Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag har i sommer avsagt sine f?rste dommer mot krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia. Blant tiltalepunktene har v?rt ?forbrytelser mot menneskeheten?. Hva er n? det for et begrep, og hvor henter en slik domstol sin legitimitet fra? Tanken om at noen moralske prinsipper st?r over hva som m?tte v?re i staters nasjonale interesse, stammer fra en ?rtusen gammel moralfilosofisk tradisjon, nemlig naturrettstradisjonen, hevder filosofen Henrik Syse.
1997 - Side 2
Hvalen er blitt et spesielt viktig symbol for deler av milj?bevegelsen. De beste egenskapene fra de forskjellige hvalartene er smeltet sammen i forestillinger om en ?superhval?, med blant annet verdens st?rste hjerne og barnevaktordninger. F?rsteamanuensis og antropolog Arne Kalland hevder at det ligger noe helt annet enn vitenskapelige betraktninger om en b?rekraftig utvikling bak motstanden mot hvalfangst.
- Noen sier at v?r st?rrelse og alder gj?r oss til en sidrumpa institusjon. Jeg sier: Tro ikke p? dem! Universitetet er en sprelsk institusjon med meningssterke mennesker, fylt av levende milj?er som bobler av ideer og initiativer. Og vi venter av dere at dere bidrar til ? skape liv og r?re. Det sa rektor Lucy Smith i sin tale til nye studenter ved mottakelsen p? Universitetsplassen da h?stsemestret begynte. Apollon bringer her utdrag fra talen, der Smith legger vekt p? universitetets kritiske funksjon og forsvar av ytringsfriheten.
Farmas?ytiske firmaers jakt p? plantegener i tropiske omr?der, blir av noen betegnet som genr?veri. De som avviser denne bioprospekteringen kategorisk som genr?veri, nekter i realiteten folk i utviklingsland ? utnytte de nye mulighetene for inntekter og utvikling. Det skriver Hanne Svarstad, forsker ved Senter for utvikling og milj?, i denne artikkelen.
Det legges for tiden press p? land verden rundt for at de skal privatisere sine ressurser og kunnskaper. Det hevder forskeren Bhanumathi Natarajan i denne artikkelen. Hun viser til at selskaper n? har muligheter for ? monopolisere det som har v?rt gratis tilgjengelig som fellesskapets ressurser: planter, fr? og mikroorganismer. If?lge Natarajan kan dette f? alvorlige konsekvenser for ulike samfunn og for bevaringen av biologisk mangfold.
Teologiprofessor Trond Skard Dokka vil ha naturen attende som teologisk sentraltema. Han meiner at naturen er grunnleggjande for v?r forst?ing av verda. I motsetnad til teologar flest, vil Skard Dokka difor g? i dialog med naturvitskapen. Fysikar og f?rsteamanuensis Kristoffer Gj?tterud helsar dialogen velkomen. - Det er jo me naturvitarar som verkeleg studerer Guds skaparverk, seier Gj?tterud.
I prinsippet kan vitenskapen forutsi alt som vil skje i framtiden og ha oversikt over alt som har skjedd i fortiden. Det hevdet matematikeren Pierre Simone Laplace i 1814. P? 1990-tallet er vitenskapen neppe blitt allvitende. Men den har lagt de store oppdagelsene og revolusjonene bak seg. Og det er tvilsomt om den vil komme med noen virkelig vektige tilf?yelser til den kunnskapen den allerede har frambrakt. Det mener den amerikanske forskningsjournalisten John Horgan i sin bok The End of Science. Har vitenskapen n?dd en slik grense? Hva er vitenskapens begrensninger? Er det noen omr?der som fortsatt er ?pne for nye og revolusjonerende oppdagelser?
Nitrogenkretsl?pet er dramatisk endret ved at menneskelig aktivitet overf?rer atmosf?rens frie nitrogen til andre forbindelser med ulike milj?effekter. I dag bidrar forbrenningsprosesser, gj?dselproduksjon og en ?kt tetthet av mennesker og husdyr til overgj?dsling av land- og havomr?der, til forsuring av jordsmonn og ferskvann, til drivhuseffekt og ulike helseeffekter. Professor i biologi, Dag O. Hessen, beskriver i denne artikkelen den alarmerende utviklingen som er bakgrunnen for det store nasjonale forskningsprosjektet "Nitrogen fra fjell til fjord".
S? kom de endelig hjem til Gr?nland etter ? ha v?rt 60 ?r p? Tullinl?kka i Oslo. Og hvilken hjemkomst de fikk. Ledsaget av en assisterende universitetsdirekt?r, dekan og f?rsteamanuensis, og mottatt av en utdanningsminister og en museumsdirekt?r, ble de behandlet med den st?rste ?rb?dighet. Filmet for TV og film ble de ogs?.
Gud materialiserte seg som Jesus p? jorden, og Jesus f?der Guds barn p? korset. Korsfestelsesscenen i Johannesevangeliet kan leses som en f?dselsmetafor, mener teologiprofesor Turid Karlsen Seim. Jesus f?der i smerte og (foster)vann og blod renner ut.
Representerer islamistene i den arabiske verden en gjeng med terrorister som ?nsker ? senke et middelaldersk m?rke over sine samfunn, slik de gjerne framstilles i vestlige medier? Eller utgj?r de en folkebevegelse mot privilegerte og korrupte makteliter som er st?ttet av Vesten? Historikeren Bj?rn Olav Utvik mener at islamismen har mye til felles med den puritanske bevegelsen i England p? 1600-tallet. I den p?g?ende borgerkrigen i Algerie er det Den islamske redningsfronten (FIS) som m?lb?rer kravet om et parlamentarisk demokrati.
Pasienter kommer ofte med hele livet sitt til legen p? sykehuset. Legen ?deler? s? gjerne pasienten i enkelte bestanddeler. - Det er som om en lever, en lunge eller et blodtrykk blir lagt inn, f?r tatt noen laboratoriepr?ver og r?ntgenbilder, for s? ? bli skrevet ut igjen, sier lege og antropolog Ida Hydle. Ved hjelp av antropologiske analyseredskaper viser hun p? en ny m?te hva som skjer i m?tet mellom lege og pasient.
Professor Einar Kringlen p? Psykiatrisk institutt ved Universitetet i Oslo har lenge forsket p? arv og milj? i sammenheng med psykoser. Han er kritisk til Reichelts forskning.
Ut av de norske skoger i sv?re sjumilsst?vler har trollene trampet seg til en helt sentral plass i v?r kulturarv. Men de er blitt b?de snillere og s?tere med ?rene. De stygge og farlige trollene selger ikke i samme grad.