S?nnen til rockemusikeren Ringo Starr blir spurt i et underhold ningsprogram p? TV om han har arvet farens ?tromme-gen?. Aviser i USA lurer p? om George Bush mangler ?empati-genet?. Mer alvorlig blir det n?r Newsweek har oppslag som forteller at noen mennesker kan v?re f?dt kriminelle. Eller n?r gener blir brukt som argument for ? p?st? at svarte er mindre intelligente enn individer fra ?den overlegne rase?.
Genene blir framstilt som avgj?rende for ? kunne forst? menneskers evner, handlinger og sykdommer genene er b?de skjebne og ?rsak. Nesten hver eneste m?ned kan avisene i USA skrive om nyoppdagete gener som kan forklare komplekse trekk som aggresjon, sjenanse og alkohol isme. I visse tilfeller har folk f?tt nedsatt straff n?r de har lagt skyl den p? sine gener etter at de har beg?tt underslag.
Tre milliarder enheter
Ved hjelp av storsatsingen Det humane genomprosjektet skal alle de tre milliarder kjemiske enhet ene i en persons DNA kartlegges. Involverte forskere lover store framskritt for medisinen: Genterapi for arvelige sykdommer, identifikasjon av hvem som kan p?dra seg kreft hvis de r?yker og behandling av mentale og psykiske sykdommer. Biologen Michael Meaney fra Mcgill University, USA, mener at forskerne i genom prosjektet drar stor nytte av mis forst?elsen om at man har forklart noe hvis man identifiserer et gen (Newsweek 15. januar 1996).
Nestleder ved Senter for tekno logi og menneskelige verdier ved Universitetet i Oslo (TMV), Torben Hviid Nielsen, er bekymret over utviklingen mot det han kaller ?den nye determinisme?, troen p? at vi kan lese et menneskes framtid i dets gener:
?Bioteknologien kan og vil ?ndre hvordan vi lever. Men m? ske har den allerede ?ndret mere p?, hvordan vi t?nker om livet, end p? hvordan vi faktisk lever. (...) Generaliseringen af biotekno-logien som tankeform, dens overf?ringer fra den mindste natur til det store samfund, har s?ledes if?lge mange iagttagere siden 1970'erne bidraget st?rkt til en ny (biologisk) determinisme og fatalisme i den offentlige debatt. (...) Generne st?r overfor samfundet; DNAs n?dvendighed overfor individernes frihed; forudbestemthed overfor ansvar.?
(Sitat hentet fra Torben Hviid Nielsen: B?rekraftig utvikling og samfunnsmessig nytte, Arbeidsnotat nummer 88 fra TMV)
Ytre faktorer
Forsker Iver Mysterud ved Biologisk institutt st?tter oppfatningen om at gener ikke kan forutbestemme menneskers liv.
Det er s? mange andre faktorer som avgj?r hva slags sykdommer vi f?r og hva som blir v?re dominerende karaktertrekk. Ytre faktorer i milj?et og indre faktorer, som nerver og hormoner, er med p? ? p?virke v?rt handlingsm?nster og v?r motstand mot sykdommer, sier Mysterud.
Han mener at genforskere bruker argumentet om at de kan l?se alle medisinske problemer for ? f? st?tte til sine prosjekter.
N?r forskere p?st?r at de har funnet en sammenheng mellom et gen og en spesiell atferd, skaper dette store overskrifter og dermed store forh?pninger. Det viser seg imidlertid ofte at etterpr?vingene ikke kan bekrefte det sensasjonelle funnet. Dementiet blir i beste fall en liten notis bakerst i avisen, noe de f?rreste leser.
Genterapi
Ved genterapi erstattes u?nskede gener med nye og ?friske? gener slik at cellene kan f? tilbake sine ?normale? funksjoner. Genforskere sammenlikner dette med en transplantasjon hvor et ?delagt organ erstattes med et som fungerer.
Det humane genomprosjektet ?nsker ? kartlegge rekkef?lgen av enhetene i samtlige gener til et ?normalt? menneske, det vil si dets genom. N?r dette er funnet, kan leger sammenlikne de ulike genfrekvensene med en tilsvarende sekvens fra en person med en sykdom eller avvikende atferd. Slik mener forskerne at de kan lokalisere den genetiske defekten som for?rsaker den u?nskede tilstanden. Den genetiske koden oversettes til et protein, for at legen skal kunne se hva som er galt med pasienten. Dette skal kunne vise oss hvordan sykdommen kan behandles ved hjelp av genterapi.
Mysterud er blant de forskere som er skeptiske til en slik optimisme:
Begrepet om en normalsekvens hos det friske mennesket er genomprosjektets st?rste svakhet. Dette utgangspunktet fordrer at alle ?normale? mennesker har den samme gensekvens. Det finnes imidlertid millioner av muligheter for variasjoner, som i praksis har den samme funksjonen. Et sentralt problem blir derfor hvilket genom som skal utgj?re denne ?normalsekvensen?.
V?re defekte gener
Alle normale personer er b?rere av et stort antall defekte gener, men disse blir vanligvis dekket over av en frisk kopi, som er mottatt fra den andre av foreldrene.
Enhver del av DNA vil f?lgelig inneholde noen defekte gener som er ukjente. Hvis DNA fra en person blir sammenliknet med en normalperson, er det derfor umulig ? avgj?re hvilke forskjeller som er ansvarlige for den eventuelle sykdommen.
Etter Mysteruds mening m? genetiske forhold vurderes over tid. Gener som har negative effekter for en person seint i livet, kan ha klare fordeler tidligere i livet.
Han ser det som en n?rmest uoverkommelig oppgave ? kartlegge hvordan genene p?virker hverandre og hvilke fordeler og ulemper genene har i ulike milj?er og forskjellige faser av livet.
Det vil kreve unders?kelser av enormt store populasjoner hvis man skal finne den riktige sammenhengen mellom gener og hvilken generell betydning de eventuelt har. I dag har vi ikke oversikt over hva slags konsekvenser manipulering av gener kan f?re med seg og hvordan dette vil p?virke andre funksjoner. Dette m? unders?kes n?ye f?r vi begynner ? manipulere med folks gener.
Biologen stiller seg derfor tvilende til at genterapi vil bli en effektiv behandlingsform for de store folkesykdommene som kreft og hjerte og karsykdommer. Han peker p? at ett enkelt gen ikke styrer en spesiell atferd eller sykdom. Genene arbeider sammen og p?virker hverandre gjensidig.
Det er utopisk ? lete etter genet for kreft eller genet for hjerte og karsykdommer. Det kan imidlertid v?re realistisk ? finne en enkel genetisk basis for en del undergrupper av disse sykdommene, som for eksempel brystkreft.
En sovepute
Mysterud setter et stort sp?rsm?lstegn ved om Det humane genomprosjektet, som anvendt forskning, er en hensiktsmessig satsing.
En slik overdreven fokusering p? genforskning er neppe en fornuftig investering for ? hjelpe syke mennesker. Han frykter at genforskningen kan bli en sovepute for arbeidet med ? endre uheldige helsemessige sider ved dagens samfunnsutvikling.
Det humane genomprosjektet legger beslag p? enorme pengesummer og binder opp forskere fra flere fagomr?der. Dette ?delegger mulighetene for forebyggende virksomhet og flersidige prioriteringer innenfor medisinsk forskning. De genene som i dag blir koplet til u?nskede helsetilstander, kan v?re harml?se. Men n?r de kombineres med h?yt fettinnhold i kosten, en usunn livsstil, forurensning eller andre milj?faktorer, kan de f? uheldige virkninger. I USA ser vi ogs? at grunnforskningen i medisin lider under den sterke satsingen p? genforskning.
Gener i endring
Den store optimismen innenfor genforskningen er i ferd med ? avlive seg selv, sier Ingunn Moser, sosiolog og forsker ved Senter for teknologi og menneskelige verdier.
Ideen om gener som eneste ?rsak til menneskers vei i livet og at p?virkningen skjer kun i én retning fra DNA til protein, er blitt tilbakevist b?de av forskere med og uten tilknytning til genomprosjektet. Kompleksiteten i ?kologiske systemer og hos mennesket gj?r at det b?de er vanskelig og risikabelt ? gripe inn med genteknologiske metoder og terapier, sier Moser. Hun synes det er problematisk at det ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til at en persons gener forandrer seg i l?pet av et liv.
Ideen om et allment menneskelig genom eller et stabilt genom innenfor ett menneskes liv, er ytterst tvilsom. Det genomet vi er utdelt fra f?dselen av, forandrer seg i l?pet av livet. Gjennom det ytre milj?et og immunforsvaret blir genene splittet, flyttet p?, og det oppst?r nye mutasjoner. I tillegg har vi mange mutasjoner som kan virke som sikkerhetsventiler ved nye betingelser, endret milj? eller sykdommer.
Moser mener derfor at det er feil ? snakke om normale og avvikende gener.
Forskjellene og mutasjonene er s? mange i det enkelte mennesket, mellom mennesker og mellom ulike livsomstendigheter at ideen om syke og friske gener faller p? sin egen urimelighet.
Fakta
Genetikkens historie i Norge vil bli behandlet i en skriftsam-ling fra Senter for teknologi og menneskelige verdier. I f?rste omgang skal det samles inn materiale fra genetiske milj?er og arrangeres et forskningsseminar om genetikkens pione-rer og et seminar for forskere fra ulike fagretninger.
P? lengre sikt vil aktiviteten etter planen resultere i tre dokumentsamlinger:
Profiler i norsk genetikk: Selvbiografier og portretter av framtredende norske genetikere
Utdrag av genetikkens norgeshistorie: En antologi eller seminarrapport med status over eksisterende fagkunnskap og oversikt over hvor behovet er for ytterligere kunnskap.
Arv og milj?: En kommentert antologi av sentrale tekster fra den norske debatten.
Samlingen har tre m?lgrupper: Det allment interesserte publi-kum, fagfolk som er involvert i anvendelse av genetikk og bio-teknologi og andre fagfolk som har interesse for problemene.
Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) er et tverrfaglig senter med for-m?l ? ut?ve og stimulere til forskning og formidling i for-holdet mellom teknologi og menneskelige verdier i samfunnet. Senteret ble opprettet i 1988 og lagt under Universitetet i Oslo i 1994. Flere forskere og hovedfagsstudenter ved TMV arbeider med prosjekter som ber?rer studier av gene-tikkens historie i Norge. Leder for senteret er professor Francis Sejersted.