Ny-?lesund har g?tt fra ? v?re en gruveby til ? bli en forskningsby. Det karakteristiske er det internasjonale milj?et som stadig vokser, sier professor Lauritz S?mme ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.
澳门葡京手机版app下载 har lang tradisjon p? Svalbard, helt fra andre halvdel av 1600-tallet. P? 1800-tallet ble Svalbard stadig mer popul?rt som forskningsfelt. I l?pet av dette ?rhundre var n?rmere hundre ekspedisjoner p? ?ygruppa for ? drive vitenskapelige unders?kelser. I 1990-?rene er Svalbard blitt et internasjonalt forskningssenter i Arktis, b?de for forskergrupper som holder permanent til i Longyearbyen og Ny-?lesund, og for tilreisende forskere i sommersesongen.
Norsk Polarinstitutt var f?rst ute med ? bruke Ny-?lesund til forskningssenter, etter at gruvedriften opph?rte p? grunn av den tragiske eksplosjonen i Kings Baygruven i 1962 der 21 mennesker omkom. Fremdeles er det Kings Bay kullkompani som eier gruvebyen og har full kontroll med infrastrukturen. Eiendomsselskapet leier ut lokaler, har overnattingssted og selger mat til forskerne. Helt fram til v?re dager har kullgruvedriften v?rt den viktigste aktiviteten p? Svalbard, men n? begynner forskningen ? overta stadig mer.
I dag er forskningsaktiviteten i Ny-?lesund stor og variert. Ved det tyske Alfred Wegeners Institutt drives det forskning om ozon i atmosf?ren. NERC det britiske forskningsr?det driver biologisk forskning. Japanerne har sin egen forskningsstasjon, hvor det er stor aktivitet innen meteorologi, botanikk og marin biologi, sier S?mme. Italia skal ogs? f? sin egen polarforskningsstasjon i den gamle gruvebyen.
Universitetet i Oslo leier det gamle, gule skolehuset i Ny-?lesund. Huset brukes til kurs i naturgeografi og biologi for hovedfagsstudenter og stipendiater ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Godt 澳门葡京手机版app下载
Det er godt 澳门葡京手机版app下载sklima innenfor det internasjonale forskningsmilj?et p? Svalbard. Milj?et er tett, intimt og uformelt. Det er et av de beste stedene jeg har arbeidet. Norsk Polarinstitutt st?r for all logistikken, derfor finnes alltid n?dvendig vitenskapelig utstyr, sier S?mme.
Polarinstituttet har monopol p? logistikkdelen. En forsker beh?ver knapt ? ta med seg mer enn hverdagst?y for ? kunne drive feltarbeid p? Svalbard. P? logistikk-lagrene i Ny-?lesund og ved flyplassen i Longyearbyen kan det finnes fram alt fra gummist?vler, vindtette bukser, gummib?ter og propanapparat til de mest avanserte forskningsverkt?y.
Jordbunnens renholdsarbeidere
Spretthaler, bittesm? insekter p? rundt en millimeter, er sentrale i Lauritz S?mmes forskning p? nedbrytingen av planterester i jordbunnen. P? Svalbard best?r jordbunnsfaunaen av sv?rt sm? dyr. De deltar i den viktige omsetningen av planterester og organisk materiale i jordbunnen som er grunnleggende for at n?ringsstoffer frigis og nye planter vokser opp.
Disse dyrene lever i de ?verste tre centimeterne av jorden der det er rikelig med planterester. Vi studerer forekomsten og tettheten av disse insektene. Opptellinger som er foretatt under fuglefjell i Kongsfjorden, viser at det kan v?re opptil 300 millioner spretthaler p? ett m?l. Denne kartleggingen er viktig for ? kunne gj?re sammenliknende studier om en del ti?r. Da kan vi se betydningen av blant annet klimaendringer, sier han.
Lammes av kulden
Prosjektet er ren grunnforskning. S?mme vil gjerne vite mer om hvordan slike sm? dyr kan tilpasse seg det ekstreme klimaet, med kraftig kulde og kun 300 millimeter nedb?r i ?ret. Vinteren varer fra slutten av august til begynnelsen av juni. Spretthalene blir lammet av kulde og overvintrer i en underkj?lt, ufrossen tilstand. Om sommeren n?r de er i ?v?ken? tilstand, skjer all utvikling i jordbunnen.
Dette ?kologiske prosjektet tar sikte p? ? kartlegge antall dyrearter og forekomsten av dem i jordbunnen og er en del av Norges forskningsr?ds TERR?K-program (Terrestrisk ?kologi).
Universitetet i Oslo har mange forskjellige forskningsprosjekter tilknyttet Svalbard. Forskere drar p? ekskursjoner for ? studere den s?regne geologien, botanikken og biologien, eller for ? se n?rmere p? nordlyset og studere klimaets betydning for isbreer.
UNIS Svalbards eget universitet
Universitetsstudiene p? Svalbard (UNIS) fikk et stort l?ft i h?st, da H.M. Kong Harald kunne ?pne nybygget p? 3200 kvadratmeter i Longyearbyen. Fullt utbygd vil UNIS ha 100 student?rsverk, 70 av dem p? lavere grads niv? og 30 p? hovedfags- og doktorgradsniv?. Verdens nordligste universitetsstudier er en stiftelse best?ende av universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Troms?.
UNIS er et av utdanningsminister Gudmund Hernes' hjertebarn. Statsr?den sier at UNIS gir grunnlaget for et bredt internasjonalt forsknings澳门葡京手机版app下载, og det vil ogs? ?pnes for mange utenlandske studenter.
Vi skal tilby fag som det naturlig ligger til rette for p? Svalbard, som biologi, geologi og geofysikk, sier direkt?r Jarle Nygard ved UNIS. Han ?nsker ogs? p? sikt ? kunne ?pne for mindre kurs i samfunnsvitenskapelige og humanistiske studier.
Strategiplan for polarforskning
Polarforskningens betydning sl?s fast av Polarforskningskomiteen i Norges forskningsr?ds utkast til strategisk plan for norsk forskning i Arktis. Omr?det er et naturlaboratorium hvor grunnforskning kan gi nye bidrag innen et globalt spekter av fundamentale prosesser i atmosf?ren, i havet, p? havbunnen og p? land, heter det i planen. De viktigste forskningsfeltene pekes ut til ? v?re i det fysiske havmilj?et, klimaforskning, geologiske prosesser, polare ?kosystemer, polar hydrologi og permafrost, og den ?vre atmosf?re og nordlys.