Dagfinn F?llesdal understreker at det er stor forskjell p? de ulike humanistiske fagene. Men ett felles krav til humanistisk forskning er at den gir ny innsikt.
- Dette betyr ikke bare at man skal komme fram til noe som er sant. Det er ikke vanskelig ? produsere sannhet i store mengder. I de empiriske vitenskapene kan forskerne samle data uten at dette gir ny innsikt. ?Dataisme? kalte matematikeren Karl Egil Aubert den slags virksomhet. Det ? framskaffe ny innsikt krever noe mer. Vi m? se sammenhenger hvor vi f?r ikke s? dem. Det er n?dvendig ? ha et vidt perspektiv og inng?ende kjennskap til detaljene. Det er like ille ? sette fram pretensi?se hypoteser uten bakkekontakt som ? fortape seg i detaljer uten overblikk. Den f?rste varianten appellerer ofte til personer utenfor feltet som begeistres over store linjer, men som ikke kjenner forskjellen mellom kart og terreng. Den siste varianten kan gj?re inntrykk p? dem som m?ler vitenskapelig innsats ved ? telle sider, sier F?llesdal.
Det finnes en gruppe humanistiske forskere som vesentlig arbeider med detaljer, men som likevel bidrar til god forskning. Det gjelder dem som rekonstruerer tekster fra d?rlige h?ndskrifter og fragmenter (deler av h?ndskrifter) og gir ut kritiske tekstutgaver. Dessuten gjelder det personer som finner fram til arkeologisk materiale.
- Disse forskerne gj?r arbeid som har en avgj?rende betydning for humanistisk forskning. De er med i et team. Selv i humanistisk vitenskap, hvor vi ofte arbeider individuelt, bygger vi p? det andre har gjort, b?de av tidligere forskning og av arbeid med gjenstander og tekster, sier F?llesdal.
P?standene m? belegges
At en unders?kelse gir ny innsikt er ikke nok, mener han.
- For ? kunne kalles forskning, m? unders?kelsen v?re velbegrunnet. Den nye innsikten m? underbygges med argumenter og belegg. En litteraturviter som tolker en roman eller en novelle, begrunner sine p?stander ved ? vise til sitater fra den skj?nnlitter?re teksten, eventuelt ogs? ved ? vise til andre fag som for eksempel psykologi. Hun eller han m? v?re s?rlig omhyggelig med ? diskutere tekststeder som synes ? g? mot den foresl?tte tolkningen. Innen all forskning er det viktig ? opps?ke det materialet som skaper vansker for den hypotesen man har stilt opp, sier F?llesdal og fortsetter:
- Det er ikke tilstrekkelig at god forskning er sann. Men vi ?nsker at det som sies skal v?re sant. Det beste vitenskapsmannen kan gj?re for ? oppn? dette, er ? begrunne p?standene sine s? godt han kan. Det er ikke mulig ? avgj?re om de hypotesene som framsettes i en avhandling, er sanne eller ikke, bare om de er troverdige. Her kan vi n?ste tr?dene tilbake til Aristoteles. Han var en av de f?rste som reflekterte systematisk over kunsten ? argumentere. Vitenskapene vokste fram som et krav p? god argumentasjon.
Godt h?ndverk
Selv om ny innsikt er et kriterium for god forskning, er det viktig at et arbeid holder h?ndverksmessige m?l. Forskeren m? levere fra seg et n?yaktig og presist arbeid, ikke fare med omtrentligheter og vagheter.
- Hvis det er noe galt med det som p?st?s i en vitenskapelig artikkel eller avhandling, m? det v?re lett ? p?vise. Derfor er det viktig for forskeren ? uttrykke seg presist, ikke som en politiker som gir rom for mange tolkninger. N?r forskeren er presis i sine formuleringer, blir det mulig ? kritisere ham p? en skikkelig m?te. En hovedfagsstudent skal l?re seg ? gj?re et godt h?ndverk. Det hender ogs? at hovedoppgaver gir ny innsikt, men det m? gjerne en mer erfaren fagmann til, som kjenner feltet, for ? vurdere omdet er ny innsikt, sier F?llesdal.
Informert kritikk
Et vesentlig kriterium for at noe skal kunne kalles godt vitenskapelig h?ndverk, er at forskeren ?pner opp for kritikk:
- Forskeren b?r bestrebe seg p? ? f? best mulig kontroll fra andre p? det han har gjort. Derfor er det viktig ? kommunisere med dem som er best informert p? omr?det, sier F?llesdal og kaller denne type kritikk for ?informert kritikk?, et begrep han mener er et n?kkelord for all vitenskap.
Informert kritikk inneb?rer, if?lge ham, at man skal gj?re alt man kan for at det man skriver, blir lest av de beste p? det fagfeltet man tilh?rer. De beste kan som regel ikke lese norsk (bortsett fra innen nasjonalfagene som norsk litteratur og norsk historie). Hvis man mener at man har nye ideer i sin forskning, b?r man legge det fram p? et spr?k som de fremste forskerne p? fagomr?det kan lese, som regel engelsk, tysk eller fransk, og pr?ve ? f? det inn i de beste tidsskriftene, for derved ? ?ke sjansen for at det blir lest.
? m?le god forskning
F?llesdal skiller mellom det som erkriterier for og det som er m?l p? hva som er fremragende forskning:
- Ordet ?m?l? har p? norsk den bibetydning at noe kan m?les i tall. ? m?le hva som er fremragende forskning, er mer enn ? gj?re beregninger. Det er viktig for en forsker at vedkommende publiserer sin forskning i anerkjente tidsskrifter og p? gode forlag. Den evalueringsprosessen de har i et godt tidsskrift, er den beste m?ten ? kvalitetssikre forskningen p?. De anerkjente tidsskriftene sender artiklene til to-tre spesialister p? feltet. Disse kollegene gir en slags konsulentuttalelse, dette kalles gjerne ?refereeing?, sier filosofiprofessoren, som tror at denne vurderingen er mer verdt enn den som kommer fra de komiteene som g?r igjennom mange s?kere til stillinger.
- Det er ofte vanskelig ? sette sammen en komité som har nok kompetanse og tid til ? g? igjennom en stor mengde vitenskapelige arbeider. Det er derimot vanlig at konsulentene som leser artikler for de anerkjente tidsskriftene, er grundige. F?llesdal synes at det en forsker har publisert i anerkjente tidsskrifter, b?r telle mer enn store avhandlinger.
Kvantitative m?l for det forskere har prestert, er hvor mange ganger de siteres. Det lages internasjonale databaser som viser de tekstene der den enkelte er sitert. En slik database kalles ?Citation Index?.
- At en forsker blir hyppig sitert av andre forskere, kan v?re et godt m?l p? at han eller hun er fremragende. Men det varierer i betydelig grad fra felt til felt hvilken vekt man b?r legge p? det, sier F?llesdal.
Hvor mange artikler og b?ker som en vitenskapsmann eller kvinne har publisert, er ikke s? vesentlig, mener han. - Noen f? artikler i topptidsskrifter veier tyngre enn tykke arbeider som setter lite spor etter seg. Men det er viktigere at forskeren har publisert noen f? gode artikler enn mange. Noe av det beste en forsker kan bidra til, er ? sette i gang nye forskningsretninger, nye m?ter ? se feltet p?. Men i de sjeldne tilfellene der dette forekommer, vil det gjerne bli fanget opp av de andre kriteriene jeg nevnte, sier F?llesdal.