Nettsider med emneord ?Basale biofag?
Professor Anne-Lise B?rresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grensel?s genforskning. - Ikke r?r ved kj?nnscellene, sier hun.
- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet p? jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverand?r av l?sninger p? verdens kriser, men som del av problemet selv.
Internasjonale forskere erstatter den tradisjonelle gruvebusen p? Svalbard. Stadig flere nasjoner kaster sine ?yne p? de enest?ende forskningsmulighetene i Arktis. For forskere, stipendiater og studenter ved Universitetet i Oslo har Svalbard lenge v?rt et viktig forskningssted.
Kritiske r?ster hevder at genforskningen er beslektet med tidligere tiders rasehygiene. Per Sandberg ved Senter for medisinsk etikk mener der-imot at det er viktig ? se skillet mellom individuell frihet og et statlig, nazistisk program.
Etter at menneskets gener er kartlagt, kan genterapi gi oss uante muligheter til ? fjerne u?nskede sykdommer og handlingsm?nstre. Skeptikere hevder at dette engasjementet skyldes en overdreven tro p? at genene bestemmer over v?re liv.
Prenatal diagnostikk gj?r det mulig ? oppdage Downs syndrom tidlig i svangerskapet. Professor og genforsker Hans Prydz ser det ikke som sin oppgave ? si noe om hva det gj?r med oss som samfunn ? velge bort ?v?re sm? s?sken?. Men han synes det er vanskelig ? forene kvinnens rett til fri abort med ?nsket om ? forhindre det han kaller et ?bortvalgssamfunn?. Veldig vanskelig.
Hvis vi f?r st?rre tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe un?dvendig frykt for ? utvikle arvelige sykdommer.
Jeg tror at vi om ti ?r drikker ?l brygget p? genmodifiserte gj?rvarianter og spiser ost laget ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer. Og vi gj?r det uten store betenkeligheter. Folk glemmer at de hver eneste dag knasker i seg massevis av arvestoff, sier f?rsteamanuensis Reidunn Aalen ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.
D?rlig s?dkvalitet er ?rsaken til at mange par ufrivillig er barnl?se. Tidligere var s?ddonasjon fra en frisk mann det eneste tilbudet for ? hjelpe disse parene. Men i fjor ble mikroinjeksjonsbehandling tillatt i Norge, en revolusjonerende metode som hjelper slappe s?dceller helt inn i egget.
Resultatene fra v?re m?linger er sv?rt entyd-ige. Det slippes ut ?stro-genliknende stoffer i Oslofjorden. Det er n?rliggende ? tro at ?stro-genliknende forbindelser reduserer forplantningsevnen til hannkj?nn, men det er ikke vitenskapelig bevist, sier forsker Frank Reier Knudsen ved Biologisk institutt. Selv vil han ikke spise fisk fra indre Oslofjord.
?Nyttebakterier? er det siste v?penet i kampen mot skadedyr. Naturlige dyre og plantevernmidler, s?kalte biopestisider, brukes i stedet for kjemiske spr?ytemidler som DDT og annen styggedom, og alt er bra. Trodde vi. Bruken av biopestisider m? revurderes etter at forskere ved Universitetet i Oslo har p?vist et sv?rt n?rt slektskap til giftige forurensningsbakterier.
Nitrogenkretsl?pet er dramatisk endret ved at menneskelig aktivitet overf?rer atmosf?rens frie nitrogen til andre forbindelser med ulike milj?effekter. I dag bidrar forbrenningsprosesser, gj?dselproduksjon og en ?kt tetthet av mennesker og husdyr til overgj?dsling av land- og havomr?der, til forsuring av jordsmonn og ferskvann, til drivhuseffekt og ulike helseeffekter. Professor i biologi, Dag O. Hessen, beskriver i denne artikkelen den alarmerende utviklingen som er bakgrunnen for det store nasjonale forskningsprosjektet "Nitrogen fra fjell til fjord".
Vi eksponeres alle for kreftfremkallende stoffer i luften, men industriarbeidere gj?r det i foruroligende grad. Opptil 1000 ganger mer enn folk flest. Hittil har all m?ling av forurensede arbeidsplasser skjedd ved luftm?linger. Ny forskning viser at pr?ver av urin, blod og vev gir langt mer n?yaktige resultater.
?Ikke én dr?pe vann skal renne ut i havet uten f?rst ? ha tjent menneskene?, skal den srilankiske Kong Parakrama i sin tid ha proklamert. Han s?rget for ? f? bygd et enest?ende system av vannmagasiner og vanningskanaler p? Sri Lanka p? 1100-tallet for ? forsyne landbruket med nok vann.
Hele forsknings-Norge har samlet seg bak en nasjonal storsatsing p? ?funksjonell genomforskning?, forkortet til FUGE. FUGE-planen inneb?rer 300 millioner kroner ?rlig til dette forskningsfeltet de neste fem til ti ?rene.
Hvordan reagerer en plante n?r man tukler med genene? Hvorfor virker ikke genmanipulering alltid slik som forventet? Studiene av det lille ugresset
Hva gj?r at en kvinne utvikler en bestemt type brystkreft? Hvorfor virker behandlingen bra p? noen, men har liten effekt p? andre? Professor Anne-Lise B?rresen Dale og hennes forskergruppe p? Det Norske Radiumhospital unders?ker n? titusenvis av gener samtidig for ? besvare disse sp?rsm?lene.
Arvemassen til mennesket er s? ? si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. N? g?r genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal unders?kes - den s?kalte ?funksjonelle genomforskningen?.
P? Paleontologisk museum i Oslo sitter ?yvind Hammer og studerer fossiler. Ikke bare fordi fossilene er interessante i seg selv, men fordi de hjelper ham til ? forst? evolusjon.
Enorme mengder gener fra dyr, planter og mennesker er blitt kartlagt de siste ?rene. N? kan forskerne s?ke gjennom gendataene opptil ni ganger raskere enn f?r, ved hjelp av en vanlig PC og dataprogrammene til UiO-forsker Torbj?rn Rognes. Programmene er verdens raskeste og mest n?yaktige n?r en skal finne likheter mellom gener, if?lge professor Erling Seeberg ved Instituttgruppe for laboratoriemedisin.
Soppen er verken dyr eller plante, men herre i sitt eget rike. Carl von Linné likte overhodet ikke soppen fordi den ikke passet inn i hans verdensbilde med blomster og dyr. Han var ikke engang sikker p? om soppen tilh?rte de levende arter. I dag er soppen fokus for forskere som kaller seg mykologer. Noen av dem sitter p? Universitetet i Oslo og forbereder seg til den sjuende verdenskonferansen i mykologi som de er vertskap for i august.
Mykolog Trude Vr?lstad ved UiO har gjort soppfunn i sin doktoravhandling som med litt flaks vil kunne hjelpe oss med ? rense og beplante jord som er ?delagt av industri og tungmetaller. N? reiser hun til en ekspertgruppe i Belgia for ? forske videre, og g?r det som Vr?lstad h?per, kan sopp gi oss direkte milj?hjelp i framtiden.
Klimaendringer, med ?kt temperatur og mer nedb?r, gj?r at antall arter av planter og dyr vil ?ke i Norge, mens noen trolig vil forsvinne helt.