Har du noen gang tenkt over at vi skiller mellom psykiske sykdommer p? den ene siden og nevrologiske sykdommer p? den andre siden, selv om begge er sykdommer i hjernen? Med psykiske lidelser mener vi sykdommer som angst, depresjon, schizofreni og bipolar lidelse. Nevrologiske lidelser derimot er sykdommer som hjerneslag, Alzheimers sykdom, multippel sklerose (MS) og migrene.
Skillet mellom disse hjernesykdommene har v?rt der i over hundre ?r. Men gir dette skillet egentlig mening?
Hjernesykdommene deler genetisk risiko
P? jakt etter svar har forskere ved Senter for presisjonspsykiatri ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus sett n?rmere p? ?rsakene til disse hjernesykdommene.
Hvis sykdommene har de samme genetiske ?rsakene, har de kanskje mer til felles enn vi tror.
I den nye studien analyserte forskerne genene til nesten én million personer som hadde en psykisk eller nevrologisk sykdom.
– Vi fant ut at psykiske og nevrologiske sykdommer deler genetisk risiko i st?rre grad enn hva som tidligere var kjent. I tillegg s? vi at den genetiske risikoen for begge er knyttet til hjernens biologi, sier forsker og overlege i psykiatri, Olav Bjerkehagen Smeland, som er en av forskerne bak studien.
– Skillet mellom disse sykdommene er derfor ikke like skarpt som vi lenge har trodd.
Dette kan f? betydning for pasientene. Tidligere studier har nemlig allerede vist at noen behandlinger kan virke mot begge typene hjernesykdom.
Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Neuroscience.
Angst og migrene kan ha de samme genetiske ?rsakene
I studien s? forskerne at spesielt noen nevrologiske sykdommer, som migrene og hjerneslag, deler genetisk s?rbarhet med psykiske lidelser.
– Det betyr at noen av de samme genetiske variantene kan ?ke risikoen for ? f? b?de hjerneslag og depresjon, eller b?de migrene og angst, forklarer Smeland.
En genetisk variant er en liten forskjell i DNA-sekvensen som kan p?virke alt fra utseendet v?rt til risikoen for ? f? ulike sykdommer.
– Resultatene i studien passer med den h?ye graden av samsykelighet som vi ser mellom de ulike hjernesykdommene, alts? at noen rammes av begge deler, forklarer Smeland.
– Vi vet for eksempel at mange pasienter med nevrologiske sykdommer plages med psykiske symptomer og sykdom, som for eksempel depresjon eller psykose. Og at biologiske faktorer, som forstyrrelser i nervesystemet, spiller en viktig rolle ved psykisk sykdom, fortsetter han.
Kan psykoterapi hjelpe mot migrene?
Smeland og de andre forskerne bak studien mener p? bakgrunn av studien at vi b?r ha en mer helhetlig tiln?rming til sykdommer i hjernen.
– Vi m? sp?rre oss om pasienter kan ha nytte av en mer helhetlig tiln?rming, der behandlerne f?ler at de har kompetanse og trygghet til ? adressere b?de biologiske og mentale aspekter ved disse sykdommene, p?peker Smeland.
Noen behandlinger kan virke mot b?de psykiske og nevrologiske sykdommer.
Kan for eksempel et st?rre fokus p? psykisk helse hjelpe personer som har migrene?
– For eksempel kan psykoterapi eller antidepressive medisiner v?re til hjelp for noen personer som sliter med migrene. Vi vet ogs? at elektrisk stimulering av hjerneomr?der kan hjelpe mot b?de Parkinsons sykdom og depresjon, forteller han.
– Og epilepsimedisiner er virksomme mot bipolar lidelse, legger forskeren til.
Titusenvis av genetiske varianter p?virker risikoen for psykisk sykdom
Gener og arv har lenge v?rt koblet til risikoen for psykisk sykdom.
– Kunnskapen om at noen familier blir hardere rammet av psykisk sykdom enn andre har v?rt der i flere hundre ?r. Men det er f?rst det siste ti?ret at forskning p? gener og psykisk sykdom har skutt fart, forteller Smeland.
– I dag vet vi at den genetiske s?rbarheten for sykdommer som angst og depresjon henger sammen med titusenvis av genetiske varianter, utdyper han.
Men det kan v?re vanskelig ? f? riktig diagnose.
– Pasientene har ofte symptomer knyttet til ulike psykiske sykdommer. Jeg mener derfor at vi ogs? b?r se p? den nye kunnskapen om biologiske ?rsaksfaktorer og hvordan hjernen fungerer n?r vi skal sette diagnose, sier han.
Genene p?virker hjernens biologi p? forskjellige m?ter
Tilbake til den store genetiske studien hvor forskerne analyserte genene til én million pasienter. Forskerne lurte ogs? p? hvordan genetiske varianter p?virket risikoen for de ulike hjernesykdommene.
De fant ut at denne hang sammen med hvordan genetiske varianter p?virker hjernens biologi. Men at dette skjer p? forskjellige m?ter. Den genetiske risikoen for nevrologiske sykdommer var knyttet til ulike biologiske prosesser som p?virker nervesystemet.
– For eksempel var genetisk s?rbarhet for hjerneslag knyttet til risikofaktorer for blodpropp mens epilepsi var knyttet til nervecellene i hjernen. Den genetiske risikoen for Alzheimers sykdom og MS derimot var knyttet til immunforsvaret, som igjen p?virker nervesystemet, forklarer Smeland.
Den genetiske risikoen for psykiske sykdommer derimot var konsekvent knyttet til nervecellene i hjernen.
– Dette er hjernens kommunikasjonsceller. De bidrar til ? bearbeide og tolke informasjon i hjernen og har stor betydning for hvordan vi opplever oss selv og verden rundt oss, forteller han.
Mer fagutveksling og tettere 澳门葡京手机版app下载 kan komme pasientene til gode
S? kan pasientene egentlig f? den beste behandlingen i dagens system, hvor de ulike hjernesykdommene blir behandlet av leger som jobber innen helt forskjellige fagfelt?
– Psykisk helse og hjernehelse er tett forbundet med hverandre, og sykdomsbildet ved psykiske og nevrologiske sykdommer kan v?re ganske komplekst og sammensatt, sier Smeland, og fortsetter:
– Et sentralt sp?rsm?l er om det kliniske skillet vi har i dag st?r i veien for en mer helhetlig forst?else og behandling av sykdommer knyttet til hjernen.
M?let er imidlertid ikke ? viske ut forskjellene mellom sykdommene.
– Forskjellene er der, men jeg tror at mer fagutveksling og et tettere 澳门葡京手机版app下载 mellom psykiatrien og nevrologien kan komme pasientene til gode, sier Smeland, som er f?rsteforfatter p? studien.
Kontakt
Referanse
Smeland, O.B., Kutrolli, G., Bahrami, S. et al. A genome-wide analysis of the shared genetic risk architecture of complex neurological and psychiatric disorders. Nature Neuroscience 28, 2439–2450 (2025). Du finner artikkelen her.
Senter for presisjonspsykiatri
Senter for presisjonspsykiatri (SPP) bruker store data og nye analysemetoder for ? avklare ?rsaker og risikofaktorer ved alvorlige psykiske lidelser. M?let er ? bedre forebygging og diagnostikk, og utvikle mer m?lrettet behandling.
Fagmilj?et ved SPP springer ut fra Norsk senter for mentale lidelser, NORMENT, et tidligere Senter for fremragende forskning ved UiO.
Senteret ledes av professor Ole Andreassen.
Les ogs?
Meld deg p? nyhetsbrev fra 澳门葡京手机版app下载snytt
F? tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.