Hva er forskjellen p? samtidshistorie og andre typer historisk forskning? Jo, kildene kan reise seg og protestere!
Slik lyder et fors?k p? ? definere samtidshistoriens egenart. Ved Universitetet i Oslo er det nylig opprettet et eget Forum for samtidshistorie som i hovedsak forholder seg til tiden etter 1945. N?kkeltemaet for forskningsmilj?et er studiet av ”politisk kultur”, og i den forbindelse er det satt i gang et intervjuprosjekt hvor forskjellige samfunnstopper blir dybdeintervjuet av et panel historikere. Samtalen blir arkivert som kildemateriale for framtidige forskningsform?l.
Her har alts? de levende kildene ikke bare mulighet til ? protestere, men kan komme med sin versjon av hendelsene i den n?re fortiden.
– Vi ?nsker ? gj?re intervjuobjektene til ”medforskere”, og samtalene blir nesten som seminarer hvor intervjuobjektet inntar l?rerrollen og vi historikere m?ter som godt forberedte studenter, forteller Helge Danielsen , som leder intervjuprosjektet.
Elitenes versjon
– I historisk forskning og innen samfunnsvitenskapene er det ikke noe nytt med bruk av muntlige kilder. Det spesielle med v?rt prosjekt er at vi g?r systematisk til verks med sikte p? ? dybdeintervjue hele det politiske ledersjiktet fra en avgrenset historisk epoke. Muntlige kilder er ogs? ofte blitt brukt for ? gi stemme til samfunnsgrupper som normalt ellers ikke meddeler seg skriftlig og i offentligheten. Vi konsentrerer oss derimot om samfunnets eliter. Vi ?nsker ? f? fram hvordan sentrale akt?rer opplevde de begivenhetene de var involvert i og hvordan de reflekterer over hendelsene i ettertid, forteller professor Even Lange ved Forum for samtidshistorie.
I f?rste omgang pr?ves intervjuopplegget ut som et pilotprosjekt med seks til ?tte personer for ? finne en framgangsm?te som fungerer godt. Intervjuobjektene er noen medlemmer av regjeringen Nordli og av Brundtlands og Willochs f?rste regjeringer. M?let er ? videref?re opplegget i et st?rre prosjekt som involverer et bredt spekter av akt?rer som var sentrale fra slutten av 1970-tallet og fram mot siste halvdel av 1980-tallet. Intervjuobjektene kan v?re regjeringsmedlemmer, opposisjonspolitikere, sentrale embetsfolk, ledere fra arbeidslivsorganisasjonene og mediefolk.
– Intervjuene fokuserer p? det som er Forum for samtidshistories hovedtema, nemlig endringer i politisk kultur. V?rt m?l er ? f? intervjuobjektene til ? forklare hvordan de har opplevd disse endringsprosessene. Det kan for eksempel dreie seg om den p?st?tte overgangen fra en sosialdemokratisk til en nyliberal orden. Vi fors?ker ? f? tak i rammene for det ? drive politisk virksomhet. Oppleves endringer i politikken for eksempel som bevisste valg av akt?rene selv, eller var det heller en f?lelse av systemtvang som f?rte til disse endringene? Slike sp?rsm?l er viktige for oss, sier Helge Danielsen.
Temaene blir valgt ut fra begivenheter hvor intervjuobjektet har hatt en sentral rolle.
– Et sp?rsm?l kan da v?re hvordan akt?rene selv reagerte p? det bildet som ble dannet i offentligheten av hendelsene. I tillegg kan det v?re saker akt?rene selv opplevde som viktige, men som aldri fikk s?rlig oppmerksomhet, supplerer Lange.
Utvikler metode
Prosjekt muntlig historie har ikke bare som m?l ? sikre viktig kildemateriale for ettertiden. Samtidshistorikerne ?nsker ogs? ? bidra til ? utvikle nye metoder innen feltet muntlig historie og har hentet inspirasjon blant annet fra kolleger og 澳门葡京手机版app下载spartnere i USA. Ved University of Virginia har man en tid arbeidet med programmet Presidential Oral History , hvor historikere systematisk har intervjuet innsidere fra Det hvite hus.
– En nyskapning ved v?rt prosjekt er at vi i stor grad involverer viderekomne studenter i arbeidet. Disse f?r i oppdrag ? utarbeide ferdige dokumentasjonsmapper til hvert enkelt intervjuobjekt, og mappene danner bakgrunnsmaterialet for samtalene. Studentene er ogs? med p? ? bearbeide intervjuene i etterkant, forteller Even Lange.
Intervjuobjektet blir tilsendt dokumentasjonsmappen p? 100 til 150 sider i god tid f?r intervjuet. Selve samtalen foreg?r over tre-fire timer, gjerne i flere sesjoner og fokuserer rundt et knippe utvalgte temaer. Intervjuet f?lger en felles mal, blir tatt opp p? b?nd og skrevet ut ord for ord. Transkripsjonen blir s? bearbeidet til ”forst?elig norsk” og sendt til gjennomlesning og godkjenning hos intervjuobjektet. Intervjuene blir bevart s?rlig med tanke p? historisk og samfunnsvitenskapelig forskning.
Krevende og spennende
– Dette var et spennende opplegg! Slik kommenterer tidligere justisminister Kari Gjesteby sitt intervju med historikerpanelet.
Gjesteby ble tidligere i ?r intervjuet i flere timer om sin tid som politiker p? topplan. Hun har blant annet hatt en lang rekke verv i Arbeiderpartiet siden midten av 1960-tallet, har v?rt handelsminister og justisminister og er n? direkt?r i Norges Bank.
– Da jeg fikk foresp?rselen, tenkte jeg umiddelbart at dette ville v?re interessant for meg personlig og forh?pentlig ogs? for historikerne. Det ga meg en sjanse til ? tenke gjennom ting p? nytt og se dem i en st?rre sammenheng, samtidig som jeg gjerne ville gi et bidrag til forst?elsen av v?r n?re historie, sier Gjesteby til Apollon.
Hun hadde en sv?rt god opplevelse av intervjuopplegget. Bakgrunnsmaterialet hun ble tilsendt, gjorde at hun begynte ? lete i sine egne papirer fra sin tid som politiker.
– Selve samtalen var krevende og varte i flere timer. Det var ikke alt jeg husket eller kunne forklare. Men sp?rsm?lene jeg fikk, gjorde at jeg s? p? enkelte ting med et fornyet blikk. Jeg har allerede anbefalt andre ? v?re med p? et slikt opplegg om de blir spurt. Selv er jeg blitt ansporet til ? g? gjennom mitt eget private arkiv for ? systematisere det, forteller Gjesteby.