Mange av oss husker den grufulle hendelsen enn?, massakren i 1982. Libanesiske falangistsoldater kom seg inn og skj?t og drepte hundrevis av flyktninger inne i flyktningleiren Shatila og naboleiren Sabra – begge bevoktet av soldater fra det israelske forsvaret.
Da hadde palestinerne bodd der lenge allerede. Shatila ble etablert i 1949 av internasjonale R?de Kors for ? ta imot flyktninger fra Palestina da Israel ble opprettet og ved krigsutbruddet som fulgte.
Mange fra Syria
Shatila er fremdeles hjem for palestinske flyktninger. Opprinnelig var de hundrevis, i dag er de tusenvis. Ingen vet helt n?yaktig hvor mange, men if?lge hjelpeorganisasjoner bor det n? om lag 40?000 p? det samme lille omr?det, knapt én kvadratkilometer. Libanesisk politi er nesten aldri inne i leieren, der er det selvjustis, ja, n?rmest lovl?shet.
– Leiren har vokst enormt mye i de siste ti ?rene. N? er det minst like mange syriske flyktninger der. De har kommet gradvis siden borgerkrigen i Syria startet. Ogs? mange fattige libanesere har flyttet inn p? grunn av den alvorlige ?konomiske krisen i landet, forteller Amanda Hylland Spjeldn?s. ?
Forsker i felt
Spjeldn?s er medisinerstudent p? Universitetet i Oslo. Men hun studerer ikke bare, hun forsker ogs?. Spjeldn?s g?r p? det som heter Forskerlinjen.
– Etter tredje ?ret p? studiet i 2021 tok jeg en pause for ? forske p? fulltid, forteller hun.
– N?rmere bestemt forsker jeg p? bruken av antibiotika blant flyktningene i Shatila.
Legemiddelregulering blir i liten grad h?ndhevet i leiren og apotek-tettheten er ekstrem p? det lille omr?det.
– Forbruket av antibiotika er generelt h?yt i Libanon. I Shatila er det skyh?yt. Der omsettes enorme mengder medisiner fra Syria. Dette er uformelle medisiner, de er ikke godkjent av libanesiske myndigheter.
Verdensproblem
Resistens mot antibiotika er erkl?rt som en av v?r tids store trusler mot global helse, matsikkerhet og utvikling. Stadig flere bakterier utvikler motstandsdyktighet og kan leve videre og formere seg selv om de utsettes for antibiotika.
Resistens skyldes feil bruk og overforbruk. I mange land i verden kan antibiotika kj?pes reseptfritt over disk. Tiltak og forskning for ? f? bukt med problemet, dreier seg som oftest om ? kontrollere bruken i offentlig helsevesen.
– Derimot er det gjort lite forskning p? den uformelle sektoren, som mange steder er den st?rste, og det finnes f? kvalitative studier av antibiotikabruk blant flyktninger, p?peker Spjeldn?s.
Nettopp dette er det den unge forskeren ?nsker ? bidra med mer kunnskap om. Hun er del av et st?rre tverrfaglig prosjekt ved UiO som f?lger antibiotika fra Asia til Afrika.
Feltarbeid blant flyktningene
Spjeldne?s har gjennomf?rt et seks m?neder langt feltarbeid i Beirut. Hun gjorde mye deltakende observasjon. 澳门葡京手机版app下载smetoden er kjent fra antropologien, og brukes for ? f? innsikt i og forst?else av sosiale aktiviteter og samhandlingsm?nstre.
– Jeg tilbrakte sv?rt mye tid i leieren. M?let var ? l?re mest mulig om folks levek?r og tilgang til n?dvendige helsetjenester og medisiner. Ikke minst var jeg mye p? apotek.
Helsetjenester
I tillegg til ? observere, gjorde Spjeldn?s ogs? atten kvalitative intervjuer og tre gruppeintervjuer med flyktninger og helsearbeidere og ulike ledere i leieren.
– Levek?rene er sv?rt vanskelige. Tilgangen flyktningene har til helsetjenester, konsultasjoner og oppf?lging er d?rlig. Derimot er det alts? sv?rt god tilgang p? billige medisiner fra Syria. Og antibiotika er en av de billigste. Det f?rer til omfattende bruk – ja, det brukes mot nesten alt mulig.
?konomisk krise
Libanon er i en spesiell situasjon. Den dype ?konomisk krisen landet er rammet av, merket Spjeldn?s godt, forteller hun.
– Jeg bodde i en rik del av Beirut, likevel kjente ogs? jeg p? mangelen p? grunnleggende ting som str?m og bensin. Inne i flyktningleiren er knappheten enda mye mer ekstrem. De som hadde det trangt fra f?r, har f?tt det enda trangere.
Hun viser til at den ?konomiske krisen har f?rt til stor mangel ogs? p? medisiner.
– Medisinene fra Syria fyller et behov. Folk fra hele Libanon kommer til Shatila for ? kj?pe de uregistrerte medisinene, som er fraktet langs uformelle ruter fra Syria.
Viktig inntekt
Spjeldn?s forteller at det ?konomiske aspektet ved antibiotika er sv?rt viktig.
– Det overrasket meg hvor stor rolle ?konomien spiller. Antibiotika er en viktig inntektskilde for folk. Mange ?pner apotek og er avhengig av ? selge antibiotika og andre medisiner. Jeg snakket med mange, blant annet en mann med l?rerutdanning, men uten mulighet til ? bruke utdanningen sin i Libanon. Isteden jobbet han med ? frakte medisiner hit og dit for ? skaffe penger.
En ‘joke’
Etter hvert som jeg ble bedre kjent med folk i leiren, turte de ? si hva de mente om prosjektet mitt. Flere sa til meg at de synes det var en ‘joke’, en vits. Det er s? mye annet som haster mer ? l?se enn at overforbruket av antibiotika gj?r at medisinen mister sin virkning, sa de. Det skj?nner jeg godt. Mange m? slite hver dag for ? dekke de grunnleggende behovene sine.
Forlatt av verden
Amanda Hylland Spjeldn?s forteller at hun var i flyktningleiren da krigen i Ukrainia br?t ut. Forskjellsbehandlingen av flyktninger fra krig i Europa sammenliknet med fra Midt?sten opptok folk.
– De uttrykte at det er fint at europeiske land gir mye st?tte til Ukrainia og tar imot mange flyktninger derfra. Men de synes samtidig det var vanskelig ? godta at de selv fortsatt satt fast i leiren over 70 ?r etter at den ble grunnlagt.
– Jeg fikk mange sp?rsm?l, som: Du som er fra Norge, hvorfor hjelper dere ukrainerne, mens dere aldri har hjulpet oss? Gang p? gang ble jeg spurt: Hvorfor tar dere ikke imot oss?
– Fjerde generasjon palestinere blir n? f?dt i leieren. F?lelsen av ? v?re forlatt av verdenssamfunnet er kanskje enda sterkere for de palestinske flyktningene enn for flytningene fra Syria.?