– En ?penbar konsekvens av krig og konflikt er at ting, objekter og varer ofte kommer p? avveie. Det gjelder ogs? legemidler, inkludert antibiotika, p?peker professor i medisinsk antropologi, Heidi Fjeld, ved Universitetet i Oslo.??
– Medisinene reiser med folk, sammen med andre varer, i nye og gamle nettverk, langs nye handelsruter. Da er det vanskelig ? vite hvor de til slutt ender opp.
Medisinene sirkulerer
Heidi Fjeld leder det tverrfaglig forskningsprosjekt Fra Asia til Afrika: Antibiotikaens veier over det indiske hav. Med utgangspunkt i farmas?ytisk produksjon i Kina og India, f?lger hun og kollegene antibiotikaen, hvordan den sirkulerer til ulike markeder og hvordan den blir regulert og brukt i forskjellige lokalsamfunn.
Amanda Hylland Spjeldn?s er blant deltakerne i prosjektet: Uregistrerte medisiner str?mmer fra Syria til Libanon.
– Vi har ganske god oversikt over bruken av antibiotika innenfor den formelle helsesektoren i land med overv?kingssystemer, som i Norge. Men vi vet lite om hva som skjer utenfor sykehus, klinikk og legekontor. Mye av konsumet av antibiotika skjer jo nettopp der. Mangel p? kunnskap og oversikt er spesielt tydelig der det er krig og konflikt, sier hun. ?
Antibiotika p? avveie
I en krigssituasjon er tilgang til god helsehjelp en stor utfordring, inkludert tilgang til legemidler. Slik ogs? i Syria-krigen.
– Det har v?rt store problemer med ? f? inn medisiner til Syria som del av humanit?r hjelp. Tilgangen til medisiner har i det hele tatt v?rt vanskelig. Likevel er det sannsynlig at medisiner, gitt til Syria til bruk p? sykehus, ogs? er blitt fraktet videre. En del sirkulerer n? i andre land, blant annet i Libanon, forteller hun.
Ettertraktet handelsvare
For, p?peker Fjeld, medisiner lever ogs? ofte sine egne liv. De blir en viktig og ettertraktet handelsvare. De inng?r i sosiale nettverk i og utenfor landet, og ender ofte opp i uformelle sektorer mange steder.
– Vi finner ganske sikkert legemidler, ment for bruk i Syria, ikke bare i Libanon, men i store deler av regionen.
– En slik sirkulering av legemidler kan v?re bra for mange ting. Det kan gi folk p? flukt tilgang til medisiner de ellers ikke ville f?tt, som antibiotika. Samtidig er en slik sirkulering trolig uheldig med tanke p? antibiotikaresistens, p?peker hun.
– I tillegg vet vi at det i omr?der med langvarig krig og konflikt er mange infeksjoner som er vanskelig ? behandle. Det kan skyldes d?rlig hygiene, forflytning av pasienter mellom sykehus, mangel p? laboratorieutstyr og tilgang til riktige medisiner.
Krig endrer bruken
Fjeld peker p? en tydelig sammenheng: N?r helsesystemene fungerer d?rligere eller kollapser som f?lge av krig, skjer det ikke bare noe med tilgangen til antibiotika, men ogs? bruken.
– Krig og konflikt er unntak fra normalen. Mange retningslinjer for legemiddelbruk fungerer ikke lenger i praksis og mange medisiner er ikke lenger tilgjengelig. Helsepersonell blir derfor n?dt til ? ty til de legemidlene og den behandlingen som faktisk finnes, minner Fjeld om.
?Antibiotika er ikke én ting. Den framstilles i flere ulike former med ulik virkning. Legen skal velge riktig type slik at den har effekt p? akkurat den bakterien som for?rsaker sykdommen pasienten har.
– I en unntakstilstand vil ofte medisinen som velges bare delvis v?re riktig, eller den kan rett og slett v?re feil.
– Antibiotika, som f?r ville v?re siste utvei, blir ofte brukt f?rst. Det driver resistensutviklingen.
Yter omsorg
Heidi Fjeld forteller at antibiotika ogs? fungerer som en m?te ? yte omsorg p?. N?r helsesystemer kollapser skjer helseomsorgen i st?rre grad i hushold og i sosiale nettverk der folk pr?ver ? gj?re s? godt de kan p? egen h?nd. De kj?per medisiner over disk og medisinerer seg selv. ?
– Med det vokser det ogs? fram en stor uformell farmas?ytisk sektor. Medisiner selges b?de p? markeder og i mer eller mindre regulerte lokale apotek, og medisinene sirkulerer i private nettverk.