”Lykke, et begrep som det er vanskelig ? gj?re rede for innholdet av.” Store norske leksikon (1988) gj?r en verken klok – eller lykkelig. Men heldigvis har vi alts? forskerne, n?rmere bestemt en gruppe filosofer og klassiske filologer ved Universitetet i Oslo. I v?r startet de opp The Oslo Happiness Project .
– I antikken var de virkelig gode p? dette med lykke – det var et hovedtema i den filosofiske og litter?re debatten. Moderne tenkere – derimot – har ofte unng?tt sp?rsm?let om lykke og det gode liv, konstaterer professor i gammelgresk, ?ivind Andersen .
– Mennesker har til alle tider v?rt opptatt av lykke. Men aldri har refleksjonen rundt dette temaet v?rt p? et s? h?yt niv? som i gresk og romersk ?ndsliv for mer enn to tusen ?r siden. I dag vil vi bare v?re lykkelig uten ? reflektere st?rre over hva det er, sier Panos Dimas , professor i filosofi.
Et godt menneske = et lykkelig menneske?
Forskerne har tatt m?l av seg til ? ?ke v?r forst?else av lykke og det gode liv ved systematisk ? studere den antikke arven. De vil g? grekernes og romernes begreper for lykke etter i s?mmene. Ett hovedanliggende vil v?re ? se p? forholdet mellom lykke og etikk.
Dimas peker p? at i moderne etisk tenkning har lykke knapt noen plass.
– Dagens filosofer synes ? markere et klart skille mellom moral og det gode liv. I antikken derimot, var dette skillet ikke tydelig. Lykke synes tvert imot ? st? i sentrum av den etiske refleksjonen. Det var mye debatt om sp?rsm?l som: Er det mulig for et d?rlig menneske ? v?re lykkelig? Kan et menneske som f?rer et etisk godt liv likevel v?re ulykkelig? Mange tenkere i antikken ville nok svare nei p? disse sp?rsm?lene.
– Folk i dag er som sagt opptatt av lykke. Men ? gj?re lykke til utgangspunkt for etisk tenkning er ganske provoserende, fordi lykke assosieres med noe egoistisk, mener Andersen.
Han framholder at m?ten antikkens tenkere behandlet grunnleggende sp?rsm?l p?, kan hentes rett inn i dagens verdidebatt.
– V?rt studium kan gi viktige bidrag til moderne etisk og politisk refleksjon.
Et samlet liv
I antikken ble lykke og det gode liv sett p? som et resultat av en modningsprosess, en prosess grekene kalte paideia . Begrepet omfatter ikke bare skolegang, men ogs? dannelse av karakter og intellekt fra barnsben av og til voksent individ. Uten paideia var det knapt h?p om ? kunne leve et verdig liv. Moderne mennesker er opptatt av ?yeblikkslykken.
– Vi knytter helst lykke til opplevelser her og n?. Lykke er en subjektiv og personlig opplevelse. For grekerne og romerne er forestillingen om en tidsavgrenset lykke en fremmed tanke. ?n svale gj?r ingen sommer, sier Aristoteles: Vi m? se p? hele menneskelivet for ? si hva lykke er. Bare n?r individet f?r utfolde sitt intellekt og emosjonelle potensial, er det mulig ? oppn? lykke. Det ? arbeide med seg selv gjennom hele livet, det ? realisere sine potensialer, er avgj?rende for ? kunne leve et lykkelig liv, understreker Dimas.
– Vi tenker p? lykke i dag som en slags h?sting. Menneskene i antikken derimot, betraktet lykke som noe en m?tte dyrke fram: det m?tte s?es, beskj?res og foredles. Dette er humanistiske ideer som et humanistisk fakultet skal v?re med ? ?ke refleksjonsdybden om, mener Andersen.
Eksemplets makt
En felles innfallsport til forskningen om lykke og den gode liv er studiet av paradigmer . Det var nemlig ikke bare i retorikken at eksempler ble brukt. Mye av den antikke tankegangen uttrykkes gjennom idealer til etterf?lgelse, som Homers helter, eller til skrekk og advarsel, som tragediens helter. Ved ? studere disse paradigmene har filologer og filosofer funnet et grep som virkelig forener – utover det retoriske plan.
– Det var framfor alt gjennom litteraturen at overf?ringen av moralske verdier og kulturell forst?else skjedde. Etisk refleksjon er derfor i stor grad refleksjon over disse paradigmene, forbildene, og deres innhold og gyldighet. Et n?r-studium av litteraturen er avgj?rende for ? kunne forst? de antikke ideene om det gode liv, poengterer Andersen.
Forskerne vil ta for seg filosofiske tekster og annen prosa, som historiske arbeider, medisinske tekster, tekster om talekunst, ordspr?k og fabler. Men det er i poesien og i dramatikken, og da s?rlig i heltediktningen, som Homers Illiaden og Vergils Aeneiden , at den dypeste innsikten om antikkens idealer er ? finne.
– Filosofi, diktning og for eksemel biografier, blir som regel lest og tolket i atskilte forskningsmilj?er. ? se dette mangfoldet av tekster samlet, kan gi oss langt st?rre innsikt i etisk tenkning slik den var i antikken, p?peker Dimas, og legger til at han allerede har l?rt mye av ? 澳门葡京手机版app下载e med tekstforskere.
The Oslo Happiness Project bygger videre p? et sterkt antikkmilj? som allerede finnes p? fakultetet, og da s?rlig i skj?ringspunktet klassisk filologi og filosofi.
– Vi har funnet en hvit flekk der vi mangler kunnskap og innsikt. Framfor alt er dette et omr?de som har v?rt lite belyst i internasjonal forskning. Fordi vi ser det hele sammen p? en m?te som til n? ikke er blitt gjort, vil vi komme med originale bidrag til forskningen, lover Dimas.
Vil bringe lykken tilbake
I dag lever vi i et sekularisert samfunn. Ogs? grekerne gjorde langt p? vei dét.
– Refleksjonen om lykke og det gode liv i antikken er gjort uten kristen forankring. Med kristendommen ble lykken s? ? si flyttet ut av menneskelivet, til Paradis. Men vi skal hente den inn igjen, lover filologen og filosofen.