskapelige og teknologiske utvikling. Resultatet s? langt er en antologi om v?r tids teknologiske satsnings- og vekstomr?de, bioteknologi. Biopolitics. Feminist and Ecological Perspectives on Biotechnology er tittelen p? antologien som samler bidrag fra alle verdensdeler til en kritikk av bioteknologien.
Bioteknologi er all teknologi som benytter mikroorganismer, plante-, dyre- og menneskeceller. Genteknologien, som handler om ? isolere og bruke arvestoffet, genene, i nye sammenhenger, er grunnlaget for, og drivkraften i, den moderne bioteknologien. Bioteknologi presenteres stadig oftere som et effektivt redskap, ikke bare i kampen mot sykdommer, men i en rekke av de utviklingskriser verden st?r overfor: sult, forurensning og biologisk enfold.
- Debatten i Norge om bioteknologi gir inntrykk av at striden st?r mellom de rasjonelle forskerne p? den ene siden og de irrasjonelle, f?lelsesstyrte kritikerne p? den andre siden. Diskusjonen mangler helt en problematisering av v?re forskjellige kunnskapsforst?elser. M?let med antologien er nettopp ? bringe dette underliggende perspektivet inn i debatten: Hvilke forst?elsesrammer arbeider vi ut fra; hva er v?rt syn p? kunnskap, natur og forholdet mellom kunnskap og natur? sp?r Moser.
Antologien som kommer p? Zed Press til v?ren, er resultatet av et 澳门葡京手机版app下载sprosjekt ved Universitetet i Oslo mellom Senter for kvinneforskning, Senter for utvikling og milj? og Senter for teknologi og menneskelige verdier. Disse milj?ene ?nsket ? opparbeide et felt for kritiske studier av bioteknologi.
Gener eller komplekst samspill
- I det bioteknologiske dr?mmebildet er genene alle tings ?rsak. DNA er kommandosentral og kontrollinstans, genene er kode og n?kkel til liv - som vi kan omkode, ?redigere?, p? samme m?te som tekst i en datamaskin. Det er en type biologisk determinisme som videref?rer den mekanistiske vitenskapstradisjonen. Bioteknologien er dominert av et slikt syn, men det finnes alternative og mer komplekse forst?elsesmodeller i biologien, sier Moser.
Noen biologer ser genene som informasjon som m? gjennomg? avansert tolkning p? mange niv?er. Informasjonen er ikke entydig, og kan misforst?s. If?lge denne tankegangen skjer det ingen sentralstyring fra gen til protein og egenskap, men derimot et innviklet samspill i cellene.
Andre ?kologisk orienterte biologer ser genetisk arv og milj? som deler av en helhet. Gener kan gi disposisjon for noe, men er bare én av flere ?rsaker.
- I dag fokuseres det sterkt p? at visse typer kreft er arvelig, for eksempel brystkreft. Ved hjelp av genetisk testing kan kvinner f? fastsl?tt om de har en disposisjon for slik kreft. I USA, der én av ni kvinner f?r brystkreft, har det f?rt til en diskusjon om kvinner med ?kreftgener? forebyggende b?r operere bort brystene. Man ser helt bort fra de mange andre faktorer som avgj?r om kreft utvikles; forurensning, livsstil, psykisk stress, kosthold og s? videre. Et interessant faktum som at kreft omtrent ikke forekommer i Japan, blir fullstendig overskygget av fokuseringen p? genene, sier Ingunn Moser.
Biologisk enfold og risiko
Det er ogs? biologer som angriper det skillet som er blitt konstruert mellom normale og unormale eller ?defekte? gener. De ?defekte? genene kan ses som en del av evolusjonens sikkerhetsventiler. Under endrete forhold kan de tre i funksjon. De gj?r oss rustet til en (usikker) fremtid. Ved ? fjerne dem kan vi komme til ? bryte ned stabiliteten, innsnevre det biologiske mangfold og gj?re organismer mer utsatte i den evolusjon?re prosessen.
- Kanskje er det det biologiske enfoldet som er den st?rste risikoen i forhold til genteknologi i jordbruk og matproduksjon? Risikodebatten begrenser seg imidlertid til diskusjoner av tilsetning av enkeltgener i nye organismer - i tomater, julegleder osv.
I bioteknologien mener man ? kunne identifisere risiko etter noen ?rs utpr?ving av et nytt produkt i et ?kologisk system. ?kologene sier derimot at vi m? ha s? store tids og romperspektiver for ? forutsi risiko at det blir umulig. Det biologiske system kan t?le noks? mye press i lang tid, og s? plutselig bryte sammen. Det er umulig ? skaffe seg erfaring som kan gi grunnlag for ? forutsi slike virkninger. Den evolusjon?re tidshorisont er ikke v?r tidshorisont.
- Risikomodellene som brukes innen bioteknologi, er basert p? addisjon: Hvis vi kjenner egenskapene til hvert gen, kan vi addere virkningene n?r vi flytter gener. Problemet er at vi vet ingenting om hvordan gener reagerer i en annen sammenheng, sier Ingunn Moser.
- Mangler den moderne bioteknologien ydmykhet?
- Ja. Selv om det selvsagt ikke gjelder alle forskere, ligger det en enorm tillit til v?r evne til ? kontrollere og beherske, en dr?m om kontroll og sikkerhet, kanskje, i selve det prosjektet som g?r ut p? ? ville forbedre naturen p? denne m?ten. Det henger ogs? sammen med at vitenskapen er basert dels p? spesialisering og dels p? reduksjonisme. Elementer tas ut av sin sammenheng, avgrenses fra naturen og unders?kes isolert. Samspillet som foreg?r i naturen, blir ignorert, forenklingene tar overh?nd.
Ingunn Moser mener de enkle modellene aksepteres fordi de ofte virker i kontrollerbare eksperimentelle sammenhenger. Dessuten tror hun den moderne bioteknologien har behov for ? gi inntrykk av kontroll.
- Vi har basert hele v?r teknologiske utvikling p? at den skal gi oss en trygghet. Med andre ord skaper forenklingene en trygghet v?r kultur har investert enormt i. Vi har jo ingen andre guder eller ideologier igjen, sier hun.
Bioteknologisk tenkepause
Fra den bioteknologiske forskningsfronten kan man melde om griser som f?r satt inn menneskegener som skal gj?re grisenes hjerter bedre egnet til hjertetransplantasjon for mennesker; mus som f?r endret arveanleggene slik at de utvikler kreft og derved blir interessante fors?ksdyr i kreftforskningen; tomater og or som f?r gener fra ishavsflyndre slik at de skal kunne vokse lenger mot nord uten ? f? frostskader; kuer som er genmanipulert slik at de gir mer ?menneskelig? melk, til produksjon av morsmelkserstatning...
- Jeg vil slutte meg til dem som g?r inn for en tenkepause, et moratorium, innen moderne bioteknologi. I USA har et forskerfellesskap, The Union of Concerned Scientists in Washington D.C., tatt til orde for et moratorium. De mener man vet altfor lite om risiko ved utsetting og bruk av genmanipulerte organismer. Et nettverk av forskere og aktivister fra den tredje verden, med base p? Filippinene, st?tter dette moratoriet. Tradisjonell bioteknologi, som foredling i jordbruk og dyreavl, er derimot ikke problematisk p? samme m?ten. Den bryter verken artsgrenser eller tidshorisonter innen evolusjonen.
Ingunn Moser mener at de problemene som moderne bioteknologi er tenkt som l?sning p?, m? l?ses p? alternative m?ter. Som eksempel bruker hun forestillingen om at bioteknologi kan l?se sultproblemet i verden:
- Det forutsetter at bioteknologiske produkter som genmanipulert, n?ringsberiket mat skal komme de sultende til gode. Men hva skjer? En forsvinnende liten andel av den bioteknologiske forskningen dreier seg om n?ringsinnhold. Det er de store fr?- og plantevernmiddelprodusentene som har kapital til ? satse p? bioteknologisk forskning. Det avgj?r hva det blir forsket p? og hvilke produkter som blir utviklet. Den merproduksjon av mat bioteknologisk jordbruk eventuelt gir, g?r ikke til de fattige, men til det rike nord. Dessuten bruker de nordlige landene bioteknologien til ? frigj?re seg fra import fra s?r ved ? fremstille kunstige erstatninger for produkter fra tropene, for eksempel vanilje, s?tningsstoffer og palmeolje.
- Er uavhengig og objektiv viten en illusjon?
- Kunnskapen er ikke uavhengig av det samfunnet den produseres i, ingen forskning foreg?r i rom hvor de sosiale og politiske tyngdekreftene er opphevet. Historie, kultur og sosiale relasjoner former sp?rsm?lene og delvis svarene fordi det bestemmer hvor vi leter og hva vi leter etter. Men det betyr ikke at kunnskapen er ugyldig, eller at alt er relativt. Jeg oppfatter objektivitet som det ? kunne redegj?re for sitt utgangspunkt; s?ke viten, men med en bevissthet om sitt eget st?sted, sine forutsetninger og de begrensninger disse legger p? hva og hvordan vi ?ser?.
- Jeg mener jo ikke at hele bioteknologien m? forkastes som ugyldig, som bare makt og profittinteresser. Det er aldri s? enkelt. Vitenskap og teknologi er ikke bare redskaper for makt, slik en del av kritikken p? 70-tallet fremstilte det. Men de er samtidig heller ikke ?uskyldige?, hinsides politikk og etikk.
- De siste ti ?rene har vi f?tt en rekke etiske komiteer og instanser som skal sikre at vitenskap og teknologi holder en akseptabel etisk standard. Er ikke det en god utvikling?
- Nei. P? mange m?ter bidrar yrkesetikerne til ? frita oss forskere for ansvar. Etikken m? inn der kunnskapen blir produsert. I l?pet av 80- og 90-tallet er etikk blitt det nye trylleformularet for en forsknings- og teknologipolitikk som sliter for ? legitimere sin autoritet mot en bakgrunn av kriser og sammenbrudd i natur og samfunn. Samtidig med at de kritiske tradisjonene fra 70-tallet stilnet, er sp?rsm?l om det politiske innholdet i vitenskap og teknologi marginalisert og individualisert til sp?rsm?l om etikk - som profesjonelle etikere skal l?se for oss. Men n?r samfunnet, verden, dagliglivet blir stadig mer forskningsbasert, ikke minst politikken, er det et sp?rsm?l om vi kan basere oss p? politisk eller etisk styring av forskningen ?utenfra?. Det er viktig ? sette grenser, men like viktig ? ansvarliggj?re forskningen innenfra.
Tverrfaglig 澳门葡京手机版app下载 viktig
Etisk kunnskap som kultur og politikk ang?r oss alle. Ingunn Moser mener derfor det er n?dvendig ? integrere teknologi- og vitenskapshistorie i studiene. 澳门葡京手机版app下载 om forskning m? inn i undervisningen.
- Min egen erfaring sier meg at det er viktig og spennende ? arbeide med studenter. Studentene er ?pne og vil gjerne diskutere over faggrensene. De etterlyser en forst?elsesramme for ? tenke etikk. De har en slags uro og bekymring. Jeg tror p? tverrfaglig kontakt og utveksling om disse sp?rsm?lene. Tverrfaglig 澳门葡京手机版app下载 er ikke p? moten for tiden, men jeg tror den eneste veien ? g? er ? bryte ned grensene mellom disiplinene. Vi m? l?res opp til ? se fagene v?re i sammenheng, sier Ingunn Moser.