Statsviter Guri Bang ved CICERO, Senter for klimaforskning og ?konomisk historiker, Kristin Asdal , ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, forsvarte i v?r hver sin doktorgradsavhandling som – uten at de visste om hverandre – ber?rer beslektede emner. Begge er opptatt av hvordan sentrale aspekter i norsk milj?politikk er blitt til, n?rmere bestemt klimapolitikken og forurensningspolitikken. Og konklusjonene er urovekkende sett fra et milj?vernperspektiv: Sterke ?konomiske interesser, med industrien i f?rersetet, har spilt en n?kkelrolle innen disse politikkomr?dene. Samtidig har milj?interesser, i allianse med naturvitenskapelige milj?er, v?rt betydningsfulle motkrefter.
Guri Bang har sammenliknet klimapolitikken i Norge, Tyskland og USA. Hun viser at de norske beslutningene p? dette politikkomr?det er blitt sterkt influert av n?ringslivsorganisasjoner som Prosessindustriens Landsforening og N?ringslivets Hovedorganisasjon.
Kristin Asdal konstaterer p? sin side at forurensning i store deler av etterkrigstiden ble betraktet som en industrisak, noe som gjorde forurensningsforvaltningen svak og forsiktig.
Naivitet
Asdal har i sin studie tatt utgangspunkt i aluminiumsindustrien og konfliktene rundt ?rdal og senere ogs? Sunndal verk fra 1950-tallet av. Fluorutslippene fra aluminiumsverkene var den direkte ?rsaken til at det ble etablert en egen forurensningsforvaltning.
– Forurensningssaken ble l?ftet opp p? nasjonalt niv?, men ikke bare for ? f? til en mer effektiv forurensningspolitikk. Det var ogs? en frykt for at lokale protester skulle veie for tungt i m?tet med industribedrifter som ble ansett ? v?re av nasjonal interesse, sier Asdal.
Fluoren gjorde det umulig ? drive husdyrhold i n?rheten av aluminiumsverkene. Men fra ? v?re en konflikt mellom landbruk og industri ble forurensningssp?rsm?l fra 1960-tallet av gjort til sak – en industrisak. Betegnende nok m?tte ingeni?rer fra industrien som ”n?ytrale” sakkyndige i det som f?rst het R?ykskader?det, men som fra 1974 ble Statens forurensningstilsyn. – Det var en naiv tiltro til at om man bare hadde nok kunnskap om saken, s? ville industrien selv ordne opp, forklarer Asdal.
– Sakkunnskap er ikke blitt omgjort til forurensningspolitikk uten ved hjelp av engasjerte akt?rer. Dessuten har ulike kunnskapstradisjoner bidratt til ? etablere forurensningssaken p? h?yst ulike m?ter, og det er disse ulike m?tene forurensningssaken er blitt konstituert p?, jeg har unders?kt, sier Asdal.
Fluorsaken fikk stor betydning nettopp gjennom en kombinasjon av veterin?rmedisinske diagnoser og en sterk landbruksinteresse. P? liknende m?te fikk sosiale bevegelser stor betydning i allianse med naturvitenskapelige milj?er i overgangen til 1970-tallet. Dette knytter Asdal til debatten om sur nedb?r som kom til i denne perioden, og som er det andre sakskomplekset Asdal har studert – og fulgt opp til i dag. En viktig sak der motkreftene vant fram, var kampen om oljefyrt kraftverk i Vestfold som endte med at R?ykskader?det sa nei til konsesjon.
Pengene styrer
Guri Bang har sett p? hvordan Norges posisjon i klimapolitikken er blitt utmeislet b?de i internasjonale fora og gjennom den nasjonale interessekampen. Norges rolle har hun sammenliknet med klimapolitikken slik den er blitt utformet i Tyskland og USA.
– Jeg har for det f?rste vurdert Norge som en enhetlig akt?r i de internasjonale klimaforhandlingene og fors?kt ? forst? hvordan Norges egeninteresse er definert. Her har de ?konomiske argumentene st?tt sentralt. En kostnads/nytteanalyse av hva som tjener de nasjonale ?konomiske interessene, har ligget til grunn for at Norge kjemper for kvotehandel med klimautslipp. Bare ? kutte nasjonalt, ville ganske enkelt ha blitt for dyrt for Norge, forklarer Bang.
Hun legger til at Norge skiller seg fra USA blant annet ved at man i de norske kostnads/nytteanalysene i st?rre grad har sett p? nyttesiden ved klimapolitikken og ikke bare p? kostnadssiden.
– P? det nasjonale plan har det v?rt en maktkamp mellom forskjellige akt?rer. Milj?vernorganisasjoner, industri og ulike politiske partier har kjempet for sine synspunkter. De ?konomiske interessene har hatt stor innflytelse i kampen om Norges klimapolitikk. Jeg ble faktisk overrasket hvor liten p?virkningskraft milj?verninteressene har hatt. Bare p? ett felt synes milj?vernerne ? ha vunnet: gasskraftsaken. Ellers er det de ?konomiske interessene som har f?tt definere hva som er Norges egeninteresse i klimasp?rsm?lene. Dette kan ha med m?ten det norske politiske systemet og de s?kalte korporative kanalene er bygd opp, sier Bang.
Til sammenlikning har de ?konomiske interessene i USA gjennom utstrakt lobbyvirksomhet hatt enda st?rre innflytelse p? klimapolitikken, mens ”de gr?nne” kreftene har f?tt st?rre gjennomslag i Tyskland enn i Norge.
Samfunns?konomi
Kristin Asdal mener at argumenter om kostnadseffektivitet fikk st?rre innpass i forurensningspolitikken utover p? 1990-tallet, noe som ikke minst er tydelig i sur nedb?r-saken.
– Begrepet ”naturens t?legrense”, som er blitt s? sentralt her, er paradoksalt nok ogs? et redskap for ? f? tilslutning til at man bare skal redusere utslipp der det er kostnadseffektivt.
– Selv om industriargumentene alltid har st?tt sentralt, kan man si at det har foreg?tt en maktforskyvning fra ingeni?rene til ?konomene, sier hun.
Bang legger vekt p? rollen til den korporative kanalen, det vil si ”samr?ret” mellom etablerte interesseorganisasjoner, statsforvaltning og politiske organer innen et samfunnsfelt.
– Den korporative kanalen spiller fortsatt en viktig rolle i norsk politikk, men da blir ogs? nye interessegrupper p? et saksfelt ekskludert fra de sammenhenger hvor man kan ut?ve innflytelse. Naturens egen t?legrense har aldri v?rt med p? ? definere klimapolitikken, fordi de ?konomiske argumentene veier s? tungt, sier Bang.