- Det er et behov for st?rre grad av refleksjon rundt etiske sp?rsm?l i forskningen og universitetsmilj?et generelt, forteller cand philol. Lene Bomann-Larsen ved prosjektsenteret. Hun har unders?kt og funnet fram til en rekke tilfeller av etiske problemstillinger fra universitetets virksomheter. Bomann-Larsen er overrasket over omfanget av tydelige overtramp ved Universitetet i Oslo.
- Det er ikke n?dvendigvis ondskap som ligger bak, men heller en f?lge av tankel?shet. I en hard konkurranse mellom akademikere kommer ofte medmenneskelige hensyn i annen rekke, sier Bomann-Larsen. Hun viser her til kampen om ? markere seg med publikasjoner og ? komme ut med nyskapende ideer f?r andre.
Noen av eksemplene p? de forskningsetiske bruddene og uklarhetene Bomann-Larsen har funnet fram til, er nedskrevet i en kasussamling, som kommer ut i l?pet av h?sten. Den er tenkt brukt i metodeundervisningen for hovedfags- og doktorgradsstudenter.
Kan hindre konflikter
Bomann-Larsen h?per at hennes bidrag kan v?re med p? ? ?ke bevisstheten rundt etiske sp?rsm?l hos den neste generasjonen av vitenskapsmenn og -kvinner. Hun tror at en slik erkjennelse kan v?re med p? ? hindre mange av de konfliktene som finner sted p? universitetet i dag. Dette er konflikter som kan bunne i mangel p? faglig kreditering, relasjonen mellom veileder og student, forholdet mellom forskning og offentligheten, beskyttelse av informanter og strid om fors?k p? dyr og gen- og kjernekraftforskning.
- Innenfor forskningsetikk er det ofte mer fruktbart ? diskutere sak enn generelle teorier, for ? se p? hvilke allmenne retningslinjer som b?r v?re gyldige i de enkelte tilfellene. Ved ? diskutere konkrete eksempler, er det dessuten lettere for studenter uten forskningserfaring ? f? et bevisst forhold til de etiske problemstillingene, sier Bomann-Larsen. Dermed oppfordrer hun til ? benytte kasuistikk, en nesten glemt etisk metode med r?tter tilbake til Aristoteles? forfatterskap.
Rom for forandring
- Ved ? f?lge rigide teorier og normer kan man risikere ? ende opp med svar som strider mot sunn fornuft. I kasuistikken er det derimot rom for ? vurdere hvert enkelt tilfelle, med alle faktorer iberegnet, for ? komme fram til akseptable l?sninger. Da samfunnet og dets verdier er i forandring, trenger vi hele tiden nye m?ter ? m?te etiske sp?rsm?l p?. Utgangspunktet kan v?re paradigmatiske eksempler, som nye tilfeller blir vurdert ut fra, forteller Bomann-Larsen. Hun viser til debatten om abort som et praktisk eksempel:
- De aller fleste er enige om at et foster uten hjerne skal fjernes f?r f?dselen. Dette kan dermed v?re et paradigmatisk eksempel. Men viser fosteret tydelige tegn p? ? utvikle Down's syndrom, er avgj?relsen mer komplisert. Det er da vi m? se p? hva som er relevante likheter og forskjeller i forhold til det paradigmatiske eksemplet. Barnets og foreldrenes belastninger m? veies opp mot om barnet vil f? et leveverdig liv, sier Bomann-Larsen. Hun p?peker at hovedregelen innenfor kasuistikk er at like tilfeller skal behandles likt og at relevante forskjeller kan begrunne ulik behandling.
- Dermed kan en kasuistisk metode misbrukes for ? legitimere egne overtramp.
- Det er viktig at de etiske avveiningene tas i et fellesskap, for ? unng? at personlig vinning kommer foran de moralske hensynene, sier Bomann-Larsen. Hun legger imidlertid til at det ikke alltid finnes en opplagt riktig l?sning p? alle etiske problemstillinger. Om det b?r forskes p? kjernekraft eller ikke, er et slikt vanskelig sp?rsm?l.
- Her er det viktig at man lytter til den andres argumenter og fors?ker ? finne best mulige l?sninger, ut fra de opplysninger og kunnskaper som st?r til r?dighet.
Unge mest utsatt
Sp?rsm?lene rundt opphavsrett og kreditering er et aktuelt tema, som f?rer til mange konflikter ved universitetet. Spesielt for hovedfagsstudenter og yngre forskere kan dette v?re et stort problem.
- Det dreier seg om makt. Studentene er ofte redde for ? ta opp klanderverdige forhold, da de ikke ?nsker ? komme p? kanten med mennesker de er avhengige av i sin videre akademiske karriere.
Hensikten med Bomann-Larsens kasussamling om forskningsetikk er ? skape debatt blant studentene i de ulike fagmilj?ene.
- Jeg tror vi m? jobbe p? lang sikt for ? bedre forskningsetikken ved universitetet. Vi ?nsker at studentene skal innse at en st?rre bevissthet rundt etiske problemstillinger er relevant for deres studiehverdag og en eventuelt videre karriere i forskningen. Jeg oppfordrer derfor studenter til ? komme sammen for ? diskutere forskningsetikk p? en saklig m?te. Dermed blir veiledere klar over at det er ?penhet rundt disse sp?rsm?lene. I dag er ikke veilederne forpliktet overfor noen instans, og overtrampene f?r ingen konsekvenser. I tillegg tviler ofte studentene p? deres berettigelse til ? ta opp tvilsomme hendelser, da de ikke har nok kunnskap om emnet.
Beskyttelse og maktkamp
Bomann-Larsen mener at beskyttelse, maktkamp og ?nsker om ? stige i gradene i universitetssystemet, hindrer ?penhet og diskusjon omkring forskningsetiske sp?rsm?l.
- De som blir utsatt for akademiske overgrep, vet ikke hvor de skal henvende seg, og de frykter at deres klager skal bli brukt mot dem senere, forteller hun. I forbindelse med arbeidet med kasussamlingen opplevde hun ofte at personer var glade for at de kunne komme ut med sine frustrasjoner, men ?nsket om anonymisering og redsel for ? bli gjenkjent, var sterkt til stede hos enkelte av Bomann-Larsens intervjuobjekter. Hun har likevel ikke tro p? at et etisk overv?kningsorgan ved universitetet er noen god l?sning.
- Det vil sannsynligvis f?re til ytterligere lukkethet og mindre tilgjengelighet. Det er viktigere ? f? fram ting i en ?pen og saklig dialog.