Hans motto er kanskje enda mer aktuelt n? p? terskelen til det 21. ?rhundre hvis vi tenker globalt. Norge er et land som ligger i verdenstoppen n?r det gjelder tilgang p? rent ferskvann, men er ogs? unikt p? andre m?ter …
Mange har sp?dd at det 21. ?rhundre vil bli vannets ?rhundre, at fremtidens kriger vil f?res om tilgangen til ferskvann. Men konflikter om vann har en lang historie: Allerede for 4500 ?r siden ble det utkjempet en krig om vann mellom byene Umma og Girsu ved Eufrats bredder. Mesopotamerne begynte ? konstruere vanningsanlegg allerede for 7500 ?r siden og gjorde halv?rkenen om til Midt-?stens kornkammer, kalt ?Edens hage? i mytologien. Men p? grunn av d?rlig drenering ble jordene etter hvert kvalt av salt, og den gamle sumeriske sivilisasjonen gikk til grunne en gang mellom ?r 2400 og 1700 f.Kr.
Dystert
Utsiktene for det 21. ?rhundre er til dels dystre. Verdens totale vannforbruk ble firedoblet mellom 1950 og 1990 og fortsetter ? ?ke, og ikke bare i takt med befolkningstilveksten: Tiltakende urbanisering, industrialisering og ?kende levestandard f?rer mange steder i verden til et stigende vannforbruk per person. Grunnvannsspeilet synker i mange land og regioner p? grunn av overutnyttelse av grunnvannet. Det betyr at man m? bore stadig dypere etter vann. Dette er uheldig fordi fornyelsen tar lengre tid jo dypere grunnvannet ligger.
Libya er n? i ferd med ? tappe ut landets grunnvannsressurser ved ? lede fossilt – flere tusen ?r gammelt – grunnvann dypt under ?rkensanden i r?r til jordbruksomr?dene ved kysten. Dette vil p?virke grunnvannsspeilet ogs? i nabolandene. Ogs? i Midtvesten i USA synker grunnvannsniv?et som f?lge av overutnyttelse av fossilt grunnvann. Dette grunnvannet har en meget lang fornyelsestid, antakelig mer enn tusen ?r.
Ikke minst er forurensning av ferskvannet blitt et betydelig problem mange steder. Kvaliteten p? vannet er spesielt d?rlig i mange u-land, noe som kan f?re til farlige sykdommer som sneglefeber ( schistosomiasis ). Det er den mest utbredte tropesykdommen etter malaria. Den er p?vist i 76 land, og 200 millioner mennesker er rammet av den. Sneglefeber skyldes ?rsm? blodikter som snylter p? snegler og smitter over p? mennesket gjennom kontakt med urent vann. Sykdommen kan f?re til kroniske lidelser i tarmsystem og urinbl?re. I Norge overf?res den s?kalte ?badekl?en? av beslektede ikter, men de kommer ikke lenger enn til underhuden og er ikke farlige for mennesker.
Forurensning av vann er ogs? til skade for de ulike ferskvannsdyrene, fra fisk til sm? bunndyr, for eksempel gjennom forsuring. Mange steder i verden representerer gjengroing av vannveier og innsj?er et stort problem. Gjengroing tar ikke bare surstoffet fra fisken og vanskeliggj?r samferdsel, det mangedobler ogs? fordampningen og gj?r at det blir mindre ferskvann til r?dighet.
Limnologi er ferskvannsl?re, eller mer n?yaktig, l?ren om innsj?er og elver som ?kosystemer.
?Bl? revolusjon?
– Vi trenger en bl? revolusjon for ? bedre tilgangen p? ferskvann slik den gr?nne revolusjonen p? 1960-tallet bedret tilgangen p? landbruksprodukter, sier Jan ?kland, professor i limnologi. Sammen med sin kone Karen Anna ?kland, som har v?rt hans vitenskapelige medarbeider i 40 ?r, har han gitt ut firebindsverket Vann og vassdrag . Det skal v?re den mest inng?ende oversikten over ferskvann som er utgitt p? et nordisk spr?k.
Det var i ?stensj?vannet at vasspesten ( Elodea canadensis ), en hurtigvoksende vannplante, dukket opp for f?rste gang i Norge i 1925. Den har siden spredd seg nordover til Mj?sa, men ogs? s? langt som til Haugesunds-omr?det. Foto: St?le Skogstad (?)
Norge er p? mange m?ter i en s?rstilling i verden n?r det gjelder tilgang til ferskvann. Landet har mer enn nok vann til sine 4,5 millioner innbyggere. Vi har 300 000 liter nedb?r per innbygger i d?gnet. Det dreneres 112 000 m3 vann per person i ?ret, eller elleve ganger mer enn verdensgjennomsnittet. Drikkevannet v?rt har gjennomg?ende h?y kvalitet. Vannkraften dekker 47 prosent av det totale energiforbruket og 99 prosent av elektrisitetsproduksjonen.
Erfaring fra Europa viser at dersom et land forbruker mer enn 20 prosent av samlet avrenning (fra nedb?ren), er vannforsyningen blitt et nasjonalt problem som kan bremse ?konomisk utvikling. For eksempel forbruker Inda allerede mer enn 50 prosent av den samlede avrenningen.
Egypt er det landet i verden som m? klare seg med minst ferskvann n?r man ikke regner med vann som flyter inn fra naboland: Fattige 30 m3 per innbygger i samlet avrenning i ?ret er ikke mye n?r mindre enn 1000 – 2000 m3 vann per innbygger defineres som vannknapphet. 97 prosent av Egypts areal er ?rken. Nilen, som er hovedvannkilden, renner gjennom ni andre land f?r den kommer inn i Egypt. Landet er derfor avhengig av at landene i de ?vre omr?dene av Nilen ikke tar ut for mye vann av elven. Liknende problemer med elver som renner gjennom flere land, har vi langs Jordan-elven, Eufrat og Tigris i Midt-?sten, Indus, Ganges og Brahmaputra i S?r-Asia, Mekong i S?r?st-Asia, Colorado-elven og Rio Grande mellom USA og Mexico og Rio de la Plata i S?r-Amerika, for ? nevne noen. Ettersom vannforbruket ventelig bare vil ?ke, ser vi her kimen til mulige konflikter i fremtiden.
FN arrangerer med jevne mellomrom spesielle vannkonferanser som har som hovedm?l ? f? i stand avtaler om utnyttelsen av vannkilder som flere land er avhengige av. Dette har vist seg n?dvendig i arbeidet for fred. Kanskje vil en regional og global administrasjon av ferskvannsressursene tvinge seg fram – hvis vi vil unng? at n?v?rende nasjoner skal lide sumerernes skjebne.
Norge som naturlaboratorium
Norge er ikke bare et enest?ende land ved at vi har en nesten ubegrenset tilgang p? ferskvann. ?Norge er ogs? et naturlaboratorium?, avsl?rer Jan ?kland. – Det geologiske Oslo-feltet, som strekker seg fra Mj?s-traktene i nord til Stokkevann i Telemark s?r for Brevik, er enest?ende i verden. Det er ogs? interessant for limnologien.
– Oslo-feltet kan sammenliknes med et baderomsgulv med sorte og hvite fliser der de hvite representerer kalkomr?der og de sorte kalkfattig berggrunn. Kalkrike innsj?er har et rikt plante- og dyreliv, mens kalkfattige ofte har surt vann med f? plante- og dyrearter. Norge er ikke mindre interessant ved at landet har de h?yestliggende fjellvann i Nord-Europa og de nordligste innsj?ene p? det europeiske kontinent. Alt dette gj?r at vi f?r stor variasjon i milj?faktorene – som kalkinnhold, surhetsgrad, h?yde over havet, temperatur og innhold av planten?ring – og et tilsvarende stort statistisk materiale ? forske p?. Vi har ogs? utrolig mange innsj?er i Norge, et sted mellom 211 000 og 455 000 avhengig av hvilken kartm?lestokk vi bruker, forteller Jan ?kland.
Forskerparet ?kland har unders?kt bunndyr i tusen innsj?er fordelt over hele landet. Blant annet i ?stensj?vannet har de oppdaget nye arter for Norge. Foto: St?le Skogstad (?)
I sin forskning har Jan og Karen Anna ?kland s?rlig interessert seg for bunndyr som milj?indikatorer. Av de rundt 3000 artene av ferskvannsdyr vi kjenner til i Norge, utgj?r bunndyrene tre fjerdedeler og de er sv?rt viktige i ferskvannets ?kosystemer. Ekteparet har tatt initiativ til felles nordiske forskningsprosjekter og har selv unders?kt til sammen 1500 lokaliteter, inkludert 1000 innsj?er, spredd over hele Norge. Hyppigheten eller frav?ret av bunndyr i et vassdrag – fra sm? mosdyr til st?rre dyr som snegler, krepsdyr og elvemuslinger – kan si noe om vannkvaliteten, blant annet om det skjer en forsuring. For eksempel forsvinner marfloen, en art krepsdyr som er yndlingsmaten til ?rreten, lenge f?r fisken d?r ut.
– Mosdyrene er ferskvannets korallrev, skyter Karen Anna ?kland inn. Mosdyrene vokser i kolonier som kan bli ganske store etter hvert. De filtrerer n?ring fra vannet som f?res til munnen ved hjelp av tentakler med ?rsm? flimmerh?r. I disse mosdyrkoloniene kan andre dyr s?ke skjul for bytteetere og finne n?ring. Men mosdyrene kan ogs? skape problemer n?r de tetter igjen vannledninger.
Fakta om ferskvann:
- Bare 0,8 prosent av jordklodens totale vannmengde er ferskvann i form av grunnvann, innsj?er, elver, myrer og atmosf?risk vanndamp. Det meste av dette er grunnvann (0,77 prosent) som har en gjennomsnittlig fornyelsestid p? 300 ?r.
- Total nedb?rmengde over jordens landomr?der tilsvarer ca. 100 000 km3 per ?r. Av dette forsvinner ca. 65 prosent opp i luften via fordampning og plantenes transpirasjon (til sammen kalt evapotranspirasjon). Resten, ca. 35 000 km3, representerer avrenning til elver og bekker. Men evapotranspirasjonen, eller "vanntapet", varierer sterkt p? kloden v?r. I Norge er den bare p? ca. 15 prosent, mens den i Afrika utgj?r hele 80 prosent.
- Dersom tilgangen p? fornybare vannkilder er under 1000 m3 per person i ?ret, er vann en stressfaktor. P? verdensbasis sank vanntilf?rselen per innbygger med en tredjedel i perioden 1970-92 p? grunn av en befolkningstilvekst p? 1,8 milliarder og fordi vannforbruket per innbygger steg i en del omr?der. 26 land hadde i 1992 mindre enn 1000 m3 vann per person i ?ret. Dette gjaldt s?rlig land i Nord-Afrika og Midt-?sten, men ogs? land som Belgia, Nederland og Singapore. Prognosen for 2025 er at de fornybare vannressursene vil g? ned med en fjerdedel m?lt per capita i forhold til i dag. Tre milliarder mennesker vil lide av vannmangel hvis intet gj?res.
- For ? opprettholde en passende livskvalitet er det antatt at et menneske daglig b?r ha rundt 80 liter vann. Men virkeligheten er en annen: I Madagaskar var gjennomsnittsforbruket tidlig p? 1990-tallet 5,4 liter, i USA over 500 liter.
Ferskvann har mange bruksomr?der:
- Som drikkevann: Vi trenger daglig 1-2 liter for ? overleve
- Til matlaging og hygiene
- Til landbruk og industri
- Som resipient (mottaker) for avfallsstoffer: Vann bidrar til ? fjerne disse og til ? bryte dem ned
- Gir grunnlag for fiske og annen utnyttelse av dyr og planter
- Gir grunnlag for energiproduksjon og danner ferdsels?rer
- Som rekreasjon: Vann gir mulighet for friluftsaktiviteter, er et viktig landskapselement og derved ogs? inspirasjonskilde til billedkunst, musikk, litteratur og mytologi
(Kilde: ?kland, J. og K.A.: Vann og vassdrag 1. Ressurser og problemer , Vett og Viten, 1995)