Kreftfare i industrien:
If?lge biolog Ragne Kristin Bentsen Farmen er ikke luftm?linger en god nok indikator p? hva som faktisk kommer inn i den enkeltes kropp.
Nylig forsvarte hun sin doktoravhandling hvor hovedform?let var ? vise at bruken av s?kalte biomark?rer som eksponeringsindikatorer er en langt mer effektiv og f?lsom metode ved m?ling av PAH-verdier i blant annet blod og urin. En biomark?r er resultatet av utskillelsen av ulike stoffer i for eksempel urin.
PAH, polysykliske armatiske hydrokarboner , er en mengde stoffer som finnes i luft og som popul?rt kalles sot- og tj?restoffer. Noen av PAH-ene er kreftfremkallende, andre ikke. Det er s?rlig kreft i lunger, mage og bl?re som rammer mennesker som er utsatt for mye PAH. – I kroppen brytes PAH ned i mindre enheter som kalles metabolitter. De fleste av disse forsvinner ut av kroppen via urin, mens noen fester seg til cellenes arvestoff. N?r de har festet seg til hvite blodceller, kalles de addukter og kan danne grunnlaget for kreft. Heldigvis har kroppens celler gode muligheter for selv ? reparere skader i cellene. Men klarer de ikke det, dannes det en mutasjon i cellen som igjen kan utvikle kreftceller, forklarer Farmen. Hennes arbeid, som omfatter fem artikler, inkluderer et fors?k med rotter som tydelig viser at de hvite blodcellene har f?tt betydelig skade etter ? ha blitt utsatt for to PAH-stoffer i kombinasjon. .
– Vi har studert sammenhengen mellom PAH-eksponering og PAH-mark?rforbindelsene hydroksypyren, hydroksyfenantren og benzo[a]pyren-tetrol. Videre har vi unders?kt effekten av interne og eksterne parametere som maskebruk, r?ykevaner, arbeidsoperasjon, frav?r og individ- og aldersvariasjoner, forklarer Ragne Kristin Bentsen Farmen.
Hun har gjennom flere ?r foretatt biologiske m?linger hos ansatte i elektrokjemisk industri, f?rst og fremst ved Elkem Carbon i Kristiansand. Arbeidsplassen under doktorgradsarbeidet har v?rt delt mellom toksikologisk avdeling, Statens arbeidsmilj?institutt og Instituttgruppe for laboratoriemedisin, Universitetet i Oslo. Hun har f?tt midler til ? gjennomf?re doktoravhandlingen fra Arbeidsmilj?fondet i NHO.
Viktige grenseverdier mangler
– PAH-stoffene er ikke kjemisk aktive n?r de er i luften. Det blir de f?rst n?r de kommer inn i et legeme. De er heller ikke vannl?selige, men lagres i fettvevet. Vi har lenge visst at PAH-partikler kommer inn i kroppen gjennom andre veier enn nese og munn. Vi har visst at PAH ogs? tas opp gjennom huden, men vi har ikke visst at det var s? betydelig som v?re resultater tyder p?. V?re viktigste funn viser at det ikke er noen n?r sammenheng mellom PAH i pustesonen og den som utskilles i urinen. Det var en overraskende lav korrelasjon mellom stoffet pyren m?lt i luft og utskillelsen av hydroksypyren i urin, sier Farmen.
I dag har Norge fastsatte grenseverdier for PAH i luft, men ingen regler gjelder forel?pig for en biologisk grenseverdi av de samme stoffene. Den fastsatte ?vre verdien for luft er satt til 40 mikrogram per kubikkmeter luft. Her er Norge p? linje med andre land det er naturlig ? sammenligne seg med. Norge har innf?rt biologiske grenseverdier for blant annet bly i blod, men alts? ikke for sot- og tj?restoffer.
– Hvorfor har ikke Arbeidstilsynet innf?rt biologiske grenseverdier for PAH n?r forskning s? tydelig viser at luftm?linger ikke er tilstrekkelig?
– B?de myndighetene og industrien er oppmerksomme p? v?re resultater, og de stiller seg ikke negative, men kanskje noe avventende. Man m? v?re villig til ? betale hva det koster ? legge om m?lerutinene. Personlig h?per jeg at man vil starte med systematisk m?ling av PAH i urin og blod s? snart som mulig, og at disse m?lingene etter hvert blir en naturlig del av bedriftshelsetjenesten ved norske industriarbeidsplasser. N? har man holdt p? med luftm?linger i mange ?r og trodd at det var bra nok. Sannsynligvis er det ikke det. Men vi snakker uansett ikke om noe enten/eller, men heller et b?de/og. Vi b?r fortsatt foreta luftm?linger, men biologiske m?linger m? komme inn som et viktig supplement, mener den 33-?rige nybakte dr.med.
Betydelig hudopptak
Allerede i 1770 p?viste den engelske legen Sir Percival Pott en sammenheng mellom eksponering av sot og tj?re og pungkreft hos unge feiegutter i London. F?rst p? 1920-tallet klarte forskerne ? skille ut PAH i sot- og tj?restoffer og fant ut at enkelte at dem var kreftfremkallende. Arbeidere i koksverkproduksjon har v?rt blant de mest utsatte for PAH-eksponering. I England og Tyskland begynte man p? 1990-tallet ? m?le hudopptak hos ansatte i denne industrien og fant at opptaket var 70-75 prosent. I Norge ble det siste koksverket nedlagt i Mo i Rana for over ti ?r siden, men i 1950-og 60-?rene hadde ansatte i norske koksverk dobbelt s? mye lungekreft som resten av befolkningen. Unders?kelser ved Elkem Carbon foretatt p? 1980-tallet viste en overhyppighet av kreft p? 1,3.
– Vi m?lte ikke hudopptak i v?r store unders?kelse ved Elkem Carbon. Vi m?lte luft og urin, og fant en s? d?rlig korrelasjon mellom de to at det bekrefter teorien om at opptak m? skje via andre veier enn luft. Men alle v?re luftm?linger l? under den norske tillatte grenseverdien. Det fine med biomark?rer er at de tar hensyn til alle opptaksveier, og de lyver ikke. De viser hva du faktisk har f?tt inn i kroppen. Det er ikke meningen entydig ? undersl? luftm?linger, men de er opplagt problematiske. Det foretas mange d?rlige luftm?linger fordi det rett og slett er vanskelig ? utf?re dem korrekt. Det blir lett b?de feil og un?yaktigheter. Den st?rste forskjellen mellom luftm?linger og bruken av biomark?rer er at den f?rste metoden m?ler hva som er rundt og utenfor kroppen mens den andre m?ler hva som faktisk er kommet inn, understreker Farmen.
Vi reagerer ulikt
Utgangspunktet for luftm?linger har v?rt at mennesker grovt sett er utsatt for den samme PAH-eksponering n?r de befinner seg i det samme milj?et. Erfaringene med biologisk m?ling ser ut til ? vise noe helt annet.
– Vi tror at mennesker er sv?rt forskjellig utsatt for eksponering, det vil si at den individuelle f?lsomheten er meget stor. Det viser seg at graden av enzymaktivitet i de humane cellene er helt individuell, og det er ogs? kroppens evne til ? reparere en feil eller skade i cellen. Utfra dette kan vi anta at kreftrisikoen ogs? i stor grad er individuell, men vi vet fortsatt ikke nok om sammenhengen mellom eksponering, biomark?rer og kreftrisiko. N?r vi m?ler urin, ser vi h?ye verdier av stoffer som luftm?linger ikke tar hensyn til, men vi ser ikke en sammenheng med kreftrisiko. Det gjenst?r mye arbeid, understreker den unge forskeren, som likevel ikke legger skjul p? at hun brenner for ?kt bruk av biomark?rer p? grunn av disses evne til n?yaktighet og til ? fange opp individuelle forskjeller. M?let med hennes videre forskning er ? finne en overv?kningsmetode som er skreddersydd for den enkelte p? utsatte arbeidsplasser.
– Kanskje er dagens grenseverdi p? 40 mikrogram bra for de aller fleste p? en arbeidsplass, bortsett fra to som er spesielt f?lsomme. Sp?rsm?let reiser b?de et etisk og et juridisk problem. Skal de to f? beskjed om ? slutte? Skal de f? noen informasjon i det hele tatt? Kanskje alle ressurser heller skal settes inn p? ? forbedre milj?et generelt? Farmen sp?r, for hun har ikke noen entydige svar p? disse sp?rsm?lene. Men hun registrerer at det i de siste ?rene er satset mange penger p? blant annet overrislingsanlegg med vann, innebygde kontrollrom og andre tiltak for ? gj?re arbeiderne mindre utsatt. P? ett punkt ser de ut til ? v?re enige, b?de myndigheter, bedriftsledelser, LO og forskere: Eksponeringen av kreftfremkallende stoffer er for h?y. M?let er ? f? den ned.
Maskebruk
Den st?rste unders?kelsen som Farmen og hennes medarbeidere gjorde ved Elkem Carbon, strakte seg over 14 dager. Det ble samlet inn totalt 440 urinpr?ver og 203 luftpr?ver. I den siste pr?vetakingsuken ble alle ansatte bedt om ? bruke maske. Maske er tilgjengelig for alle, men bruken er ikke p?budt. Teamet ble overrasket over hvor f? som systematisk brukte maske, men erfarte samtidig selv at maskene var sv?rt ubekvemme ? ha p? over tid.
– Vi brukte masker for ? foreg? med et godt eksempel. Det ble varmt og klamt og ubehagelig etterhvert. Men v?re m?linger av enkelte PAH-er viste opptil en halvering av disse i urinen og en gjennomsnittlig reduksjon p? 41 prosent den uken de ansatte brukte masker. Det forteller mye om hvordan den enkelte kan gj?re noe selv for ? redusere eksponeringen, men det er ogs? et klart signal til de ansvarlige om ? satse p? bedre masker. Mitt inntrykk er dessverre at bedrifter ikke legger vekt p? maskebruk og at mange av maskene ikke har h?y nok kvalitet. Det finnes ?s?kalte airstream-masker?, som n?rmest er som en romhjelm med et lite overtrykk i. En konstant luftstr?m gir optimal luft, men de er selvf?lgelig dyre i innkj?p og upraktiske i mange arbeidsoperasjoner. Uansett b?r bedriftsledere ta maskebruk p? alvor i st?rre grad enn de gj?r i dag, mener hun.
Bedre luft p? utsatte arbeidsplasser krever ?kt bevissthet b?de hos den enkelte ansatte og hos bedriftsledelsen. Ragne Kristin Bentsen Farmen tror at kombinasjonen av ?kt bevissthet og systematisk bruk av biomark?rer kan bidra til b?de ? motivere og konkret hjelpe mange utsatte industriansatte til et tryggere og sunnere arbeidsmilj?.