Etisk s?kelys p? politimetoder

Han mistenkes for et bestialsk seksualmord p? ei lita jente. Under avh?rene oppdager politiet et nummer p? h?nden hans. En tragisk fortid som en av f? overlevende fra en konsentrasjonsleir under andre verdenskrig, rulles opp. Avh?ret tar en ny vending.

En av avh?rerne kler seg om i et mer milit?rt antrekk f?r han kommer tilbake til avh?rsrommet. Han verken sier eller gj?r noe, bare spaserer fram og tilbake i rommet. Fram og tilbake. Ti minutter senere tilst?r mannen drapet p? den lille jenta.

Denne episoden skjedde i Australia noen ?r tilbake, og da det ble offentlig kjent, skapte det stor debatt om politiets yrkesetikk. Her i Norge vil vi aller helst tro at den eneste yrkesgruppen som har lov til ? bruke fysisk makt, ikke utnytter denne ?rettigheten?.

- Dette er en noks? naiv holdning, men den kan v?re med p? ? forklare at offentlige moral- og etikkdebatter om politiets arbeidsmetoder n?rmest er frav?rende. Hvilke framgangsm?ter politiet bruker, burde i mye st?rre grad diskuteres offentlig, sier stipendiat Vidar Halvorsen som er tilknyttet Norges forskningsr?ds etikkprogram og n? n?rmer seg avslutningen p? sin doktorgrad.

N?r er politiets bruk av fysisk makt egentlig moralsk forsvarlig, og p? hvilken m?te b?r politiet ut?ve sin makt? Halvorsens doktorgradsavhandling er en av de f? forskningsprosjekter i Norge som tar opp etiske sider ved den makten politiet har. Han skal etter planen tilbake til sin stilling som planlegger ved Politih?gskolen etter ? ha tatt doktorgraden.

De ?usynlige? arbeidsmetodene

For tiden diskuteres bruk av mer utradisjonelle framgangsm?ter som telefon- og romavlytting, infiltrasjon eller provokasjon. Et metodeutvalg oppnevnt av Justisdepartementet la i mars fram en innstilling der det blant annet ble foresl?tt ? ?pne for at politiet skal kunne avlytte telefonen til dem som blir oppringt av en kriminell. Utvalget mener dessuten at romavlytting, ogs? p? offentlige steder, b?r v?re et middel politiet kan ta i bruk i kampen mot grov kriminalitet.

- Jeg er ikke overrasket over at metodeutvalget kom fram til slike konklusjoner. Utvalget er etter min mening skjevt sammensatt, noe som har f?rt til at de etiske og moralske sidene ved slike hjemler ikke er kommet godt nok fram.

Utvalget har best?tt av representanter fra Kripos, Overv?kningspolitiet, Justisdepartementet, Oslo politikammer og den sentrale p?talemyndighet.

Halvorsen mener politiets argumenter om at bruk av slike metoder vil f?re til en nedgang i kriminaliteten, ikke holder m?l. Den amerikanske sosiologen Gary Marx oppsummerer sentrale forskningsfunn i sin bok Undercover, og hevder at det ikke er s? mye ? hente ved ? bruke slike metoder.

- Tidligere politiforskning viser at det arbeidet ordenstjenesten gj?r, har st?rst samfunnsmessig betydning. N?r en person klager p? festbr?k fra naboleiligheten, er det viktig at politiet kommer raskt og rydder opp.

Erfaringer fra New York kan tyde p? at ordenstjenestens virksomhet ogs? kan ha betydning for omfanget av mer alvorlig kriminalitet. Men her er det litt tidlig ? si noe mer bastant f?r forskerne har f?tt sett n?rmere p? sp?rsm?let.

- Er romavlytting en etisk forsvarlig metode ? bruke?

- Det er et avvik fra den ?pne politivirksomheten som trenger en s?rlig tungtveiende begrunnelse. Politiet b?r ha tillit i samfunnet for ? utf?re jobben sin, men ved ?kt bruk av slike ?usynlige? metoder kan folk bli mer mistenksomme og utrygge p? hvem sitt ?rend politiet egentlig g?r.

Halvorsen har sett p? hva som skjer i politiets egne rekker n?r framgangsm?ter som avlytting, infiltrasjon eller provokasjon brukes. I USA benytter politiet slike drastiske metoder mot sine egne for ? f? bukt med blant annet korrupsjon. Her verver interngruppen i politiet rekrutter for ? f? dem til ? v?re informanter.

- Min hypotese er at amerikanske politifolk opplever en ?kt mistillit, utrygghet og mistenksomhet p? arbeidsplassen, noe man ogs? kan risikere i det norske samfunnet. Det er forst?elig at folk ?nsker en effektiv bekjempelse av grov kriminalitet, men hvor langt er man villig til ? g? for ? oppn? dette? Lund-kommisjonens rapport viser tydelig at utradisjonelle metoder vil kunne misbrukes ogs? i Norge.

Et kriminalpolitisk dilemma

Halvorsen er likevel ikke entydig imot at politiet skal kunne f? bruke utradisjonelle metoder.

- Ved ? si nei til visse metoder vil en del kriminalitet vanskelig kunne etterforskes. Organisert kriminalitet og lovbrudd innenfor ?konomi, narkotika eller MC-klubber, er vanskelig ? etterforske ved hjelp av tradisjonelle metoder. Det er et kriminalpolitisk rettferdighetshensyn som taler for ?kt bruk av ekstraordin?re metoder. Det finnes utradisjonelle arbeidsm?ter som i dag er lovlige, men mangelfullt rettslig regulert, for eksempel infiltrasjon og bruk av informanter i rollen som provokat?rer.

Halvorsen mener at dette er et kriminalpolitisk dilemma som i mye st?rre grad b?r dr?ftes offentlig. Hvordan politiet arbeider, er med p? ? forme det samfunnet vi lever i. I andre land diskuteres de etiske og moralske dilemmaene med politiets fysiske maktbruk.

- Hva er betingelsene for ? bruke slike metoder, og hvilke arbeidsm?ter er det snakk om? Det vil v?re helt sentrale sp?rsm?l ? diskutere.

- Hvor alvorlig skal et lovbrudd v?re f?r politiet b?r kunne ta i bruk utradisjonelle metoder?

- Et eksempel kan v?re overgrep beg?tt av pedofile, et omr?de hvor mange vil v?re enige i bruk av mer drastiske arbeidsmetoder. I eksemplet fra Australia dreide det seg om et pedofilt overgrep. Man kan finne argumenter som taler for at politiets framgangsm?te i denne ekstreme saken var legitim, fordi det handlet om en sv?rt alvorlig forbrytelse. Generelt er det grunn til ? tro at tilbakefallsprosenten for pedofile overgrep er h?yere enn ved ?vanlige? drap, sier Halvorsen.

Den farlige biljakten

Det er en betydelig makt politiet forvalter. Hvilke midler som er legitimt ? bruke i de forskjellige situasjonene, varierer og vurderes av den enkelte polititjenestemann. Statistikk fra utlandet viser at biljakt er blant de mest farlige maktmidlene politiet har i dag. Her setter tjenestemennene b?de seg selv, den kriminelle og publikum i fare.

- I Norge er biljakt av mange ikke sett p? som noe maktmiddel, og vi har ikke hatt noen forskning p? dette feltet, i motsetning til for eksempel i USA. 澳门葡京手机版app下载 fra andre land viser at adrenalinet hos polititjenestemenn kan bli h?yt etter en biljakt. Da oppst?r det lettere situasjoner hvor overtramp kan skje. Jeg mener biljakt er s? farlig at den burde v?re en del av v?peninstruksen som politiet har.

Uforsvarlig bruk av hester

For noen ?r siden var oslopolitiets bruk av hester mot demonstranter et omdiskutert tema. Ved en demonstrasjon utenfor en Go-Go-bar ble en hest brukt for ? splitte mengden. En av demonstrantene ble stygt kvestet og fikk varige men etter episoden. Den kvinnelige rytteren og hennes overordnede ble likevel frikjent i retten.

- ? ri en hest inn i en folkemengde, ligger helt klart p? grensen av hva som er etisk forsvarlig. Jeg finner den strafferettslige frifinnelsen av polititjenestekvinnen rimelig ettersom hun ikke gjorde annet enn ? ut?ve fysisk makt p? en m?te som var autorisert av politikammerets dav?rende ledelse. Det er den politioperative praksisen som er kritikkverdig. N?r man har sluttet ? bruke hester i USA, m? man kunne gj?re det i Norge ogs?.

- Her i landet opplever vi sjelden at politiet blir d?mt for det mange oppfatter som grove overtramp eller politivold. Er politiet en beskyttet gruppe i rettsvesenet?

- Politiet er underlagt et nasjonalt lovverk og har sin politiinstruks som m? f?lges. Denne er sv?rt generelt utformet og henviser politibetjentene til ? bruke sin egen d?mmekraft i ulike situasjoner. S? lenge betjentene ikke g?r ut over dommernes forst?else av regelverket, vil de ikke ha forbrutt seg mot noen lov og kan vanskelig d?mmes.

Legitim politivold

Skal det v?re mulig for politiet i ekstreme situasjoner ? kunne bruke vold for ? f? fram sannheten i en sak? I Israel ble det nylig vedtatt en lov som ga politiet tillatelse til ? bruke vold for ? tvinge eller provosere fram tilst?elser. Her til lands kom det straks reaksjoner.

-Hvor g?r grensen mellom fysisk bruk av makt og vold?

- I hovedsak dreier det seg om folks intensjoner. Vold er ment ? skulle skade, og n?r politiet ut?ver vold, blir det en uautorisert avstraffelse. Politiet gir den kriminelle den straffen de mener han fortjener, noe som slett ikke er deres oppgave ? vurdere. Politiet trenger en etisk avklaring av hvilke metoder som er forsvarlig ? bruke i forskjellige situasjoner. Innad i politiorganisasjonene er man sv?rt interessert i disse sp?rsm?lene.

I 1992 ble etikk et eget fag ved Politih?gskolen i Norge. Men selv om dette er et skritt i riktig retning, mener Halvorsen at moral ikke kan l?res ved ? sende folk p? etikkurs. - De aller fleste av oss, politifolk inkludert, er allerede involvert i en moralsk praksis. Det etikken kan bidra med, er ? gi politiet kunnskaper som gj?r dem i stand til ? diskutere og reflektere over disse dilemmaene.

Politiet har hevdet at det har v?rt en nedgang i politivold i Norge de senere ?rene, noe Halvorsen tror de har rett i.

- Synet p? hva som er vold, har endret seg og politiets arbeid i takt med dette. Vi har f?tt en st?rre grad av profesjonalisering av politiet. Det har ogs? v?rt med p? ? dempe volden. 澳门葡京手机版app下载 fra USA kan tyde p? at bruk av s?kalte tredjegradsforh?r, der vold tidligere ble tatt i bruk for ? tvinge folk til ? tilst?, n? i st?rre grad er erstattet med ?triksing?, bl?ff og andre mer raffinerte teknikker. Men disse metodene kan ogs? v?re etisk vanskelig ? forsvare.

- Vil det ikke v?re en l?sning ? stramme inn instruksene til politiet slik at man slipper forskjellsbehandling og politivold?

- Jeg har ikke tro p? en maskinjus der reglene som lages, skal f?lge en logisk slutningsrekke. Politiet m? n?dvendigvis ha generelle regler for ? kunne gj?re en god jobb, og akkurat derfor er det skj?nnet de ut?ver s? viktig ? f? diskutert, sier Vidar Halvorsen.