I Alaska har blomsterplukkeren skremt bort bj?rn med steinkasting. N? drar hun med isbryter til isbj?rnens rike i nord?st-Sibir for ? finne urvalmuen. Doktorgradsstudent Heidi Solstad ved Nasjonalt senter for biodiversitet ved Universitetet i Oslo har arktiske og alpine valmuer som spesiale. Det viktigste m?let hennes med de mange ekspedisjonene til Alaska, Canada og Sibir er ? systematisere valmueslekten.
Utfordringen hennes er at botanikere i Russland, Norge og Nord-Amerika har drevet med hver sin nasjonale forskning helt uavhengig av hverandre og systematisert valmuene p? hver sin m?te. Det har f?rt til forskjellige begreper og samlebetegnelser p? hvordan artene skal inndeles.
– Vi mener det er omtrent like mange arter p? begge sider av Beringstredet. Nord-Amerika har systematisert valmuene i f? arter. I Russland er det omvendt. I Norge er det helt vilt. Her er det for mange underarter. Det er derfor p? tide at noen rydder opp i valmueslekten. Det er mye ? ta fatt i. Ingen har gjort dette f?r, forklarer Heidi Solstad.
P? hovedfaget spesialiserte hun seg i fjellvalmuer og reduserte antall underarter fra ?tte til to.
For ? gjennomf?re doktoravhandlingen har hun samlet inn valmuer b?de p? ekspedisjoner og i herbarier. Pressete planter fra amerikanske herbarier fikk hun tilsendt i posten. Derimot satte byr?kratiet i Russland s? store hindre at hun selv m?tte lete etter valmuer i sju russiske herbarier, deriblant i Moskva, Tomsk og Novosibirsk.
Ikke alltid like enkelt, for alt stod p? russisk. Hun tok med seg bladpr?ver til Oslo p? st?rrelse med fingernegler for ? ta analyser av arvestoffet.
– Hvis en plante er fint presset og ikke brun, er det mulig ? f? opp hele DNA-sekvenser, selv om pr?ven er nesten hundre ?r gammel.
Tokt p? Lena
Herbariearbeidet er bare en del av jobben. Heidi Solstad har ogs? v?rt p? en rekke feltarbeid i arktiske str?k.
I sommer dro hun sammen med veilederen sin, professor Reidar Elven , i elveb?t tusen kilometer langs frosttundraen forbi gamle sovjetiske gulag-leirer opp Lena, verdens tiende st?rste elv, islagt mesteparten av ?ret med utl?p i Laptevhavet i Nord-Sibir.
De startet i Jakutsk, midtveis p? Lena, tok fly til Zjigansk og reiste videre med b?t. For det finnes ingen gjennomg?ende veistrekninger. De lokale veiene egner seg knapt til traktorer.
For hver deldistanse reiste de enten med vanlige passasjerb?ter, sm?b?ter eller arbeidsb?ter som til stadighet m?ler opp elveleiet, fordi sanden og leiren hele tiden forandrer seg i den sterke str?mmen.
– Det var slitsomt. Vi visste aldri hvordan vi kom oss videre. Og vi satt stadig v?rfast.
Seks uker bodde de i telt. De levde for det meste av fisk. De spiste st?rkaviar med skje. Og samlet inn 1600 planter.
– Det var enormt med valmuer. Jeg har aldri sett s? mange valmuer f?r. Vi har funnet planter som var ukjente i omr?det. Men feltarbeid kan v?re frustrerende. Ikke alt var i blomst. Noen planter var kommet for kort. Andre var allerede ferdig avblomstret.
RYDDER OPP: Ettersom russerne og amerikanerne systematiserer valmueslekten p? hver sin m?te, har Heidi Solstad reist m?neder om gangen til Alaska ( bildet), Canada og Sibir for ? rydde opp i valmueinndelingen. Foto: Heidi Solstad.
Med blomsterpresser i Alaska
F?r Sibir-turen hadde Heidi Solstad fire sesongers feltarbeid i Alaska og Canada. Sist gang ble hun og veilederen fl?yet inn i en av de store nasjonalparkene med sm?fly hvorp? de raftet videre p? fl?te. De hadde med seg silika, et stoff som t?rker plantebiter i rekordfart, eget mat- og arbeidstelt, sovepose, GPS-m?ler, satellitt-telefon og 14 tunge plantepressere.
– Vi samlet hver dag i flere timer og kunne presse planter helt til midnatt. Vi m?tte jobbe mye for at materialet ikke skulle r?tne i pressen, for det er ikke alltid de beste forholdene i telt; kaldt og r?tt.
Herbariet var godt pakket. For som hun sier: Vi var mer bekymret for herbariet enn for oss selv. En dag da Heidi Solstad l? med nesen i bakken og botaniserte og var en times sj?flyreise fra n?rmeste tettsted, dukket en bj?rn opp.
– Jeg gjorde meg stor, veivet med hendene, men bj?rnen l?p mot oss. Jeg klatret opp p? en steinblokk og kastet stein p? den. Det var en selskapssyk ungbj?rn. Han skj?nte vel at vi ikke ville v?re vennen hans. Ingen hadde med gev?r. Gev?r er tungt ? b?re n?r man skal plukke planter.
Urvalmuen
Heidi Solstad frykter verken svartbj?rn eller brunbj?rn. Derimot frykter hun isbj?rn.
Neste ?r skal Heidi Solstad nettopp til isbj?rnens rike. For ? lete etter stamfaren til valmuene sine. Hun skal en m?ned til provinsen Chukotka nord?st for Sibir. Men f?rst m? hun p? skytekurs.
– Da f?r man tillatelse til ? b?re v?pen. Man blir mer selvstendig og slipper ? ha med vakt.
Turen arrangeres i regi av Polarforskningssekretariatet i Sverige. Sammen med sytti forskere blir hun med en isbryter fra Sibir til Alaska. Et helikopter om bord flyr bringer henne til Vrangel?ya helt nord i Chukotka-provinsen nord?st for Sibir.
– Jeg skal p? mitt livs t?ffeste tur. Jeg er forferdelig heldig. Vrangel?ya er en dr?m. Her er det mange valmuer og mye isbj?rn. Svalbard er light i forhold.
Vrangel?ya var isfri under siste istid. Det betyr at floraen er gammel.
– Vi tror at nord?st-Asia er opprinnelsen for deler av den arktiske floraen. Vi skal unders?ke hvordan floraen har utviklet seg og ?nsker ? finne immigrasjonsruter og flora-forbindelser til de sentralasiatiske fjellene.
Det er beskrevet om lag 70 arktiske og alpine valmuer. Seks av dem er diploide. Diploid betyr at plantene har to sett med kromosomer. Alle de andre valmueartene er polyploide. Det vil si arter med flere sett kromosomer.
– Vi antar at de diploide artene er urplantene. N? skal vi finne ut hvem som er opphavet til hvem, forteller Heidi Solstad.