Takket v?re isbryteren og forskningsfart?yet Kronprins Haakon har norske forskere n?? f?tt muligheten til ? studere alger lenger nord i Barentshavet enn noen gang tidligere.
– Vi f?lger med p? hva som skjer med algesamfunnet n?r klimaet blir varmere og isen trekker seg tilbake, forteller en av landets fremste algeforskere, professor Bente Edvardsen p? Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
Algene er, sammen med cyanobakterier (tidligere kalt bl?gr?nnalger), grunnlaget for nesten alt liv i havet. Fellesbetegnelsen for alger og cyanobakterier i plankton er planteplankton. De har den fantastiske egenskapen at de kan bruke fotosyntesen til ? omdanne uorganisk karbon (CO2) til glukose. Glukosen gir energi til resten av n?ringskjeden, fra bakterier til dyreplankton, polartorsk, sel og isbj?rn.
Varmere
N?r isen smelter, blir det ?verste vannlaget lettere og varmere, samtidig som saltinnhold- et blir mindre. Da er faren til stede for at vannmass- ene der nede i dypet ikke blander seg like mye med vannmassene lenger oppe. Det h?res kanskje ikke s? alvorlig ut, men algene trenger n?ringssalter.? Brorparten kommer fra havbunnen. Algene er der- for avhengige av at n?ringssaltene virvles opp.
– Risikoen er mindre n?ringssalter til algene og dermed mindre mat til resten av ?kosystemet. Forskere har allerede sett dette i andre havomr?der. Samtidig kan issmeltingen f?re til at lysforholdene blir bedre, noe som kan ?ke algeproduksjonen, p?peker Bente Edvardsen.
Livsviktig
Hvis det blir f?rre alger, er det ikke uheldig bare for livet i havet. Det kan ogs? g? ut over oss mennesker.
– Planteplanktonet fra havet produserer nesten halvparten av alt oksygenet p? Jorda. Det betyr at annethvert pust du tar, inneholder oksygen fra planteplankton, spissformulerer stipendiat Karoline Saubrekka.
Mindre algeproduksjon kan ogs? f?re til at CO2-niv?et i atmosf?ren ?ker. – Algene har derfor stor betydning for klimaet, poengterer Edvardsen.
Forskerteamet hennes skal n? unders?ke algesamfunnet gjennom ?ret p? ulike plasser i Barentshavet.
– Da f?r vi mer kunnskap om hvilke forandringer vi kan vente oss fremover.
Lever i isen
Alger lever ikke bare i vannet. Mange av algene i Arktis er sv?rt spesialiserte.
– De er tilpasset leveforholdene der oppe, forteller postdoktor Luka Supraha.
Noen lever opp? isen, noen tilbringer tilv?relsen under isen, mens noen holder til inne i selve isen. Isen har mange hulrom. Her forsyner dyreplanktonet seg av algematen sin samtidig som de kan gjemme seg for ikke selv ? bli spist. Rett under isen er det mye polartorsk og sel. Algene i isen er derfor viktige for ?kosystemet.?
– Vi beskriver algene i Barentshavet og unders?ker hvilke arter som bare lever i is og hvem av dem som kan f? problemer i et isfritt Arktis, forteller Bente Edvardsen.
Luka Supraha unders?ker hvilke arter som er unike for Arktis. Noen av skapningene er s? sm? at han m? studere dem i elektronmikroskop. For ? beskrive slektskapet mellom algene tar han ogs? DNA-pr?ver av dem. Her ser han etter noen bestemte gener som viser sm? eller ingen forskjeller innen samme art, men som likevel viser tydelige forskjeller mellom arter. Dette fascinerende artsprinsippet gjelder uansett om vi snakker om alger, mennesker eller fisk.
– Vi kan derfor bruke disse genene til ? identifisere de enkelte algene.
1800 arter er kjent, men det er fortsatt mange som ikke er beskrevet. I l?pet av de siste to ?rene har Supraha funnet mange arter som kan v?re nye for vitenskapen. Alle DNA-sekvensene fra de nye artene blir registrert i internasjonale gen-databaser. Forskere over hele verden bruker disse databasene til ? sjekke ut hvilke arter de selv har funnet.
Supraha dyrker én og én alge-art i hver sin kultur i laboratoriet. Disse kulturene kan brukes til ? teste ut hvordan algene reagerer p? klimaendringer.
Algeforskerne kan allerede sl? fast at noen av disse algene t?ler endringer i saltinnholdet i vannet (ikke glem at saltinnholdet senkes n?r isen smelter), men de vet fortsatt ikke hvordan algene reagerer p? temperaturendringer eller et isfritt Arktis.
– Eksperimentene v?re er derfor viktige for ? kunne si noe om fremtidens ?kosystemer og hvilke grupper alger som best kan tilpasse seg klimaendringene, sier Bente Edvardsen.
Millioner i slengen
Karoline Saubrekka tar seg av den andre delen av forskningsprosjektet. Hun studerer artsmangfoldet i det nordlige Barents- havet. For ? sl? fast hvilke arter hun har funnet, m? hun sammenligne funnene sine med gen-data- basene.
I l?pet av det siste ?ret har hun v?rt med p? to treukers lange tokt med forskningsskipet til det nordlige Barentshavet. Hun skal ogs? analysere pr?vene fra tre andre tokt. Hver gang tas algepr?ver p? helt bestemte steder. Pr?vetakingen startet forrige august p? ?stsiden av Svalbard, i s?kalt sommerlige forhold, og fortsatte inn i vinterlige forhold langt inne p? isen til 82 grader nord. P? hvert av de sju stoppene tas algepr?ver fra ulike havdyp. Den f?rste algepr?ven er fra fem meters dyp med mye lys og smeltevann. Den andre algepr?ven er fra klorofyllmaks-dypet, som varierer mellom 10 og 50 meters dyp. Det er der algene f?r nok lys til fotosyntesen, samtidig som de har god tilgang til n?ringssalter. Derfor er det flest alger p? dette dypet.
De tar ogs? algepr?ver fra rett over havbunnen, p? 200 til 3000 meters dyp. Her lever de encellete organismene som ikke trenger mye lys.
I hver pr?ve drar forskerne opp millioner av alger – og kanskje hundrevis av arter – i slengen. For ? identifisere dem alle, analyserer Saubrekka DNA-sekvensene. Da kan hun finne fordelingen av de ulike algegruppene.
– Ved ? sammenligne det biologiske mangfoldet av mikroalger med tidligere historiske pr?ver, f?r vi nyttig informasjon om hvordan milj?et i Arktis har endret seg, forteller Wenche Eikrem, f?rsteamanuensis ved UiO og seniorforsker p? Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Arbeidet hennes munner n? ut i en flora p? nett over alle mikroalgene i havet i Arktis.
Kommentar kan leses her.
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.