— Det er oppsiktsvekkende hvor usynlige innspillene fra barn og unge er i offentlige utredninger.
Det sier Leon Oliver Bell, som har skrevet masteroppgave om barns deltagelse og innflytelse i offentlige beslutningsprosesser. I oppgaven som ble levert v?ren 2025, har Bell analysert over hundre norske offentlige utredninger (NOU-er) for ? unders?ke hvordan offentlige utvalg utfyller sin lovp?lagte plikt ? innhente og ta hensyn til synspunktene til barn i beslutninger som ang?r dem.
P? bakgrunn av unders?kelsen hevder han at Norge har et betydelig demokratisk underskudd ovenfor barn og unge. Dette kommer alts? i tillegg til at barn ikke har mulighet til ? bli h?rt i politiske prosesser gjennom stemmerett.
— Jeg mener at vi m? tenke nytt om hvordan medvirkningsprosesser gjennomf?res. Dette handler om tillit til beslutningene og prosessene. At ogs? barna har en stemme i demokratiet v?rt.
Han p?peker at Norge er forpliktet til ? h?re barns synspunkter og ? gi synspunktene beh?rig vekt i saker som ang?r barn. Barnekomiteen har flere ganger kritisert Norges praksis p? omr?det og bedt om forbedring.
— I NOUene er det noen ganger store, flotte ord om hvor viktig det er ? h?re barn, men det har unntaksvis v?rt lite spor av dette i form av ? vise hvordan barnas synspunkter faktisk blir vurdert og vektlagt.
S?k UiO:Demokratis masterpris. Frist 22. september!
Barns innspill og interesser kommer ikke frem
NOUer helt essensielle i demokratiske beslutningsprosesser. N?r Stortinget vurderer et forslag, skal NOU-ene gi en omfattende oversikt over relevant kunnskap og forskning om spesifikke saksfelt, samt vurderinger av fordeler og ulemper ved ulike vedtak eller regelverk.
En viktig del av prosessen er den offentlige h?ringen, hvor innbyggerne og interessegrupper f?r mulighet til ? uttale seg. NOU-ene skal ikke bare presentere fakta, men ogs? vise befolkningens interesser og synspunkter.
Slik kan myndighetene forst? hvordan beslutningene p?virker befolkningen, enten det gjelder hvor veier skal bygges, hvordan skattesystemet skal bygges opp, hvordan organisere helse- og oppveksttilbud
Bell sin oppgave demonstrerer at sv?rt f? NOU-er viser at de offentlige utvalgene har pr?vd ? ta hensyn til barns uttalelser.
— Mange NOUer der utvalget har h?rt barn eller mottatt innspill fra barn, har ikke redegjort for hvordan de har vurdert eller vektlagt noen av disse innspillene. Mange har ikke engang beskrevet hva barn har spilt inn – ikke én eneste gang.
Transparens og tillit
Med andre ord er det n?rmest umulig ? vite i hvilken grad innspillene fra barn i det hele tatt har blitt diskutert.
— Det kan tenkes at de har brukt innspillene selv om de ikke st?r nevnt. Men det vet vi ikke n?r det ikke er transparent.
— Informantene jeg har snakket med er frustrert over ? ikke kunne se hva som har skjedd med innspillene de har gitt. De blir h?rt i en eller annen h?ringsprosess, men s? ser de gjerne ikke resultatet av det. Transparens er jo eneste m?ten ? vite hvorvidt og hvordan deres innspill har hatt noe ? si, sier Bell.
Barnas stemme blir borte i de brede sakene
Ved gjennomgang av alle NOUer fra de siste seks ?rene, viste Bell at barn gjerne opps?kes og f?r uttale seg n?r temaet ?penbart ang?r barn, for eksempel saker som ang?r skole eller barnevern. Men Bell p?peker at dette i seg selv ikke er nok til ? oppfylle Norges demokratiske forpliktelser ovenfor barn.
— H?ring av barn forsvinner n?rmest helt n?r det kommer til beslutninger som retter seg mot befolkningen generelt,
Dette kan v?re saker som tannhelsetjeneste, funksjonsnedsettelse eller seksuell vold. Han peker videre p? at barna blir enda mer usynlige i saker som indirekte ang?r dem, som for eksempel innen klima, n?rmilj? og transport.
— Jeg tror man enten glemmer eller av ulike grunner ikke prioriterer ? innhente barns synspunkter her. Det er synd, sier han, og legger til:
— Det handler ikke om at barn m? f? mene noe fordi de er “fremtidens borgere”. De er n?tidens borgere med verdifulle synspunkter om disse sakene.
Voksne uttaler seg p? vegne av barn
I oppgaven har Bell avdekket et annet gjennomg?ende problem: det ikke skilles klart mellom det ? h?re innspill fra barn og det ? h?re unge voksne eller voksne som jobber for barn. Flere av ungdommene Bell har snakket med som har v?rt involvert i medvirkningsprosesser har p?pekt at det ofte er voksne i 20-30-?rene som uttaler seg p? vegne av barna. Og NOUene har langt p? vei bekreftet dette inntrykket.
— Dette tilsl?rer at man faktisk ikke ivaretar forpliktelsen til ? h?re barn. Det handler om ? h?re barns synspunkter, og ? vise hvordan disse synspunktene vurderes og vektes.
Han understreker at folk i 20- og 30-?rene for all del m? h?res, men at innspillene deres ikke m? g? p? bekostning av barnas rett til ? bli h?rt. Det samme gjelder voksne i organisasjoner som jobber for barn, men som ikke n?dvendigvis uttaler seg p? bakgrunn av barns synspunkter.
— Poenget her er at vi m? v?re bevisste p? hvem vi h?rer n?r og hva de uttaler seg p? grunnlag av. Et utydelig forhold til disse skillene kan tilsl?re i hvilken grad vi faktisk ivaretar forpliktelsen til ? h?re barn og ? gi deres synspunkter beh?rig innflytelse.
Involveres ikke underveis
En utredning g?r gjennom flere faser, fra planlegging av prosessen, innledende innspill og uttalelser til nye vurderinger og utvikling etter hvert som innspill og kunnskap innhentes. Bells informanter delte opplevelser av ? bare bli involvert i starten av prosessen, uten ? f? mulighet til ? ta stilling til saken n?r den utvikler seg. I andre tilfeller ble de kun involvert sent i prosessen. Da er som regel s? mange premisser for arbeidet lagt at man ikke vil kunne ha reell innflytelse i de sentrale sp?rsm?lene.
— Ungdommene jeg snakket med var tydelige p? at det er viktig ? bli involvert kontinuerlig. F?rst i en tidlig fase, for ? legge viktige premisser for problemforst?else og mulige tema for videre unders?kelse, og s? underveis for ? sjekke hvilken kurs arbeidet g?r, sier Bell.
Han bemerker at han i NOUene bare har funnet to utvalg som kunne vise at de har involvert barn og unge i ? forme utredningsarbeidet. Videre hadde kun fem utvalg beskrivelser av hvordan de involverte barn eller ungdom for ? gi innspill p? forslag underveis i utredningsarbeidet.
Bare ett utvalg kunne vise til involvering av barn b?de tidlig og underveis i prosessen.
— Det var noks? beskjedent “kontinuerlig” involvering i disse tilfellene, oftest i form av muligheten til ? gi innspill ved en h?ringsanledning og senere gi innspill p? et utkast for noe. Men det er et sted ? starte, og det er viktig ? vise at det er mulig ? involvere barn og unge gjennom hele prosessen.
Slik lykkes utvalg
Han legger til at det ogs? finnes gode eksempler p? hvordan offentlige utvalg
— Oppl?ringslovutvalget har for eksempel v?rt veldig ambisi?se. De dro rundt til mange skoler og snakket med elever p? ulike m?ter. Dette utvalget, samt Skjermbruksutvalget, skilte seg dessuten ut for hvordan de viste hva barn har spilt inn og hvordan innspillene er vurdert og vektlagt, sier han, og legger til et eksempel fra utlandet:
— Et irsk ekspertutvalg gjorde dette p? en interessant m?te. De brukte to referansegrupper p? totalt 20 barn og ungdommer. I tillegg dro de ut p? skoler og snakket med et st?rre antall barn og unge. Barna i referansegruppen bidro fra planlegging av prosjektet og ved utforming av l?sninger bygd p? svar fra alle elevene.
Her viser til Irlands handlingsplan for 2024-2028, som inkluderer et rammeverk for barns deltakelse i beslutningsprosesser.
— Vi kan hente inspirasjon derfra, samt fra organisasjoner som har gjort godt arbeid her hjemme, sier han, og trekker fram Barneombudet og Forandringsfabrikken som foregangsakt?rer hva ang?r ? ta barns innspill p? alvor.
Vant pris for beste masterprosjekt
Leon Oliver Bell var én av fire studenter ved Universitetet i Oslo som i 2024 vant UiO:Demokratis pris for beste masterprosjekt. Prisen tildeles masterprosjekter med h?y faglig kvalitet og som er relevante for aktuelle demokratiske problemstillinger.
— Jeg gjerne vil bidra med kunnskap som hjelper med ? styrke nasjonale medvirkningsstrukturer og -mekanismer i Norge. Jeg setter stor pris p? at UiO:Demokrati er interessert i ? st?tte studenter gjennom formidlingsmuligheter slik at funnene kan n? ut til verden.