Kreft er livet i et n?tteskall, sier professor og overlege i klinisk onkologi ?yvind Bruland, og blir nesten lyrisk. Det er v?rt eget arvemateriale som g?r bananas, “an enemy from within”. Og som deltaker i evolusjonsprosessen, den aldri hvilende kampen for ? overleve, gj?r kreftcellene naturlig nok alt de kan for ? styre unna behandlingsfors?kene.
Det er allerede over tjue ?r siden en forskergruppe ledet av Bruland kom p? sporet av det som skulle utvikle seg til en ny, revolusjonerende behandlingsm?te for bryst- og prostatakreft med spredning til skjelettet. Metoden best?r i at en bens?kende radioaktiv isotop av radium injiseres i kroppen. Denne binder seg til bindevevet i kreftsvulstene, for s? ? la den radioaktive str?lingen trenge inn i cellene og ?delegge dem innefra. Mens tradisjonell str?lebehandling treffer upresist og skader mye av det friske vevet, har denne metoden ingen alvorlige bivirkninger.
Sammen med kjernekjemiker Roy Larsen etablerte Bruland i 1997 farmasibedriften Algeta, med en startkapital p? 50 000 kroner. Det fantes verken midler eller kompetanse til ? utvikle et konsept som dette i Norge, og i utgangspunktet var det “friends, family and fools” som st?ttet opp.
Veien har v?rt lang, men er stadig blitt bredere: N? har det tyske storkonsernet Bayer kj?pt opp Algeta for den nette sum av 17,4 milliarder kroner. Dette er f?rste gang et norsk behandlingsprinsipp mot livstruende kreftsykdom har g?tt hele veien fra idé, via dyreeksperimenter til godkjennelse av internasjonale helsemyndigheter, og salg over hele verden.
– Du f?r et annet perspektiv p? forskningen n?r du jobber i en krevende disiplin som kreftbehandling, forteller han, da vi m?ter ham p? Radiumhospitalet. En vennlig mann med en n?rmest gutteaktig utstr?ling, og et engasjement som ikke er til ? ta feil av.
– Vi mister altfor mange pasienter. Det er aldri noen tvil om hva som st?r p? spill. Da er det veldig gledelig at forskningen man har brukt s? mye tid p?, kan f?re til noe som er s? sterkt faglig at det lar seg kommersialisere.
Fortsatt jobber han p? klinikken to dager i uka. N?rheten til pasientene er avgj?rende, og en hovedmotivator for forskningsarbeidet.
– I hver 16-?ring med benkreft ser jeg mitt eget barn, har han skrevet en gang. I hver 40-?ring med brystkreft ser jeg min samboer, i hver 80-?ring med prostatakreft min far. Og i hver enkelt pasient, ser jeg meg selv.
Men hvordan f?r man en s?nn idé? Hvordan komme p? sporet av et medikament som gir h?p til mennesker over hele kloden?
– Ideen oppst?r i spennet mellom ulike forst?elsesm?ter. Selv har jeg realfagsutdannelse i tillegg til medisinen. Man ser behovene i klinikken, og har kunnskapen, innsikten og visjonene som skal til; i tillegg til et nettverk av dyktige fagfolk. 澳门葡京手机版app下载 er framfor alt teamarbeid. P? den ene siden: utfordringene man m?ter som lege. P? den andre: lekenheten i laboratoriet. Gjennom eksperimenter og t?lmodig arbeid kan man komme til et punkt der man ser det mange har sett, men forst?r noe ingen andre har forst?tt.
Han vokste opp i et musikalsk hjem, med en far som var sjefsdirigent i Kringkastingsorkesteret, og musikere ut og inn. Selv er han en habil pianist. At han har akkompagnert folk som Herborg Kraakevik og Kenneth Sivertsen, og v?rt med p? plateinnspillinger, avfeier han som “stemningsstunt”. Ambisjonen var aldri ? bli profesjonell musiker. Ut?vende kunst er noe av et “rotterace”, vet han gjennom faren, som var opptatt av at s?nnene skulle ta en “ordentlig” utdannelse.
?yvind var hobbyornitolog og som ganske ung innom landslagsmilj?et i alpint, men har f?rst og fremst alltid v?rt et friluftsmenneske. P? hytta “Bl?haugen” i Jotunheimen, som han satte opp egenhendig som tjue?ring, etter ? ha kj?pt tomt for pengene han tjente i sommerferien, underholder han venner og kolleger som er samlet til faglige samtaler, med trekkspill. Yndlingskomponisten er Chopin.
Det var en nabo, professor i anatomi, som anbefalte unge Bruland ? ta realfag som inngang til legestudiet. Selv om han allerede da regnet seg som “nostalgisk nasjonalromantiker”, hadde han for d?rlig karakter i nynorsk til ? komme rett inn p? medisin. Han begynte p? kjemi i Trondheim og fortsatte med matte, biologi og kjernekjemi p? Blindern, parallelt med legestudiene.
I dag ser han denne “omveien” som et lykketreff.
– Medisin er n? en gang, eller b?r i alle fall f?rst og fremst v?re, naturfag. I dag er utdanningen i stor grad utvannet av alle slags kommunikasjons- og adferdsfag, p? realfagenes bekostning. En bekymringsverdig utvikling. Har man kunnskap om de grunnleggende prosessene i kroppen, kjemi, biokjemi, biologi, kombinert med forst?else for at hvert enkelt tilfelle er unikt, slik vi alle er unike mennesker, har man et godt grunnlag for legeyrket.
Han kaller seg en rebell, en ensom ulv og en som har det med ? g? mot str?mmen. Ikke bare n?r han br?yter nytt land innen forskningen, men ogs? i sin motstand mot den p?g?ende omorganiseringen av det norske helsevesenet, som han mener vil f?re til oppsplitting av fagmilj?er og svekkelse av spesialkompetanse det har tatt mange ?r ? bygge opp.
– Vi m? klare ? skille mellom nasjonale, regionale og lokale oppgaver. Visse sykdomstilfeller krever en h?yspesialisert behandling bare de sterkeste forsknings- og behandlingsmilj?ene kan gi. Radiumhospitalet har gjennom 80 ?r etablert seg som et sterkt Comprehensive cancer center. Dette m? vi ta vare p?! Om du bor i Alta og f?r en sjelden eller komplisert sykdom, er det av mindre betydning om du m? til Oslo eller Troms? for ? f? behandling.
De nasjonale, h?yspesialiserte sentrene burde v?rt selve grunnmuren i det nasjonale helsevesenet, som Bruland ser det. Transplantasjoner p? Rikshospitalet, brannskadebehandling i Bergen, fostermedisin p? St. Olavs hospital… og s? videre. Politikerne har et stort ansvar. De m? ikke la distriktspolitikk og den norske likhetstanken g? ut over kvaliteten p? fagmilj?ene. Som det ser ut n?, risikerer vi ? f? en situasjon der alle kriger om de samme ressursene, og alle pr?ver ? gj?re det samme, noe som i alle fall ikke er til forskningens eller pasientenes beste.
Det tar ogs? for lang tid ? f? folk i behandling i Norge. Mange pasienter d?r hvert ?r p? grunn av gal eller for d?rlig prim?rutredning og behandling. I Danmark har man etablert en pasientgaranti: Om noen finner en kul i brystet, skal de innen 5 dager ha tatt pr?ve, innen 1 ? uke ha f?tt svar, og innen 2 ? uke kommet i gang med riktig behandling. Hvorfor f?r vi ikke til noe liknende her i landet?
N?r han skal kople av fra alt dette, reiser Bruland til fjells. Jakt og fiske, tindebestigning, og lidenskapen for restaurering av gamle t?mmerhus og redskaper, er prioriterte interesser. Hjemme p? sm?bruket i S?rkedalen har han tre frysere fulle av viltkj?tt, men ingen TV. Flere ganger har han v?rt p? toppen av Store Skagast?lstind, uten ? regne seg som noen fjellklatrer. N?r vi sp?r ham hva han leser, svarer han Villmarkskataloger. En fagidiot, etter eget utsagn. Men fagene er ?penbart flere. Det er ikke vanskelig ? skj?nne at man trenger p?fyll av frisk luft og natur n?r man til daglig er omgitt av de alvorligste problemstillinger.
Men det er ikke arbeidet med pasientene han trenger ? kople av fra.
– Opplevelsen av utilstrekkelighet, at man iblant mislykkes i kampen med livstruende sykdom, har alltid v?rt en del av legeyrket. Det ? m?tte kjempe mot byr?krati og en elendig logistikkstruktur, er frustrerende. Det ? m?tte fortelle en d?dssyk pasient at timen vi har avtalt m? utsettes p? grunn av manglende CT-kapasitet, eller at vi ikke har f?tt inn MR-bildene, er forferdelig. All den un?dvendige motstanden, tregheten i systemet, gj?r det n?dvendig ? ha noen trykkokerventiler.
Favorittfilosofen Peter Wessel Zappfe forteller om den forhistoriske kjempe-kronhjorten som utviklet s? stort og imponerende gevir at den til slutt ikke klarte ? l?fte hodet. Slik d?de arten ut. For Bruland er dette et treffende bilde p? det sammensl?tte Oslo universitetssykehus – som i verste fall blir s? topptungt av administrasjon og byr?krati at avdelingene ikke f?r utrettet det de skal. I dag har vi flere helse?konomer enn kreftspesialister. Hvis ikke et land som Norge klarer ? lage et helsevesen som fungerer, hvem skal da gj?re det?
Han snakker engasjert om legekunst. Skj?nn er viktig, respekten for det enkelte sykdomstilfellets s?rpreg, og at ingen sannheter er absolutte, er viktig. Ikke minst den spesialiserte kreftbehandlingen b?r ogs? ha et element av legekunst i seg. Intuisjon og teft bygget p? kunnskap og erfaring. Og over alle “kunstnerne” med sine ulike ferdigheter b?r det v?re en dirigent, en effektiv administrator som vet ? f? det beste ut av ressursene. Et orkester med tjue tubaer og et par fioliner l?ter ikke bra. Heller ikke om de ulike instrumentene konkurrerer om ? sette sitt preg p? verket.
Musikken, som bilde og ideal, er aldri langt unna. Heller ikke n?r Bruland st?r i laboratoriet og jobber med ? utvikle “babyen” sin, de radioaktive isotopene, som det n? er en prioritert oppgave ? f? aktivert p? et tidligere punkt i sykdomsutviklingen.
– 澳门葡京手机版app下载 er en analog disiplin, p? samme m?te som musikk. Det er aldri én eller null, absolutt ja eller absolutt nei. Som regel er det kanskje. Mer eller mindre. Glidende overganger. Men av og til, i gylne ?yeblikk, kan vi se at noe ?pner seg. En mulighet ingen har forutsett. Det svinger! Et plutselig sprang videre! Det er i s?nne ?yeblikk, som absolutt kan sammenliknes med ? sitte i et orkester og oppleve at det tar av, man glemmer alle anstrengelsene og frustrasjonene det kostet ? komme dit.
I juni ble det klart at ?yvind Bruland og Roy Larsen tildeles Universitetet i Oslos innovasjonspris for 2014. Bruland kunne ikke informeres, ettersom han var p? en tre ukers ekspedisjon i de kanadiske North west territories, ikke langt fra der Helge Ingstad levde sitt pelsjegerliv. Uten mobildekning eller andre forbindelser til omverdenen. En guttedr?m, fortalte han oss f?r avreise. Noe han har ventet lenge p? ? f? plass til i et tettpakket program. Den gode nyheten f?r han n?r han kommer hjem.
Vi gratulerer!
Logg inn for ? kommentere