Sterke ?konomiske akt?rer har hatt stor innflytelse p? hvordan norsk milj?politikk er blitt utformet i etterkrigstiden. Dette viser to doktorgrader fra Universitetet i Oslo som har g?tt klimapolitikken og forurensningspolitikken n?rmere etter i s?mmene.
Brev og dagb?ker har lenge v?rt viktige kilder for historikere, men i v?r elektroniske hverdag er slike meddelelser til papiret blitt sjeldne. For ? b?te p? frafallet av skriftlig kildemateriale, har samtidshistorikere ved Universitetet i Oslo begynt ? intervjue sentrale politikere og andre samfunnstopper.
?rlig tar motstandsdyktige tuberkulosebakterier knekken p? tre millioner mennesker. N? tar kjemikere ved Universitetet i Oslo opp kampen mot den d?delige sykdommen.
Etter 1736 ble ingen konfirmert hvis de ikke kunne lese: en analfabet var ikke lenger et fullverdig medlem av samfunnet. Vel 100 ?r senere ble lesning og skriving viktig for ? m?te det moderne samfunnets krav til ferdigheter. I nyere tid er fokuset ogs? blitt rettet mot de elevene som har spesielle lese- og skriveproblemer.
Noen vet kanskje at Victoria-vannliljen bare blomstrer to netter om ?ret. Men det er nok mindre kjent at indianerne brukte den kjempestore planten til barnevakt og at verdens f?rste drivhusarkitekt hentet inspirasjon fra hvordan bladene er bygd opp.
Etter tre ?rs kamp har forsker Elisabet Rogg ved Universitetet i Oslo klart ? dra i gang et kvinne– og kj?nnsstudium i det patriarkalske Montenegro.
P? Balkan er forskjellene mellom folkegruppene s? sm? at nasjonalistene tyr til historiske myter for ? skape fiendebilder. Et viktig bidrag til fred er at befolkningen f?r et avslappet og distansert forhold til disse mytene, sier professor og spesialist p? ?st-Europa, P?l Kolst?.
Selv om skriftspr?kene i Bosnia er sv?rt like, brukes de av nasjonalistene i kampen mot fredelig sameksistens. I h?p om at befolkningen i Bosnia skal respektere hverandre, utgir professor Svein M?nnesland sammen med lokale spr?kforskere historiens f?rste standardverk om spr?ket i Bosnia. Boken kommer p? ny?ret.
Bente Anda ved Institutt for informatikk er den f?rste forskeren i verden som har studert effekten av et nytt metodespr?k som ble brukt til utvikling av programvare. Konklusjon: Bedre kvalitet, men like dyrt.
Matematikerne Erling St?rmer og Ola Bratteli fikk ?rets pris for fremragende forskning. Teorien deres kan brukes til generelle matematiske beskrivelser av kvantefysiske problemer.
Blomsterelskarane kan gle seg. Ved ny?rsleitet kjem den f?rste nasjonale floraen p? ti ?r ut. Sidan den siste utg?va kom i 1994, har professor Reidar Elven studert ein halv million pressa blomstrar. Det har f?rt til at mellom ti og femten prosent av alle artsnamna er endra.
Funksjonshemmete uten armer har noe ? se frem til. Forskere ved Institutt for informatikk utvikler n? en kunstig h?nd som kan styres direkte fra hjernen via nervesystemet.
Havner en robot i et Mars-krater, m? den selv l?re seg hvordan den kommer opp igjen. Forskere p? Institutt for informatikk har n? funnet l?ringsalgoritmen.
Under feltarbeidet i Mongolia delte sosialantropolog Benedikte Victoria Lindskog telt med et gammelt mongolsk nomadeektepar i ?tte m?neder. De fryktet ulver, fulle menn og l?se hunder. Derfor fikk hun ikke bevege seg alene mer enn 30 meter fra teltet.
Heidi Solstad systematiserer den arktiske og alpine valmueslekten. I sommer lette hun etter valmuer p? tundraen langs Lena-elven i Sibir.
Geologer ved Universitetet i Oslo forsker p? om vulkanutbrudd i Sibir for 250 millioner ?r siden kan ha f?rt til tidenes st?rste massed?d av dyr. I h?st dro de til taigaen i Sibir for ? lete etter bevis i borehull fra sovjettiden.
I ?tte m?neder trosset Charlotte Sletten Bjor? slanger, gev?rmenn og villdyr og reiste rundt i den afrikanske bushen for ? samle planter til doktorgraden sin om Aloe-plantenes slektskap.
Hva er lykke og hvordan leve et godt liv? Vin, golf og sydenferie, svarer den kul?rte presse. Mest mulig sex, istemmer Dagbladet. Men n?r forskerne s?ker lykkens vesen, er det til grekerne og romerne de g?r. For ingen har reflektert s? godt og grundig om lykke som dem.
Matematikere ved Universitetet i Oslo har n? laget en matematisk modell for tidevannsstr?mmer som kobles med elektroniske sj?kart. Dette kan ?ke sikkerheten for skipstrafikken i farlig farvann.
Kjempestore undervannsb?lger ble f?rste gang oppdaget da amerikanerne dro til m?nen og s? merkelige striper i havomr?dene. N? bruker forskere p? Universitetet i Oslo matematiske modeller og simuleringer i jakten p? st?rre forst?else av undervannsb?lger.
Matematikere har funnet opp en presis formel som gj?r det sv?rt enkelt ? beregne kreftene i ekstremb?lger. Det Norske Veritas sier formelen er et meget viktig bidrag for sikkerhetsberegningen av oljeplattformer i Nordsj?en. Dagens formler underestimerer b?lgene med opptil 50 prosent.
En ny, avansert matematisk metode kan ?ke kapasiteten i mobilnettet med mer enn ti prosent, gj?re medisinske bilder mer presise i bildebehandling og optimalisere transporttjenestene.
Det kan ta 15 ?r fra b?lgeforskerne f?r ideen om en matematisk formel til industrien tar den i bruk. B?lgeforskerne utvikler derfor formler som er tilpasset fremtidens regnekraft.
Gjeteren under treet spillende p? en fl?yte. Motivet har v?rt um?telig popul?rt i litteratur og malerkunst fra antikken og like fram til v?r egen tid. Hvorfor? – Kanskje fordi hyrdemotivet forteller om det gode liv, sier postdoc i latin, Mathilde Skoie.
Geologer tok i bruk simuleringer som en av mange puslespillbrikker for ? sl? fast at vulkanutbrudd har f?rt til klimaendringer.
