Kunstig intelligens, krisetider, klimaendringar, amerikansk politikk og teknologisk utvikling. Dette er tema som vann fram i konkurransen om midlar fr? UiO:Demokrati. Totalt behandla styret 16 s?knadar.
– Eg er f?rst og fremst sv?rt glad for at vi fekk inn s? mange sterke s?knadar ogs? til denne utlysinga. Det visar at UiO:Demokrati stimulerer til kreativitet og nye 澳门葡京手机版app下载, seier direkt?r Tore Rem.
Fr? 2024 vil det alts? vere ni forskargrupper tilknytt satsinga.
– Dette blir fine supplement til forskargruppene vi allereie har, og vi gler oss til tida framover, seier Rem.
Her kan du lese meir om dei fire f?rste forskargruppene ved UiO:Demokrati.
Interessa for Amerika
Uavhengig om ein ser p? det amerikanske demokratiet med kj?rleik eller hat, vekker samtalar om amerikansk politikk ofte sterke reaksjonar, b?de historisk og i notid.
– Det er ingen tvil om at det er mange kjensler knytt til det amerikanske demokratiet i Noreg. Vi har ei tett forbinding til USA, i samtalar om fridom, politikk og samfunn, seier prosjektleiar Eirinn Larsen.
Saman med professor Hilde Sandvik leiar ho gruppa ?Experiencing American Democracy?. Forskargruppa er alt i gang med arbeidet og prosjektleiarane fortel at st?tta er kj?rkommen.
Forskargruppa skal unders?ke utvekslingar mellom Skandinavia og Amerika p? individ, samfunns- og organisasjonsniv?. M?let er ? produsere nye forst?ingar av korleis og kvifor amerikansk demokrati framleis vekker mange kjensler i samtalar om politikk i Norden.
– Mellom 1820 og 1920 hadde 800.000 nordmenn utvandra til USA, og p? det tidspunktet var befolkninga i Noreg cirka 2 millionar. S? det var ei stor gruppe i befolkninga som drog. I tillegg kom ein tredjedel tilbake, og tok med seg tankesett og politisk kultur, seier Sandvik.
Kunstig intelligens i demokratiet
Gruppa ?The AI democracy research group? er leia av professor i psykologi Jonas R. Kunst og professor i medieinnovasjon Petter Bae Brandtz?g. Denne gruppa skal forske p? kunstig intelligens si rolle i demokratiske samanhenger.
– Det finst eit stort behov for denne type forsking. Vi opplever ein markant auking i bruken av KI-system som chatbottar, b?de personleg og profesjonelt. Men desse systema er ikkje politisk n?ytrale. Det er framleis avgrensa kunnskap om korleis den veksande bruken p?verkar politisk forst?ing og prosessar, seier Kunst.
Han meiner tverrfaglegheit innan demokratiforsking er essensielt for ? sikre ein omfattande og anvendbar innsikt.
– Forhaldet mellom KI og demokrati er b?de vidstrakt og kompleks. For ? forst? desse dynamikkane betre treng vi perspektiva fr? ulike fagmilj?.
St?tta fr? UiO:Demokrati skal g? til ? bygge opp ei tverrfagleg forskargruppe, tilsette to doktogradsstipendiatar og gjennomf?re eit omfattande forskingsprosjekt.
– Det betyr enormt mykje ? f? innvilga s?knaden. Vi kan etablere eit spesialisert og tverrfagleg forskingsmilj? ved UiO, som forskar p? eit h?gst relevant og tidsaktuelt emne. Personleg er dette ogs? ein moglegheit til ? vidareutvikle kompetansen min, der eg kan bidra med psykologiske perspektiv ved skjeringspunktet mellom teknologi og politikk, noko eg alltid har vore lidenskapeleg opptatt av.
Demokratisk teknologi
Teknologi er ogs? eit sentralt element i forskargruppa ?Design4Democracy?. Forskargruppa viser til at sj?lv om demokratiske verdiar blir h?gt skatta i mange samfunn, ser verda ei utvikling der demokratiet er p? tapande front.
– Gitt minska ressursar i tillegg, er det ikkje rart at menneska leiter etter moglegheiter for ? betre liva sine i meir autokratisk-lenande system. Vi meiner at teknologi har mykje ? gjere med denne utviklinga, og at relasjonen mellom demokrati og teknologi – s?rleg design av teknologi, ikkje er fullt forst?tt, seier prosjektleiar Alma Leora Culén.
– Derfor er sp?rsm?let som vi ?nskjer ? jobbe med: Kan vi gjennom design av teknologi som er transparent, kollektiv, deltakande og menneskeorientert oppn? ei framtid med betre balanse i ressursfordeling, og som bevarer demokratiske verdiar og styrkar deltakande demokrati?
Culén meiner det er naudsynt med tverrfagleg demokratiforsking, d? komplekse problem ikkje kan l?ysast fr? eitt fagfelt aleine.
– I kjernegruppa v?r har vi mange forskjellige kompetansar. Dette er eit heldig utgangspunkt for prosjektet.
Framover vil gruppa mellom anna tilsette ein forskar ved prosjektet, drive feltarbeid og gjennomf?re ei stor sp?rjeunders?king.
– Det er sv?rt fint ? f? sjansen til ? jobbe med noko som er meiningsfullt for oss, men som ogs? kan p?verke demokratiske verdiar positivt. Vi h?par ogs? ? ha funn, b?de faglege konsekvensar og praktiske innverknadar p? det lokale samfunnet, seier Culén.
Betydninga av krisetider
Krigar, ?konomiske nedgangstider, klimaendring og demokrati. Kriser f?lgjer med tida, b?de f?r og no. Forskargruppa ?Stakes of Democracy? skal forske p? nettopp denne tematikken.
– Korleis er krisetider eigna til ? fortelje oss om korleis demokratiet fungerer? Er krisetider som ein slags stresstest for systemet?
– Det synast eg var godt formulert! Men det er ikkje berre stresstest, for det er ogs? s?nn at i kriser blir ting satt p? spissen. Med andre ord kan vi seie at demokratiet blir tydelegare, nettopp i kriser. Det betyr at vi kan observere og forst? sider ved demokratiet som kanskje ikkje er s? tydelege i kvardagsdemokratiet, seier professor og prosjektleiar Kristin Asdal.