Profesjonell medf?lelse

Et sted g?r det en grense for hvor mye helsepersonell kan g? p? akkord med seg selv og sin innlev-else i den enkelte pasient. Det finnes antakelig et skj?ringspunkt hvor innsparing og rasjonering bryter med de b?ndene og de moralske forpliktelsene medf?l-elsen skaper mellom mennesker. Beslutningstakerne i helsevesenet m? v?re seg bevisst dette problemet. Politikere snakker ofte om medisinsk behandling som om det dreier seg om biloppretting. Mange pasientklager handler nettopp om mangel p? kommunikasjon mel-lom lege og pasient. Pasienter forteller at de ikke blir h?rt og at deres behov ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Hvor lenge kan helsepersonell arbeide under for-hold hvor de f?ler seg som utkast-ere snarere enn som hjelpere? sp?r Per Nortvedt, f?rsteamanuensis ved Institutt for sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo.

Omsorgsetikk i sykepleien

Nortvedt har nylig avlagt den aller f?rste doktoravhandlingen i syke-pleievitenskap ved Universitetet i Oslo. Han begynte arbeidet h?sten 1991 som stipendiat p? oppdrag av Norges forskningsr?d. Ved Senter for medisinsk etikk i 澳门葡京手机版app下载sparken arbeidet han sammen med leger, sykepleiere, filosofer, teolog-er og statsvitere p? et forskningsprogram om medisinsk etikk.

Nortvedt har diskutert omsorgsetikk i lys av et allment moralfilosofisk og -psykologisk perspektiv. Her deltar han i en gammel filosofisk diskusjon om forholdet mellom fornuft og f?l-elser i etikken. Han forsvarer med-f?lelsen og den spontane innlev-elsen i mennesker som st?r en n?r som det etisk grunnleggende i menneskelige forhold. Dermed er det ogs? moralsk legitimitet i en viss favorisering av dem man har medf?lelse for.

Trenger vi en doktoravhandling som kommer fram til det alle vet fra f?r, nemlig at medf?lelse er viktig i behandlingen av syke?

Med min avhandling har jeg villet synliggj?re, ?ke forst?elsen for og kunnskapen om hva med-f?lelse egentlig inneb?rer. Det er viktig ? artikulere noe s? sentralt innen sykepleien til senere bruk i den praktiske yrkesut?velsen. Dessuten vil jeg med avhandlingen bidra i den normative diskusjonen. Jeg vil peke p? medf?lelsens rolle i helsepolitikken. Noen ganger m? barmhjertighet ha forrang framfor rettferdighet.

I avhandlingen trekkes de allmenne etiske betraktningene inn i m?tet mellom mennesker i en profesjonell sammenheng, innenfor sykepleien. Nortvedt legger vekt p? at en god sykepleier evner ? ber?res av og forst? den sykes sykdomserfaringer. En slik innlev-else er grunnleggende for sykeplei-erens etiske og profesjonelle yrkes-ut?velse, og den er av stor betydning for det engasjementet og moralske ansvaret sykepleieren viser den enkelte pasient. Men god sykepleie krever tid. For ? bli frisk trenger pasienten omtanke for sin individualitet, sine s?regne behov og reaksjoner p? sykdom.

Rettferdighetskravet som pre-ger den offentlige ressursforvalt-ningen krever at helsemidlene skal fordeles s? jevnt som mulig ut over en stadig voksende pasientk?. Tempoet kan snart gj?re det for vanskelig for sykepleieren ? gi pasienten den n?dvendige pleie og omsorg.

Kallstanken i dag

I motsetning til en moralfilosofisk tradisjon som beskjeftiger seg med prinsipper og kriterier for ? be-grunne moralske handlinger, byg-ger Nortvedt videre p? en sinne-lagsetisk tradisjon. Han legger vekt p? pleierens karakteregenskaper i m?tet med den syke, pleierens holdninger, h?ndlag og blikk for den sykes situasjon. Han pusser st?v av tanken p? sykepleien som et kall, slik den finnes i den kristne hospitaltradisjonen og i myten om Florence Nightingale.

Selv om kallstanken har et religi?st fundament, har den ogs? i v?r verdsliggjorte verden gyldighet i kraft av sin forpliktelse til med-menneskelig omtanke og barmhjertighet. Vi b?r ta vare p? budet om nestekj?rlighet og motivene som ligger til grunn b?de for syke-pleien og medisinen som ?hjelp-ende yrker?. Kallsmotivasjonen var knyttet til troen p? spontan barmhjertighet og et ideal om ? hjelpe den syke ut fra en forst?else av hans situasjon. Kallstanken innebar imidlertid ogs? en selvoppofrende tro p? autoriteter, og pleierne arbeidet s? lange dager for s? lite l?nn, at vi i dag knapt kan forestille oss det. Men det g?r likevel an ? minne om hvor viktig det er at mennesker som velger ? arbeide med pleie og omsorg, har en genuin interesse for ? hjelpe syke.

Evnen til ? bli ber?rt

Filosofer og psykologer har lenge diskutert forholdet mellom fornuft og f?lelser, n?rhetsetikk og for-holdet mellom mennesker. Men de har aldri tidligere satt perspektiver fra n?rhetsetikken inn i profe-sjonsbaserte sammenhenger. Nortvedt er hittil en av de f? som har forsket p? den moralske n?d-vendigheten av ? bli ber?rt ogs? i profesjonelle forhold som syke-pleiens.

N?rhetsetikken ser det n?re jeg-du-forholdet som det grunnleggende etiske forholdet. M?tet med et annet menneske inneb?rer en appell om innlevelse. Appellen utg?r fra et menneskes ansikt i kraft av dets n?d og lidelse, glede og livslyst. ? nekte ? im?tekomme appellen og forbli uber?rt, ? v?re outsider i forhold til den sosiale virkeligheten, kan bare tolkes som et brudd og en utmelding av den gitte og opprinnelige moralske til-h?righet mellom menneskene.

? oppleve seg som ?truffet? av det moralske ved en situasjon, er en evne til ? bli ber?rt, og denne evnen er f?rst og fremst av f?l-elsesmessig art. Den umiddelbare innlevelsen i andre menneskers f?lelser kalles empati. Takket v?re det empatiske b?ndet til andre kan vi utvikle en forst?else av hva det vil si ? v?re et moralsk ansvarlig individ.

Rettferdighetens pris

Rettferdighet ut fra objektive kriterier er ikke alltid moralsk forsvarlig. ? bli ber?rt inneb?rer at man ?nsker ? hjelpe nettopp dem man blir ber?rt av. Det blir legitimt ut fra det faktum at det f?les tvingende n?dvendig ? hjelpe et annet menneske ut fra dets rene og skj?re n?d. Ansvaret som springer ut av empati, har en be-tydning i prioriteringssammen-heng, fordi det ogs? legitimerer unntakene, de s?rskilte menneskelige hensyn man ofte f?ler seg forpliktet til ? ta overfor enkeltmennesker. Her kan man trekke en parallell til regjeringens beinhardt konsekvente behandling av alle asyls?kere, og hvilke f?lger det f?r for barn i kirkeasyl. At man ikke viser menneskelige hensyn i slike situasjoner, kan synes rett-ferdig ut fra visse kriterier om like-behandling, men det er ikke n?d-vendigvis moralsk riktig.

Det betyr ikke at man kun skal prioritere p? grunnlag av sin medf?lelse med enkeltindivider eller at man som sykepleier ikke er forpliktet overfor de n?dlidende man enn? ikke har truffet. Men i m?tet med en syk pasient m? man av og til legge alt annet til side for ? v?re til stede for akkurat det mennesket og for en tid glemme alle de andre som ogs? trenger hjelp.

Hvorfor sykepleien ogs? er vitenskap

Embetsstudiet i sykepleievitenskap ble etablert i 1985. Samtidig ble det opprettet et eget institutt for sykepleievitenskap.

Trenger vi et eget institutt for sykepleievitenskap? Er ikke syke-pleierfaget snarere en praktisk profesjon?

Sp?rsm?let er om det ? stelle syke mennesker er noe som hvem som helst kan gj?re. Av og til st?ter man p? holdninger som g?r ut p? at sykepleiere like godt kan hentes ?rett inn fra gata? bare man tilegner seg noen praktiske ferdigheter. Det ligger en sterk nedvurdering av sykepleierens rolle og krav til kunnskap og fagl?rt om-sorg bakt inn i det sp?rsm?let. Kanskje det har noe ? gj?re med at sykepleien er og har v?rt et kvinneyrke?

Per Nortvedt understreker at det finnes en allmennmenneskelig side ved det ? ta omsorg for og stelle pleietrengende. Det ? kunne m?te andre mennesker som lider, er en del av det ? v?re menneske. Samtidig, p?peker han, krever den profesjonelle pleien av syke kunn-skaper ut over det allmenn-menneskelige. Det ? kunne gjen-kjenne tegn p? forskjellige sykdommer, ? vite hvilken pleie de forskjellige sykdommene krever, ? vite hvordan mennesker reagerer stilt overfor sykdom, krever b?de praktisk oppl?ring og forskningsbasert kunnskap.

Sykehusene i Vesten har helt fra begynnelsen av v?r tidsregning v?rt institusjoner hvor omsorg og pleie har v?rt en integrert del av totalansvaret for den syke. Et gammelt fransk legemotto lyder som f?lger: ?Behandle av og til, hjelpe ofte og tr?ste alltid.? Det var f?rst ved framveksten av den moderne vitenskaps- og forsk-ningsbaserte medisinen at behandling og diagnostikk fikk den domi-nerende plass og prestisje den har i dag. Slik m? det ogs? v?re, men pleie og omsorg for syke har alltid v?rt, og er ogs? i v?r tid, den tredje s?yle som b?rer sykehuset.