Ved universitetssykehuset Rikshospitalet i Oslo har man utf?rt over 100 mikroinjeksjonsbehandlinger siden metoden ble tillatt i Norge i november 1995. Ytterligere flere hundre h?pefulle par st?r i dag p? sykehusets venteliste for ? f? be-handlingen, og if?lge statistikken vil om lag 25 prosent av kvinnene bli gravide.
Kort fortalt foreg?r mikroinjeksjon ved at en enkelt s?dcelle f?res direkte inn i egget. Deretter blir egget plassert tilbake i livmoren. Seksjonsoverlege Tom Tanbo ved Rikshospitalets kvinneklinikk forsvarte Norges f?rste doktorgrad om pr?ver?rsbefrukt-ning ved Universitetet i Oslo i 1991. Han forklarer at mikroinjeksjon for pasientene foreg?r n?rmest identisk med vanlig IVF-behandling (in vitro fertilisering pr?ver?rsbehandling):
Vi tr?r en tynn n?l opp i skjeden, inn i eggstokkene og suger ut eggene. P? forh?nd er kvinnen hormonstimulert slik at hun produserer mange egg, og i gjennomsnitt f?r vi ut elleve-tolv stykker, forklarer Tanbo.
Samme dag m? vi f? s?d fra mannen. Denne skal helst v?re fersk, men vi kan ogs? bruke ned-frosset s?d. S?den blir spesialpreparert, og vi fors?ker ? plukke ut en s?dcelle som ser frisk ut og som beveger seg godt. Egget holdes fast med et s?kalt sug under et mikroskop, og med en tynn pipette punkteres egget og s?dcellen spr?ytes inn.
Ingen garanti
Seksjonsoverlege Tom Tanbo ved Rikshospitalets kvinneklinikk ved siden av tavle som illustrerer m?nedlige resultater av vanlig IVF-behandling (pr?ver?rsbehandling) og mikroinjeksjon. Hvert hjerte representerer én graviditet, ikke sluttresultatet i form av et f?dt barn. (Foto: St?le Skogstad)
Man befrukter flere egg av gangen. To egg skal tilbake inn i livmoren, mens resten fryses ned for eventuelt senere bruk. Alle par blir til-budt totre behandlinger hvis den f?rste ikke er vellykket. Etter dagens lovgivning kan de befruktede eggene oppbevares i inntil tre ?r f?r de m? destrueres.
I to til fire dager etter befruktningen oppbevares eggene i en inkubator (varmeskap), som hol-der en konstant fuktighet, surhetsgrad og n?yaktig temperatur p? 37 deg.C. N?r eggene skal tilbake, bruker vi et tynt plastr?r som tr?s opp gjennom skjeden og inn i livmoren, forklarer Tanbo.
Fordi vi nesten alltid setter inn to egg, f?r 20 prosent av dem som f?der etter denne metoden, tvillinger. Vi regner oss fortsatt for ? v?re i en oppstartingsfase, og vi kan p? ingen m?te garantere at kvinnene blir gravide. Men til n? har 25 prosent av dem vi setter befruktede egg inn i, oppn?dd graviditet.
Det offentlige helsevesenet tilbyr forel?pig mikroinjeksjonsbehandling ved Rikshospitalet i Oslo og Regionsykehuset i Trondheim. Men det finnes utstyr til ? utf?re mikroinjeksjoner ved alle landets IVF-klinikker, og man regner etter hvert med at tilbudet vil bli etablert i Bergen, Troms?, Haugesund og p? Ullev?l sykehus.
Forbud mot forskning
Etter lov om medisinsk bruk av bioteknologi fra 1994 er det for-budt ? forske p? befruktede egg i Norge. Flere forskningsetiske instanser har derfor vurdert om mikroinjeksjonsbehandling inne-b?rer noen form for lovstridig forskning og om behandlingsmetodens sikkerhet og effektivitet er tilstrekkelig dokumentert.
10. april 1995 avga Den nasjo-nale etiske komité for medisin (NEM) en uttalelse til Sosial- og helsedepartementet der det pekes p? flere betenkeligheter ved meto-den. Blant annet skriver komiteen f?lgende: ?Inntil sikkerhet og effektivitet ved mikroinjeksjons-teknikken er dokumentert i klinisk forskning, mener NEM at innf?ring av metoden som et etablert behandlingstilbud b?r frar?des.?
Ogs? Bioteknologinemnda ble av Sosialdepartementet bedt om ? uttale seg, men her stilte et flertall seg positive til metoden:
?Etter nemndas syn er mikroinjeksjon en forholdsvis ny tek-nikk, men ikke forskning. Det er f?dt mange nok barn ved hjelp av denne metoden til at man kan dokumentere at den ikke gir ?kt risiko for kromosomskader.?
Nettopp overf?ring av kromo-somskader har v?rt mange kriti-keres bekymring. If?lge Tom Tanbo finnes det forel?pig ingen dokumentasjon p? at dette er til-fellet. Hvis ?rsaken til ufruktbarheten er genetisk betinget, vil den kunne overf?res til barna.
Men det m? f?des flere barn f?r vi kan vite noe sikkert om eventuelle sykdomstrekk. Ved ? registrere alt p? data, ser vi om vi kan karakterisere spesielle grupper pasienter som har gode eller d?r-lige resultater. Vi kommer ogs? til ? drive b?de klinisk og eksperimentell forskning innenfor de rammer loven setter. Men her er det en gr?sone mellom hva man kaller forskning og hva man kaller metodeutvikling. For eksempel driver vi utpr?ving og etablering av nye dyrkningsmetoder for befruktede egg, sier han.
Enkelte har reist sp?rsm?let om den hormonbehandlingen som kvinnen m? gjennomg?, gir ?kt risiko for kreft. Forel?pig finnes det ingen slik dokumentasjon. Tallmaterialet som hittil er samlet om IVF-pasienter, viser ingen st?rre fare for kreft blant disse. Skulle det vise seg at det er en liten ?kning, kan det forklares med at de er barnl?se. Vi vet at barnl?se kvinner har ?kt risiko for ? f? kreft i eggstokkene.
Skilsmisser og psykiske problemer
Det er liten tvil om at mikroinjeksjonsbehandling har betydd en revolusjon for mange infertile menn og barnl?se par. Mindre kjent er kanskje de problemene denne forholdsvis store pasientgruppen strir med.
Ofte f?lger psykiske problemer og skilsmisser i kj?lvannet av barnl?shet, og derfor er denne behandlingsmetoden til stor hjelp p? flere m?ter, mener Tom Tanbo.
En annen positiv side er at en rekke menn n? kan f? barn med egne kj?nnsceller og dermed muligheten til ? videref?re sine egne gener. Akkurat det stikker noks? dypt hos mange.
Kriteriene for ? bli godkjent for mikroinjeksjonsbehandling er at mannen har en betydelig nedsatt s?dkvalitet eller moderat nedsatt s?dkvalitet, og der vanlig pr?ve-r?rsmetode er fors?kt uten resultater. I tillegg kommer en gruppe barnl?se, der alt ser normalt ut, men som p? en uforklarlig m?te ikke er blitt gravide gjennom vanlig pr?ver?rsmetode. Som en siste gruppe kommer en del menn med fysiske defekter, som for eksempel tette s?dkanaler eller andre skader, som gj?r at de ikke kan f? vanlig s?dutl?sning.
Parene som blir godkjent, m? v?re barnl?se. Vi har ikke kapasitet til ? behandle personer som har barn fra tidligere, og det skal derfor v?re helt spesielle grunner for at disse skal f? tilbud om mikroinjeksjon, sier Tom Tanbo.
Vi setter en ?vre aldersgrense for dem som s?ker. Kvinners mulighet for ? bli gravide avtar ganske mye i alderen 3637 ?r. Derfor sier vi nei til kvinner som er fylt 37 ?r n?r de sender s?knaden til oss. For menn opererer vi med en aldersgrense p? 45 ?r. Det heter seg ogs? at det ikke skal v?re altfor stor aldersforskjell mellom foreldrene.
Privat klinikk
Men slike krav stilles ikke alle steder. Hvis du har nok penger, er det i dag fullt mulig ? kj?pe det samme tilbudet p? det privat-medisinske markedet. Volvat Medisinske Senter AS i Oslo er forel?pig det eneste private syke-huset som tilbyr mikroinjeksjoner. Der praktiserer man en aldersgrense p? 40 ?r for kvinner og 60 for menn. Stor aldersforskjell mellom foreldrene er ingen hind-ring, og man m? gjerne ha barn fra f?r. Men da m? du ogs? v?re villig til ? betale litt ekstra. P? Rikshospitalet koster det vel 2000 kroner i egenandel for ? f? utf?rt en mikro-injeksjonsbehandling. P? Volvat Medisinske Senter m? du betale 25 000 kroner for en pr?ver?rs-behandling og 5000 kroner ekstra for ? f? utf?rt mikroinjeksjon. Og det finnes eksempler p? at par som er blitt avvist p? Rikshospitalet fordi de ikke oppfyller kravene, i stedet har reist til Volvat og blitt behandlet.
Faktisk var vi p? Volvat f?rst ute med ? utf?re mikroinjeksjoner i Norge. Allerede i september 1994 kunne vi tilby denne behandlingen, og i august 1995 ble det f?rste barnet f?dt. Men sykehusets tilbud ble stoppet i desember samme ?r av Sosial- og helsedepartementet, som sendte ut varsel om midler-tidig forbud mot bruk av metoden. Departementet ?nsket ? gjennom-g? metoden n?yere, forklarer avdelingsoverlege Johan Haze-kamp ved Avdeling for assistert befruktning ved senteret.
P?gangen av par som ?nsker mikroinjeksjon er p? langt n?r s? stor ved Volvat som ved Rikshospitalet. Gjennomsnittlig utf?res det totre mikroinjeksjoner i uken. Senteret gjenopptok behandlingen fra 1. januar 1996, og tall fra det f?rste halv?ret viser at 20 prosent av pasientene er blitt gravide. ?r-saken til at Volvat har en lavere graviditetsprosent enn Rikshospitalet forklarer Hazekamp med at pasientene er eldre. Han mener likevel at det private sykehuset faglig er helt p? h?yden med andre klinikker i Norge.
Men vi m? basere oss kun p? utenlandsk forskning. Norge er det eneste landet i Norden med et klart lovforbud mot forskning p? embryo (egg), og derfor er det selv-f?lgelig ogs? f? eller ingen norske forskere som arbeider p? dette omr?det.
Han er enig med sine kolleger p? Rikshospitalet i at mikroinjek-sjon har vist seg som en effektiv metode, og han har f? etiske betenkeligheter med ? utf?re den:
Man har lenge forsket p? ? finne medisinsk behandling for ? bedre menns d?rlige s?dkvalitet, men uten s?rlig fremskritt. Det er f?rst med pr?ver?rsmetoden og mikroinjeksjoner at man egentlig er kommet noen vei. Jeg mener det er en menneskerett ? gi folk den hjelp de kan f?. Mikroinjeksjon er en behandlingsmetode med gode resultater. Det ville v?rt etisk betenkelig ikke ? hjelpe dem.