Etter at den menneskelige arvemassen i fjor ble kartlagt, ?pnet det seg en ny verden for B?rresen Dale og hennes kolleger.
– F?r var det som om vi holdt p? ? unders?ke en elefant; noen studerte snabelen, andre st?ttennene, og andre holdt igjen p? med halen, men ingen visste riktig hva det var. N? ser vi hele elefanten, sier hun.
I 澳门葡京手机版app下载 med Stanford-universitetet i California og Haukeland sykehus i Bergen, gjennomf?rer forskerne ved Radiumhospitalet storskala-analyser av genene til kreftpasienter med s?kalte mikromatriser. Ved hjelp av mikromatrisene kan man i dag unders?ke hele 48000 gener i arvematerialet samtidig. Hensikten er ? finne ut hvilke av genene som er aktive og hvilke som er ”sl?tt av”. P? den m?ten f?r man en genetisk profil av for eksempel en kreftsvulst eller en normal celle fra brystet. Forholdet mellom de normale cellene og svulstenes profiler kan studeres og genkartene sammenliknes. Slik kan forskerne unders?ke om ulike m?nstre i genaktiviteten f?rer til kreft eller gj?r at kreften utvikler seg p? en bestemt m?te. Dette er s?kalt ”funksjonell genomforskning” i praksis.
Kvantesprang
– Etter at menneskets arvemateriale ble kartlagt, har det skjedd et kvantesprang i forskningen. Tidligere har vi sett p? ett og ett gen om gangen, og kanskje 10-20 gener i sammenheng. N? studerer vi titusenvis av gener samtidig og kan avdekke helt nye sammenhenger. Enn? har ikke Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo kapasitet til ? gjennomf?re de mest omfattende unders?kelsene, og vi reiser derfror med materialet til Stanford i California for ? utf?re analysene der. Therese S?rlie, som er forsker i min gruppe, har tilbrakt flere m?neder i Stanford allerede og reiser n? over for ? v?re der et ?r. Analysene genererer enorme mengder informasjon, og forel?pig har biostatistikere ved Stanford hjulpet oss med data-analysene, forteller B?rresen Dale.
Hennes forskergruppe har n? ogs? startet et 澳门葡京手机版app下载 med informatikere ved Universitetet i Oslo med tanke p? ? videreutvikle bioinformatisk kompetanse til de mest avanserte storskala-analysene.
MIKROMATRISE: Ved hjelp av mikromatriser kan forskerne studere titusenvis av gener samtidig, og blant annet finne ut mer om ?rsakene til brystkreft. R?dt indikerer at et gen er "skrudd p?" i en kreftsvulst Tilsvarende indikerer gr?nt at et gen er "sl?tt av" i svulsten. Dermed avdekkes forskjeller i genaktivitet mellom friskt vev og svulsten, og forskerne kan f? ny kunnskap om genenes rolle i kreftens utvikling. Foto (montasje): St?le Skogstad (?)
Individuell behandling
Det er store individuelle forskjeller n?r det gjelder kreftens utvikling og hvordan pasienten reagerer p? behandling. B?rresen Dale h?per at ?kt kunnskap om pasientens og kreftsvulstens genprofil kan forklare variasjonene.
– Samspillet mellom pasientens og svulstens genetiske struktur synes avgj?rende for kreftens utvikling og terapiens effekt. F?r vi mer kunnskap p? dette feltet, kan vi stille diagnoser p? et langt tidligere tidspunkt og kanskje skreddersy behandlingen til den enkelte pasient. Samtidig kan vi bedre forebygge sykdom ved ? finne de individene som er genetisk disponert for en type kreft og dermed ta hensyn til faktorer som gj?r at kreften utvikler seg. Vi vet enn? ikke hva som utl?ser kreft eller n?r en svulst begynner ? vokse. Prosessen er langsom, har mange steg og er trolig individuell. Tanken er ? kunne forebygge og gi riktig behandling til riktig pasient ut fra de genetiske profilene, sier hun.
Den funksjonelle genomforskningen gir ogs? mulighet til ? klassifisere kreftsvulstene p? en ny og langt mer presis m?te.
Med utgangspunkt i genet TP53 har B?rresen Dale og hennes medarbeidere unders?kt ett eksempel p? forholdet mellom gener og kreft. Genet TP53 koder for et bestemt protein i cellene. Dette proteinet sammenlikner B?rresen Dale med en politimann i en rundkj?ring som skal sjekke om arvematerialet i cellen er defekt. Dersom arvematerialet har store skader, bestemmer TP53 -proteinet at cellen m? d?. Men hvis TP53 -genet selv er skadet, vil proteinet det koder for, ikke gj?re jobben, og celler som ellers ville forsvinne, fortsetter ? reprodusere seg. Slik kan kreft oppst?.
– I sv?rt mange kreftformer ser vi skader p? TP53- genet. De som har slike skader nedarvet, utvikler gjerne en rekke kreftformer i relativt ung alder f?r de d?r. Men genet kan ogs? skades ved ytre p?virkning, for eksempel gjennom str?ling, asbestst?v, r?yking eller andre milj?faktorer. Ogs? slike sammenhenger fors?ker vi ? f? oversikt over, sier hun.
Norske Statsgen
B?rresen Dale mener forholdene for genforskning i stor skala ligger meget godt til rette i Norge p? grunn av befolkningens sammensetning og hvordan det norske samfunnet fungerer.
– Det unike med Norge er at befolkningens genetiske ”make-up” er mye mer ensartet enn for eksempel i USA. I USA er befolkningen ekstremt heterogen, folk flytter mye og har et sv?rt varierende helsetilbud. Da er det lettere ? unders?ke store grupper av nordmenn. I Norge er helsetjenesten ganske lik for de fleste, vi har gode helseregistre, et meget godt Kreftregister og gunstige milj?forhold. Det er alts? langt f?rre variabler ? ta hensyn til ved unders?kelser i Norge enn i USA, p?peker hun.
B?rresen Dale h?per Norge kan utvikle en nasjonal genbank, der alle nordmenn avgir en blodpr?ve og har sin genetiske profil registrert. Hun understreker at informasjonen i s? fall m? v?re strengt beskyttet mot misbruk, og at dette m? v?re et statlig prosjekt og ikke styres av et kommersielt foretak.
– Jeg ser for meg en ”bank” eid av myndighetene – et ”Statsgen” – hvor alle innbyggerne er registrert. Jeg mener vi skylder v?re etterkommere det. Vi kan f? kunnskap om v?rt arvemateriale som er enest?ende i verdenssammenheng og som kan gj?re oss i stand til blant annet ? f? et bedre og mer effektivt helsevesen. Informasjonen fra en slik bank vil v?re meget verdifull, men alle som ?nsker ? utnytte den til forskning, m? s?ke om det og prosjektene godkjennes av myndighetene. Legemiddelfirmaer m? ogs? kunne f? tilgang til ”banken”, men de m? f? sine prosjekter evaluert p? samme m?te. Firmaene m? ikke f? tilgang til persondata og b?r v?re med p? ? betale for vedlikeholdet av banken, sier hun.
B?rresen Dale er opptatt av ? avmystifisere genetikken og forskningen p? arvematerialet.
– Det m? v?re frivillig hva den enkelte vil vite om seg selv og sin genetiske profil. Men vi m? heller ikke stikke hodet i sanden. Vi driver allerede forebyggende helsearbeid for eksempel ved ? unders?ke om barn kan f? astma. Hele tiden gj?r vi valg som har betydning for helsen. Du har folk som ikke t?ler reker, som ikke kan drikke melk og som reagerer p? jordb?r. S? tilpasser den enkelte livet sitt etter det, sier hun.
B?rresen Dale tror og h?per at vi vil f? et mer avslappet forhold til den genetiske informasjonen etter hvert. Hun frykter likegyldighet og uvitenhet mer enn de defekte genene som alle b?rer med seg.
– Jeg tror vi m? l?re ? leve med genetisk risiko som vi har l?rt ? leve med annen type usikkerhet. Vi eksponeres hele tiden for farer, og informasjon om arvematerialet er ogs? noe vi m? ta stilling til: Hva betyr dette for meg og min livssituasjon? Vi kj?rer bil selv om vi vet at det er farlig, og vi sender barna i barnehagen selv om vi vet at de utsettes for smittsomme sykdommer. Vi m? hele tiden foreta slike avveininger, og det m? vi ogs? v?re forberedt p? i forhold til informasjon om arvematerialet. Dessuten m? vi ikke glemme at milj?et og genene spiller sammen, s? det er ikke mye som er absolutt predeterminert, avslutter hun.