– Ideen om den smarte byen har spredt seg utrolig fort. Det finnes egentlig ingen forskning som har unders?kt inng?ende hvor ideen kommer ifra. Men n? finnes den uansett over nesten hele verden, konstaterer samfunnsgeograf Aron Sandell ved Universitetet i Oslo.
Han viser til at det s?rlig er etter finanskrisen i 2008 at ?smart cities? virkelig er blitt et moteord.
– Behovet for ? omstille ?konomi og samfunn er ?penbart. Flere folk str?mmer inn til byene, en rekke urbane problemer oppst?r og vokser – samtidig som mange byer etter finanskrisen har mindre ressurser ? m?te utfordringene med. Det er da den smarte teknologien kommer byene til unnsetning. Teknologien skal kunne endre bylivet og gj?re byen mer effektiv og milj?vennlig, p?peker Sandell. – Det er snakk om en utopisk og sv?rt optimistisk idé.
Kritisk beskrivende
Aron Sandell sitt doktorgradsprosjekt er mer kritisk og unders?kende. Gjennom en etnografisk studie av det som kalles ‘Smart London’, vil han se kritisk p? hvordan begrepene om smarte byer utvikles og brukes, og hvordan de virker tilbake p? byens sosiale kl?fter og inntektsforskjeller.
– Visjonen av smarte byer drives i dag i stor grad av private foretak som har lansert visjonene sine ut fra egne interesser. Siden har politikere og tenketanker b?de i det enkelte land og p? EU-niv? plukket opp ideene.
?Hvem vil vel bo i en dum by??
Aron Sandell
Han peker p? at det for politikere kan v?re viktig ? ha noe ? samle krefter rundt, noe som kan vise at de selv er progressive og har l?sninger.
– Det finnes en lang rekke visjoner: den gr?nne byen, den holdbare byen, den kreative byen, kunnskapsbyen – hvor den ene har etterfulgt den andre. Den smarte byen er det nyeste eksemplet.
– Begrepet er noks? ullent, men samtidig positivt og engasjerende, og presenterer noe vi vanskelig kan st? imot. For hvem vil vel bo i en dum by?
N?ringslivet spiller en viktig p?driverrolle. Sandell viser til at selskapene har sine egne bedriftsspesifikke definisjoner av hva som er smarte byer.
– IBM har sin egen definisjon. Siemens en annen. Bosch en tredje. Definisjonene avhenger av hva de enkelte bedriftene produserer og hvilke interesser de har. Selskaper som jobber med h?yteknologi, ser for seg hvordan smarte byer kan bli et enormt marked for produktene de lager.
– I 2020 kan markedsverdien av slike produkter kanskje v?re p? omkring 400 milliarder amerikanske dollar. Samtidig h?res n? flere kritiske r?ster mot disse bedriftenes stadig sterkere innflytelse n?r framtidens byer skal skapes. Kritikerne mener at virkelig smarte byer m? f? vokse fram nedenfra, og ved hjelp av menneskene som bor der.
Ogs? p? sekstitallet
Den unge forskeren mener at altfor mange fortsatt er altfor optimistiske.
– Det er interessant ? dra en parallell til byplaner p? 1960-tallet. Da hadde man egentlig liknende visjoner for ? finne gode rasjonelle og teknologiske l?sninger p? byens problemer. Mange ville rive alt det gamle og bygge nytt med blokker og motorveier.
– Den gangen som n? l? inspirasjonen i ? f? bukt med det som var bekymringene for byene, s?rlig i USA, men ogs? i Norden, og ? finne en helhetsl?sning i det moderne og der teknologien skulle utnyttes effektivt. Da som n? var tankegangen at en kunne l?se alle problemene med en gjennomgripende visjon.
– Men erfaringene har vist at det ikke fungerer helt p? den m?ten. Byen er s? sammensatt, s? kompleks. Det finnes s? mange ulike interesser. Disse forholdene b?r lede oss til ? dempe de mest optimistiske planene i dag, akkurat slik de gjorde det utover p? 1960- og70-tallet.
Aron Sandell er opptatt av sosiale og ?konomiske forskjeller i byene og av fattigdom, og hvordan visjonene om smarte byer p?virker disse viktige forholdene.
Foto: Trine Nickelsen
Enorme kontraster
– London er et godt eksempel, som en av de mest innflytelsesrike byene i verden finansielt og teknologisk. Men samtidig er deler av London helt marginalisert. Kontrastene skriker mot oss. London har en enormt stor fattigdom b?de blant voksne og barn.
– Jeg er spesielt interessert i hvordan den ?konomiske utviklingen i byen leder til urettferdig fordeling, klassedeling og maktforskjeller. Den politiske ?konomien er viktig. Mine grunnleggende sp?rsm?l dreier seg nettopp om hvordan vi kan forst? den smarte byen London i lys av kapitalismens utvikling. Det handler ogs? om utdanning, jobber og politikk. Hvordan kan ideen om smarte byer endre de politiske prosessene i lokalsamfunnet?
– Du virker b?de entusiastisk og kritisk p? samme tid.
– Ja, det er jeg. Jeg tilh?rer den kritiske tradisjonen i samfunnsfagene, samtidig er jeg entusiastisk og ivrig etter ? komme skikkelig i gang med det empiriske arbeidet som ligger foran meg. Deler av prosjektet mitt ligger innenfor den tverrfaglige satsingen til universitetet, UiO Energi. Min oppgave er ? unders?ke de sosiale implikasjonene av smarte byer.
Aron Sandell gj?r med dette noe knapt noen har gjort f?r ham.
– Flere studier har analysert og kritisert visjonene om den smarte byen. Men trolig har enn? ingen studert effektene av ulike smart by-prosjekter over tid. Det er nettopp det jeg vil – jeg vil se hva som skjer helt konkret og faktisk i en bestemt by.