Det er Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) og tilsvarende komité for samfunnsfag og humaniora (NESH) som har inng?tt et 澳门葡京手机版app下载 om ? unders?ke uredelig og diskutabel forskning ved universitetene i Norge. Unders?kelsen konsentrerer seg om de to komiteenes fagomr?der, og resultatene vil presenteres i april.
De som st?r bak unders?kelsen, er: Matthias Kaiser, sekretariatsleder i NENT, Dag Elgesem, sekretariatsleder i NESH, og Kjetil K. J?sund, forskningsassistent.
Mens Norges forskningsr?d omtaler b?de alvorlige og mindre alvorlige brudd p? forskningsetiske regler som ?uredelige? (se side 27), har de to forskningsetiske komiteene valgt ? bruke betegnelsen ?uredelig og diskutabel forskningspraksis? i sin unders?kelse.
Tragisk uredelighetssak: Paul Kammerer (bildet) var en ?sterriksk biolog som fors?kte ? bevise riktigheten av Lamarcks utviklingsteori. If?lge teorien kan egenskaper som er ervervet gjennom et livsl?p, g? i arv. Seks uker etter at tidsskriftet ?Nature? offentliggjorde funn som viste at bevismateriale fra Kammerers eksperimenter var manipulert, tok han sitt eget liv (i 1926). Av mange ble dette tolket som en innr?mmelse av at han selv hadde st?tt for fabrikasjon av bevismateriale. Det fins alternative tolkninger.
- Hva er forskjellen p? uredelig og diskutabel forskning?
Elgesem: - N?r vi snakker om uredelig forskning, spiller forskerens sinnelag og hensikt en avgj?rende rolle. I uredelig forskning presenterer man noe under falske forutsetninger, med en intensjon om ? bedra. Det er ogs? viktig om det er en ondsinnet handling eller ikke. Plagierer man en artikkel, er det en ondsinnet handling som utnytter en annens arbeid. Men det er noe helt annet ? oppf?re en medarbeider som ?resforfatter p? en artikkel, for eksempel en person som har skaffet midler til et forskningsprosjekt. Dette er diskutabel praksis, men ikke uredelighet.
- Kan man egentlig trekke klare grenser mellom ulike typer brudd p? akseptert forskningsetikk?
J?sund: - Det er mange glidende overganger her. I USA brukes gjerne ?fraud? (bedrageri) om de groveste formene, for eksempel forfalskning og fabrikkering av datamateriale. Men det kan ha v?rt en bevisst vilje til ? bedra bak det som ikke oppfattes som grovt uredelige handlinger, som n?r en forsker gj?r selektiv bruk av data. Det er gjerne tilsiktet n?r man holder tilbake data som motsier ens egne eksperimenter. Men data kan ogs? v?re holdt utenfor fordi man tror at de ikke er relevante, og da er det ikke tilsiktet bedrageri. De glidende overgangene gj?r det meget problematisk ? etterforske saker og avgj?re hvorvidt det har v?rt en bevisst hensikt om ? bedra eller ikke. De to f?rste ?rene det eksisterte, p?viste Udvalget Vedr?rende Videnskabelig Uredelighed (UVVU) i Danmark, uredelighet i to av 20 anmeldte saker.
- Man kan tro at det er jukset i forskning uten at det n?dvendigvis er det. Noe helt annet enn en bevisst intensjon om ? bedra, kan ligge bak: for eksempel slurv eller d?rlig arbeid.
- I USA har man debattert mye hvordan uredelighet b?r defineres. Skal for eksempel grov uaktsomhet i forbindelse med forskning regnes som uredelighet? If?lge en dansk definisjon m? grovt uaktsomme handlinger sl?s ned p?. Men 99 prosent av debattantene i USA mener at intensjon om ? bedra er det avgj?rende kriteriet for om en handling skal regnes som uredelig. Det er et viktig skille mellom uredelige handlinger og feil og bommerter. Regelverk omkring uredelighet skal ikke dreie seg om feil.
- Et litt overraskende funn i unders?kelsen i medisinske forskningsmilj?er (se side 25), var at unge forskere ikke skilte seg vesentlig fra eldre forskere n?r det gjaldt kjennskap til uredelighet. Det kan kanskje v?re et tegn p? et hardere konkurranseklima blant dagens forskere?
Kaiser: - La oss ikke glemme at det er en subjektiv side med i dette, uansett om det dreier seg om unge eller eldre forskere. Det kan v?re forskjell p? hvordan man selv opplever utviklingen i forskersamfunnet og hva som i realiteten har forandret seg. I en artikkel om hemmeligholdelse i vitenskap pr?vde jeg ? finne ut hva vi vet om utviklingen av konkurranseklimaet i forskningsmilj?er. I visse milj?er, i bioteknologi for eksempel, f?r du h?re at det er blitt s? mye verre de siste ti ?rene: at alle sitter p? sine data og at mye holdes hemmelig. Unders?kelsene man har hatt, tyder ikke p? s? store endringer. For eksempel har man sett p? m?ten forskere har svart p? henvendelser om ? oversende visse cellekulturer til andre forskere. Det viser seg at de ikke er blitt merkbart mindre villige til ? gj?re dette, men at det er forskjell p? hva forskere mener andre gj?r og hva de selv gj?r. Det er ikke alltid forskerens opplevelse stemmer godt overens med den faktiske utviklingen i forskningspraksis. Vi m? v?re klar over det, uten ? benekte at det er skjedd forandringer.
J?sund: - Innen biologien, et fag som har en del til felles med medisin n?r det gjelder krav til publisering av vitenskapelige artikler, er det noen som tviler p? om publiseringspress er en god nok forklaring p? uredelighet. Ensidig vekt p? slike ?ytre? faktorer kan ogs? f?re til at man ikke setter s?kelyset p? enkeltindividers moral eller rutiner.
Kaiser: - En annen ?rsak til uredelighet kan v?re mangel p? positive rollemodeller. Tidligere ble forskere utdannet av én l?rer. I et langt og personlig forhold ble et grunnsyn og dype verdier formidlet videre. Forskerutdanningen er blitt mer upersonlig, og studentene forsvinner i en stor masse. Det kan tenkes ? bidra til uredelig atferd.
?Whistleblowing? og forskersamfunnets forpliktelser
- Informasjonsskriv som er sendt ut om unders?kelsen deres, kan tyde p? at dere er bekymret for at mediene vil bl?se dette opp p? en uheldig m?te. B?r dere ikke g? offensivt ut i offentligheten og ta denne debatten?
Kaiser: - Den prinsipielle debatten kan man godt ta opp i mediene. Men n?r man har ? gj?re med konkrete tilfeller av uredelighet, krever det at vi ?passer litt p??; uavklarte anklager om uredelighet kan jo bli hengende ved en person og utgj?re en betydelig belastning. Men vi er enige om at det er en fordel med en prinsipiell diskusjon av uredelighet, ikke minst ?internt? i forskningsmilj?ene.
Elgesem: - Som forskningsetisk komité er vi ikke interessert i ? sette i gang en overflatisk debatt som gj?r at denne saken kommer skjevt ut.
- N?r uredelige handlinger blir offentlige, brukes iblant uttrykket ?whistleblowing?. Hva ligger i det?
J?sund: - Det defineres forskjellig, avhengig av hvor det skjer. Skjer det i byr?kratiet eller n?ringslivet, handler det om at en person g?r utenom de vanlige informasjonslinjene internt. For eksempel hvis noen g?r ut i mediene og hevder at ?mitt firma gj?r ting som er til skade for allmennheten?. I forskning dreier ?whistleblowing? seg mer om at noen g?r ut med informasjon om at juks har forekommet.
Kaiser: - Innen firmaer oppfattes gjerne ?whistleblowing? som et lojalitetsbrudd. I forskersamfunnet har man ikke firmainteressene, og lojalitetsb?ndene er annerledes: de kan v?re mellom fagfeller, studenter og p? et institutt. Kommunikasjonskanalene er ikke s? ?penbare, spesielt ikke i fuskesaker. Det er ikke s? lett ? vite hvor man skal henvende seg for ? ta opp mistanker om uredelighet.
- Man b?r dessuten skille ?whistleblowing? fra det vi kaller ?sensasjonsmakeri?. En ?whistleblower? har tatt et valg om hva som er en passende m?te ? informere om et problem, slik at man kan rette p? det.
J?sund: - Forskere har en lojalitet til forskningens metoder og idealer. Grunnen til at noen g?r ut, er at de opplever at noen bryter med disse idealene. Men vi betrakter det som uheldig hvis en person velger ? g? rett til mediene med en uredelighetssak. 澳门葡京手机版app下载ens autonomi er knyttet til dens evne til ? korrigere egne feilgrep. Derfor m? forskersamfunnet f? muligheten til ? ta opp disse sakene p? en ordentlig m?te og rette opp feilene som er gjort. Hvis vi ikke bryr oss om ? debattere en sak ?internt?, forsvinner tiltroen til forskningens evne til ? korrigere seg selv.
Kaiser: - Vi m? ha en viss selvstyring ved at vi rydder opp i egne rekker og s?rger for god kvalitetskontroll. Som forskningsetisk komité har vi en forpliktelse til ? ta disse oppgavene alvorlig.
F?lelsesladet og vanskelig tema
Det er utvilsomt en rekke utfordringer forbundet med forskning p? et s?pass f?lelsesladet tema som dette. Metodisk kan det v?re vanskelig ? skaffe gode data omkring tabubelagt atferd, som i hovedsak m? avdekkes indirekte. Et annet problem er faren for ? skape uheldige reaksjoner i forskersamfunnet.
Elgesem: - Vi gj?r ikke denne unders?kelsen ut fra en antakelse om at uredelighet er et stort problem som ?delegger mye for norsk forskning. Vi er ?pent interessert i hva som er problemene, og vi har v?rt opptatt av ? unng? ? mistenkeliggj?re norske forskningsmilj?er gjennom sp?rreskjemaet vi har benyttet. Alle som arbeider med dette temaet, vet hvor stigmatiserende det er ? beskylde noen for uredelighet i forskningssammenheng. Fusk i forskningen bryter med de mest grunnleggende idealene om redelighet og sannhetss?king som hele den akademiske aktiviteten er bygd p?.
J?sund: - Selv om vi ikke tror det er mye uredelig forskning ved norske universiteter, mener vi at de sakene som forekommer, kan v?re sv?rt uheldige. Blir det ikke gjort noe med slike saker, vil det gi unge forskere et inntrykk av at denne typen atferd er akseptabel. Svekkes kontrollfunksjonen, undergraver det forskningens troverdighet. Problemet er ikke f?rst og fremst de enkelte individene som gj?r seg skyldig i alvorlige tilfeller av juks. De hadde kanskje v?rt uredelige uansett hva de hadde holdt p? med. Problemet er at det skader forskningens anseelse dersom vi ikke klarer ? oppdage juks. Folk vil sp?rre seg om hvorfor vi satser penger p? forskning hvis vi ikke kan gi en rimelig garanti for at man kan stole p? forskningens resultater.
- Hvilke tiltak b?r settes i gang for ? h?ndtere uredelighet?
Kaiser: - Rapporten v?r vil g? videre til komiteer som forh?pentlig vil gi r?d om hvilke tiltak det b?r satses p?. Ett av tiltakene kan v?re ? institusjonalisere prosedyrer i forbindelse med uredelig forskning.
Elgesem: - Sp?rsm?let om hvordan man skal h?ndtere uredelighet dreier seg mye om hvilke ordninger som har de beste konsekvensene. Er prosedyrer p? plass, kan man p? den ene siden ta opp saker p? en ryddig m?te. Samtidig skaper det mer oppmerksomhet om uredelighet, noe som kan f?re til falske anklager om juks eller anmeldelser som en f?lge av intriger i et milj?. Men rykter om juks kan ogs? leve sitt eget liv i ?revis hvis de ikke unders?kes og tilbakevises av en uavhengig instans. En av de viktigste funksjonene til det danske UVVU har for eksempel v?rt ? renvaske folk for ubegrunnede anklager.
J?sund: - Uansett hva v?r unders?kelse vil vise om uredelighet i universitetsforskningen, kan det v?re god grunn til ? lage et regelverk. For n?r en sak f?rst kommer opp, er det for sent ? lage regler. De m? v?re p? plass f?r man begynner ? behandle saker.