Dette er ikke en forsinket appell til de russiske generaler under deres felttog i Tjetsjenia, men essensen i den kinesiske klassikeren ?Kunsten ? krige? etter Sun Zi, som ble skrevet for 2500 ?r siden, og som fortsatt blir flittig studert av generaler, politikere og forretningsfolk i en rekke land. Mao Zedong hentet innsikt og inspirasjon i tekstene, og i Norge brukes de i undervisningen p? Forsvarets stabsskole.
Det er med andre ord snakk om en ?levende? klassiker som n? foreligger i norsk spr?kdrakt. Den er oversatt fra klassisk kinesisk av Kina-forskeren Harald B?ckman, som ogs? har skrevet fyldige kommentarer til tekstene. Boka er utgitt p? Gyldendal Norsk Forlag.
Krig en ulykke
- ?Kunsten ? krige? kunne like gjerne ha blitt kalt ?Kunsten ikke ? krige?, fordi tekstene er gjennomsyret av holdningen at krig er en ulykksalig hendelse som p?f?rer alle lidelser. Derfor er den beste formen for krig ? unng? krigen eller iallfall ? bevare s? mye som mulig av de milit?re styrkene intakte, sier Harald B?ckman i en kommentar.- Men det er ogs? mye om krigf?ring i boka?
- Ja, det er mye om hvordan man skal dyktiggj?re seg milit?rt under skiftende topografiske og styrkemessige forhold. Boka er ikke s?rlig bundet til konkrete historiske hendelser og virker mer moderne enn skriftene til nyere, vestlige krigsteoretikere som for eksempel Clausewitz. I tillegg er det en klassiker om strategisk og taktisk tenkning som gj?r at mange forretningsfolk, s?rlig i Asia, bruker tekstene n?r de skal drive forretninger. Mye av teksten handler om hvordan man skal bli dyktigst til ? kjempe under forskjellige forhold. Mange av Kinas nye ledere bruker ogs? tekstene aktivt.
- Mao studerte boka flittig?
- Utvilsomt. Den har hatt betydning for hans teorier om folkekrigen. Men p? andre felter bryter Mao med Sun Zis r?d. Mao leste ogs? mange andre milit?re klassikere, og r?verromaner og skrifter om de tallrike bondeoppr?rene i Kina. Alt dette bidro samlet til ? forme hans milit?rstrategiske tenkning og skrifter. Husk at Mao og hans soldater stod overfor en overlegen fiende. De hadde ikke r?d til ? tape, og til slutt vant de b?de mot de japanske angriperne og nasjonaliststyrkene. Det var en historisk bragd.
Historisk betydning
- S? boka har historisk betydning i Kina?- Ja, lenge f?r Maos tid, selv om man ikke kan ?m?le? dette n?yaktig. Det er rimelig ? tro at bokas pasifistiske budskap har bidratt til ? redusere tallet p? erobringskriger i Kina, dvs. kriger av den typen Napoleon og Hitler stod bak i Europa. Krig g?r imidlertid som en r?d tr?d gjennom kinseisk historie, akkurat som i Europa. Det er registrert 3790 kriger i Kina i tidsrommet 1600 f.Kr. til ?r 1911. Det har gjort sitt til at krigens problem og mellomstatlige forhold er sv?rt viktig i klassisk kinesisk filosofi.
- Hva med andre land?
-Boka er oversatt til en rekke spr?k, men p? forskjellige tidspunkter i historien. I Japan er boka trolig blitt lest i 1500 ?r. Allerede i den f?rste nasjonale bokfortegnelsen i Japan, som kom ut i ?r 891, er det oppf?rt seks forskjellige utgaver av ?Kunsten ? krige?.
- Boka er tilskrevet Sun Zi, ogs? kalt mester Sun?
- Ja, Sun Zi skal ha levd rundt ?r 500 f.Kr. i staten Qi i Nord-Kina if?lge ?Historikerens nedtegnelser?, som er Kinas og verdens f?rste universalhistorie, utgitt ca. 100 ?r f.Kr. Men Sun Zi er en perifer skikkelse i de historiske kildene, og i Kina har det i tusen ?r v?rt strid blant de l?rde om han faktisk har levd, sier Harald B?ckman til slutt.
Sitater fra boka
Krigf?ring er en stor sak
Mester Sun sa: Krigf?ring er en stor sak for en stat. Det er feltet for liv og d?d, det er veien mot overlevelse eller utslettelse, slikt kan en ikke unnlate ? granske.
Om motstanderen
Om motstanderen s?ker fordeler, f?r ham p? villspor hvis han er i uorden, ta han til fange
hvis han er solid, gj?r forberedelser mot ham
hvis han er sterk, unng? ham
hvis han er opphisset, tirr ham
hvis han er ydmyk, v?r arrogant mot ham
hvis han slapper av, f? han til ? anstrenge seg
hvis han st?r samlet, s? splid
angrip n?r han ikke er forberedt, rykk fram der han ikke forventer det. Slik blir en milit?rstrateg seierrik, slikt kan ikke formidles p? forh?nd.
Om spioner
En bruker fem slags spioner: lokale spioner, indre spioner, vendbare spioner, spioner som ofres og spioner som spares. N?r alle disse fem aktiviseres, er det ingen som forst?r deres virkem?te. Dette kalles ?animerte tr?der? og er en herskers dyrebare skatter.
Lokale spioner betyr ? ta i bruk personer p? fiendens territorium.
Indre spioner betyr ? ta i bruk fiendens embetsmenn.
Vendbare spioner betyr ? ta i bruk dem som spionerer for fienden.
Spioner som ofres, betyr at vi sender ut falske opplysninger som vi lar v?re spioner f? vite og som de sprer til fiendens spioner.
Spioner som spares, er slike som skal vende tilbake med rapporter.
F?lgelig, av h?rstyrkenes anliggender er det intet som ligger dem n?rmere enn forholdet til spioner; av bel?nninger er det ingen som f?r mer rundh?ndet enn spioner; av anliggender er det ingen som er mer hemmelige enn spioner.