Mye tyder p? at hannkj?nn av for-skjellige arter, fra fisk og krokodiller til mennesker, med stor sannsynlighet har f?tt svekket sin re-produksjonsevne. ?rsakene kan v?re mange, men forskere i flere land fokuserer p? utslipp av kjem-iske stoffer som virker p? samme m?te som det kvinnelige kj?nnshormonet ?strogen.
Kloakkrenseanlegg
Ved kloakkrenseanlegget p? Bekkelaget innerst i Oslofjorden arbeider forsker Frank Reier Knudsen og hovedfagsstudent Gunn Johnsen fra Avdeling for generell fysiologi ved Biologisk institutt med andre fase av forsk-ningsprosjektet ?strogene stoffer og milj?biologiske effekter. Tid-ligere har Knudsen konstatert at det slippes ut ?strogenliknende stoffer i Oslofjorden b?de fra kloakkrenseanlegget p? Bekke-laget og fra Essos oljeraffineri. N? vil de finne ut hva slags biologisk virkning slike utslipp kan ha p? lakseyngel.
Med seg har de fire store tanker og m?leutstyr. Tankene inneholder forskjellige blandingsforhold, fra rent vann til renset kloakk. Lakse-yngelen st?r tett i tankene. I tillegg til at forskerne skal studere den biologiske virkningen p? lakse-yngelen, skal sm?fisken bli brukt som en biologisk indikator p? om den rensede kloakken som blir sluppet ut i havnebassenget, inne-holder ?strogenliknende stoffer.
Gunn Johnsen fisker opp en lakseyngel fra den nest reneste tanken og legger den i en b?tte med bed?velse. Deretter blir den m?lt, veid og stukket med blod-pr?ven?l, f?r den slippes tilbake i tanken.
Vi tar blodpr?ver for ? se om vi finner ?feminine? proteiner i blodet. Hannfisk skal ikke ha slike proteiner, og derfor er enhver forekomst unaturlig. De fungerer dermed som en biologisk indikator, sier Frank Reier Knudsen.
Selv om tidligere m?linger fra anlegget her p? Bekkelaget og fra Essos anlegg p? Slagentangen viser at hannfisken produserer det ?feminine? proteinet vitellogenin, kan vi ikke konkludere med at det n?dvendigvis er skadelig for fiskens fruktbarhet, sier han.
Han understreker ogs? at selv om hannyngelen er blitt feminin, er det ikke sikkert at det er de ?strogene utslippene fra disse to installasjonene som er ?rsaken.
Fra fisk til mennesker
Er det farlig for mennesker ? spise ?feminisert? fisk?
En del forbindelser blir ikke brutt ned i magesekken p? mennesket. B?de steroider og andre hormonelle forbindelser blir tatt opp i kroppen. Men vi vet ikke hva effekten er, sier han.
Vil du spise fisk fra indre Oslofjord?
Nei. Jeg vil ikke gj?re det. Det medf?rer en viss risiko ? bli kron-isk eksponert over en lang peri-ode. B?de flyndre og torsk er sta-sjon?re fiskearter, og hvis de st?r i den indre delen av fjorden, akku-muleres det ?strogenliknende for-bindelser i fisken. Men det ? spise en fisk av og til er ikke farlig.
Prosjektet til Knudsen ser kun p? ?strogenliknende stoffer i for-hold til fisk ikke p? hvordan slike stoffer p?virker mennesker. Han tror likevel at resultatene kan ha overf?ringsverdi:
Finner vi ut at kjemiske stoffer i plastfolie og colaflasker binder seg til proteiner inne i fiske-celler, er det n?rliggende ? tro at det samme skjer i menneskeceller. Uavhengig av art fungerer mange celler p? samme m?te.
Men selv om ?strogenlik-nende stoffer binder seg inne i cellene, er ikke det n?dvendigvis farlig. Det er en f?rste indikator p? at det kan ha biologiske effekter, og man m? forske videre for ? se om det eventuelt oppst?r defekter som f?lge av denne bindingen, sier Knudsen.
I kjelleren har vi tanker hvor vi kan eksponere fiskeyngel for stoffer som vi ?nsker ? se virkningen av. Etter en fire ukers periode kan vi m?le testikler og mengden av eggceller og s?dceller i dem og sammenlikne resultatene med resultatene i en kontrollgruppe, sier han.
Mindre mandig
En annen del av prosjektet g?r ut p? ? ta ?strogenliknende stoffer med i laboratoriet og gj?re cellebiologiske studier for ? se om de binder seg inne i fiskeceller.
Vi kan ogs? gj?re disse test-ene p? menneskeceller, og dermed se hvor ?feminiserende? plastflasker, plastfolie, whisky og ?l er.
Et av de mest stereotype sym-bolene p? maskulinitet i den vest-lige verden whisky og ?l inne-holder nemlig s?kalte phyto?stro-gener, kjemiske stoffer som kan gj?re menn mindre mandige.
Knudsen forteller at det mangler bare et lite bevis i ?rsakskjeden mellom utslipp av ?strogen-liknende stoffer i milj?et og effekter p? mennesker og dyr:
Vi vet at fisk i engelske elver har d?rlig reproduksjonsevne, og man har funnet eggceller i testik-lene deres. Det er ogs? gjort m?l-inger som viser at kloakkutslipp i disse elvene inneholder ?strogen-liknende stoffer. I laboratorium gir slike stoffer hannfisk d?rligere s?dkvalitet. Likevel er det ikke vitenskapelig korrekt ? konkludere med at det samme skjer med fisk i engelske elver. Det kan v?re andre ?rsaker, sier han.
Ost og Cola
Neste steg i forskningen vil v?re ? unders?ke andre fabrikkutslipp i Norge og finne ut hvilke stoffer i kloakken som virker som det kvinnelige hormonet ?strogen. Det er en vanskelig prosess fordi det er umulig ? analysere alle stoffene i kloakken. Man m? jobbe etter en utvelgelsesprosess som gj?r at man kan risikere ? utelate noen ?stro-genliknende stoffer.
Knudsen nevner noen kjente, farlige produkter:
Vaskemidler inneholder det overflateaktive stoffet alkylfenol, og mykgj?ringsmidlet bisfenol finnes i plast. Det siste kjemiske stoffet kan smitte over p? innpakkede produkter, for eksempel ost i plastfolie og Cola p? plastflaske eller i boks.
?strogenliknende forbind-elser er mest skadelig for guttefostre fram til trem?neders-stadiet. Har det uheldige konsekvenser for fosteret at moren spiser ost og drikker Cola under svangerskapet?
Det er et tabloid sp?rsm?l. Vi har verken m?linger eller resultater som tilsier det, svarer Knudsen.
Han er heller ikke enig i den danske forskeren Niels E. Skakke-b?ks konklusjoner etter en under-s?kelse som viste at antallet sper-mier hos menn er mer enn halvert de siste 50 ?rene:
Skakkeb?ks slutninger er gjort p? et for svakt grunnlag og foregriper m?lingene. Det verserer mange teorier om ?rsakene til det som sannsynligvis er et synkende antall s?dceller hos menn. Trange olabukser, r?yking og kj?nnssykdommer er mer sannsynlige ?rsaker.
?strogen og ?strogenliknende stoffer
Kjemiske stoffer i naturen kan virke som det kvinnelige kj?nnshormonet ?strogen i menneskekroppen fordi de har tiln?rmet lik kjemisk struktur som dette hormonet.
Figuren viser at det ?strogen-liknende stoffet alkylfenol (ned-erst) har en sv?rt lik strukturformel som ?strogen (?verst), og derfor kan det binde seg til samme sted p? reseptoren som ?strogen selv.
I celler m? det v?re bestemte mot-takermolekyler (reseptorer) for at hormoner ogs? ?strogener skal kunne virke p? cellene og f?re til en biologisk respons.
Selv om ?strogenreseptoren tiltrekker seg ?naturlig? ?strogen 100 000 ganger mer enn alkyl-fenol, vil likevel alkylfenolene for-?rsake biologiske effekter hos dyr.
Farlige produkter
Alkylfenol (etoksilater) finnes i vaskemidler (s?rlig i industrivaskemidler som for eksempel bilvask), kosmetikk (kremer og parfymer), kondomer og plastprodukter.
Bisfenoler finnes i plastprodukter som for eksempel brusflasker, plastfilmen p? innsiden av cola- og juicebokser og plastfolie til matvarer.
Ftalater finnes i malings-, olje- og plastprodukter.
Generelt brukes disse kjemiske stoffene til mykgj?ring av plast-produkter eller til ? bryte over-flatehinne i for eksempel vaskemidler slik at de blir lettflytende og lettl?selige.
Kilde: Frank Reier Knudsen og Biolog nr. 1/96.