– Sannheten er: Vi vet ingenting om lav i regnskogen til Hydro. Ingenting, fastsl?r f?rsteamanuensis i mykologi, Einar Timdal ved Naturhistorisk museum. Han er biosystematiker og studerer lav over hele verden, s?rlig en familie som vokser i tropisk regnskog, nemlig ragglav-familien.
Liten kunnskap
Det er langt mellom lichenologene, lavforskerne i verden, og enda lenger mellom lavforskere som jobber i tropene.
– Antallet som kan artsbestemme lav i en tropisk regnskog, kan telles p? noen f? hender. Jeg kjenner dem vel alle.
– Ikke nok med at vi lavforskere er s? f?, det finnes sv?rt lite vitenskapelig litteratur ? st?tte seg p?. En stor del, ja, trolig de fleste artene er ukjente, erkjenner Timdal.
Til n? er om lag 20 000 ulike arter av lav i verden blitt beskrevet, omtrent det dobbelte av antall arter av fugler. Sannsynligvis er det mange, mange flere.
– Ta et hvilket som helst eldre tre i prim?r regnskog i Amazonas, og du finner minst hundre ulike arter av lav, forteller han.
– Ikke mulig
Hydro sier at m?let er ? skaffe oversikt over artsmangfoldet i regnskogen f?r bulldoserne kommer.
– Det er ikke mulig. Kanskje de brasilianske 澳门葡京手机版app下载spartnerne til Hydro har oversikt over fuglene, pattedyrene og de vanligste treslagene, men mangfoldet i en tropisk regnskog er s? stort at verken de eller noen andre er i n?rheten av ? vite hva som lever der.
– N?r det gjelder lav, kan ingen si noe som helst om hva som finnes i regnskogen i Paragominas. Det har nemlig ikke v?rt noen andre lavforskere der enn meg og en kollega.
– Og n?r ingen vet det, er det heller ikke mulig ? kontrollere om, og eventuelt n?r, det opprinnelige mangfoldet av arter er tilbake.
Fant 750 arter, vet ikke hvilke
I 2014 var Timdal i Paragominas i én uke og rakk ? samle inn materiale til en pilotstudie.
– De fleste lavarter lever p? bark eller stein – og der lever de i ti, tjue, hundre, kanskje tusen ?r. Men det finnes ogs? en spesiell type lav som vokser p? blader. Den gjennomf?rer livssyklusen sin p? bare to-tre ?r f?r bladet faller av.
Pilotstudien gjennomf?rte han og en kollega slik: De plukket blader i skogen f?r den ble hogd – fem blader p? hundre lokaliteter. S? kappet de noen av bladene opp og malte dem til en gr?t. Deretter gjorde de en s?kalt meta barcode-analyse, som kan bestemme arten.
– Vi fikk ut om lag én million sekvenser, som vi slo sammen for ? se hvor mange forskjellige arter det er som lever p? bladene i regnskogen. Vi fant om lag 750 ulike arter, blant dem ogs? sopp og alge. Men vi klarte ikke ? p?vise hvilke arter sekvensene representerer, rett og slett fordi ingen har DNA-sekvensert eller beskrevet artene f?r. Sekvensene mangler derfor i v?rt referansebibliotek, forteller han, og legger til at de ikke har mottatt ?konomisk st?tte til ? gjennomf?re prosjektet i Paragominas.
? studere lavartene med mikroskop og luper og gi dem et ordentlig navn, er ikke mulig med dagens kunnskapsstatus og antallet mennesker som er i stand til ? gj?re det.
– Men DNA-sekvensene v?re ligger i det minste trygt i fryseren, forsikrer Timdal.
Varsler milj?tilstanden
Han peker p? at lav ikke kan leve hvor som helst. Lav har en lang evolusjonshistorie og har tilpasset seg akkurat sitt milj?. Der lever de. Lav indikerer godt milj?tilstanden, for eksempel i en tropisk regnskog.
– Den slekten i ragglav-familien vi ser p?, Phyllopsora og slektninger av den, forsvinner med én gang skogen hogges. Da blir det for lyst og for ?pent og t?rt. Regnskogen i Paragominas var p?virket f?r den ble fjernet, men den var likevel et spennende omr?de. Vi fant to ubeskrevne arter der, sier Timdal. Den ene blir n? beskrevet av ph.d.-studenten hans, Sonja Kistenich. Den andre inng?r i en masteroppgave som ogs? skal publiseres.
Oppdaget ny art
Phyllopsora er utbredt i tropene, men i regnskogen i Brasil er den lite kjent. I 2015 dro Timdal, Kistenich, og senere ogs? to masterstudenter, til et annet omr?de i Amazonas for ? se hva de kunne finne der. Sonja Kistenich forteller at det ikke skulle mye leting til f?r de oppdaget en ny art.
– Vi fant den p? sv?rt tilgjengelige steder. Det vitner om hvor mye det er som ikke er beskrevet, som vi ikke kjenner til.
I 150 ?r har forskere jobbet med slekten Phyllopsora, og til n? er 130 arter beskrevet. Men de st?r overfor et stort og voksende problem: Det begynner ? bli s? mange arter som er beskrevet p? subtile morfologiske, alts? utseendemessige, forskjeller, at det er vanskelig ? forst? litteraturen.
– Vi tror for eksempel at de 130 beskrevne ?artene? egentlig bare representerer om lang 60 arter, de andre er synonymer, p?peker hun. N? er det DNA-sekvenser som gjelder.
Det Kistenich har greid, er s? ? si ? starte p? nytt, f? p? plass et molekyl?rt grunnskjelett for ? identifisere artene ved hjelp av DNA. I mai disputerer hun for doktorgraden.
Sopp som bryter ned
Et annet av Naturhistorisk museums delprosjekter, er ? kartlegge sopp.
– Vi vet lite om artsmangfoldet i tropene, det gjelder ogs? i Paragominas. S? vidt jeg vet, har aldri noen samlet sopp i dette omr?det tidligere, sier soppekspert Karl-Henrik Larsson, som inntil nylig var professor og konservator p? Naturhistorisk museum. Han er spesialist p? sopper som bryter ned d?d ved, og leder et forskningsprosjekt i Paragominas.
– Artsrikdommen er enorm. Beregninger tyder p? at bare mellom fem og ti prosent av jordens sopparter er oppdaget til n?. St?rst andel ukjente arter finnes i tropene.
Larsson mener det er mulig ? kartlegge artsinnholdet i gruveomr?det.
– Men den arbeidsinnsatsen det krever, ligger langt utenfor de ressursene vi har til r?dighet. I praksis er det ikke gjennomf?rbart uten 澳门葡京手机版app下载 med forskerkolleger i Brasil. Men noen slike kolleger finnes ikke i Paragominas eller i delstaten Pará, erkjenner Larsson. Ogs? det ? f? innsamlet materiale med ut av Brasil, er vanskelig. I 2016 kom nye og strenge internasjonale regler, og siden da har det v?rt helt stopp. N? h?per vi at muligheten ?pner seg igjen, sier Larsson.
Med seg p? prosjektet har han Jenni Nordén.
– Mye innsats settes inn p? ? finne ut hvordan restaureringen av skogen kan gj?res best mulig. V?r gruppe fokuserer p? kjuker og barksopper, som er sv?rt viktige arter fordi de er nedbrytere som frigj?r n?ringsstoffer fra d?d ved.
Forskerne tar pr?ver veden som de ?nsker ? sekvensere for ? finne ut hvilke arter som finnes i d?de tr?r. De ser ogs? p? hvilke arter som klarer ? spre seg til gruveomr?det.
– Vi setter ut en slags feller som skal fange soppsporer i lufta p? filtre.
Rundt gruveomr?det i Paragominas er mye av skogen p?virket, men det finnes ogs? skog der som aldri har v?rt hogget helt ned. Derfor lever mange arter der. Trolig kommer en del av artene tilbake til gruveomr?det etter restaurering.
– Men det tar lang, lang tid, og ikke alle artene klarer ? spre seg tilbake. Mange arter av sopp finnes bare p? store, d?de tr?r. N?r den gamle skogen hogges, har soppen ikke lenger noe sted ? leve, beklager Nordén.
Insektene i regnskogen
Insektene skal ogs? kartlegges. Insektforskerne p? Naturhistorisk museum har v?rt i Paragominas for ? kartlegge tilstanden. Geir S?li, ser p? tovinger, alts? fluer og mygg, mens Lars Ove Hansen konsentrerer seg om veps. Andre kolleger studerer andre insekter.
– Vi har fordelt gruppene mellom oss for ? kunne si mest mulig om insektene som lever der Hydro n? fors?ker p? f? skogen tilbake, sier Hansen.
Forskerkollegene fra UiO var med p? prosjektet i Paragominas fra starten av, men arbeidet stoppet siden opp, blant annet fordi forskerne mistet tillatelse til ? drive innsamling av materiale. M?let deres er uansett ? sammenlikne de tre metodene for gjenplanting som Hydro benytter.
Hvilke insekter finner de hvor? Og hvilke insekter forteller mest om kvaliteten i gjenveksten av skog p? de ulike omr?dene?
– For ? samle insekter, bruker vi en spesiell type felle, et s?kalt malaise-telt. Insektene flyr inn i teltet og ender opp i ei flaske med konserveringsmiddel, forteller Hansen.
Etterarbeidet er krevende, men DNA-analyser hjelper forskerne i arbeidet med ? skille artene fra hverandre og identifisere dem. Ved hjelp av disse metodene, kan de beregne hvor mange arter vi har i fangstene, og lettere f?lge med p? om det etterhvert dukker opp nye arter.
Lang tid
Geir S?li tror ikke det er mulig ? skaffe oversikt over alle arter av insekter i regnskogen.
– Vi befinner oss i Amazonas med regnskoger som huser et ufattelig artsantall. Et stort antall av disse artene er fortsatt ikke beskrevet.
For ? danne seg et bilde av hvilke arter som en gang levde der bauksitten er tatt ut, m? forskerne derfor parallelt med innsamlingene i den gjenplantede skogen, ogs? gj?re innsamlinger i mer uber?rte omr?der som grenser opp mot gruveomr?dene.
– Selv om Hydro lykkes i ? gjenskape skog der de har tatt ut bauksitten, er det all grunn til ? tro at det vil ta sv?rt lang tid f?r ogs? insektene som en gang levde der er tilbake, erkjenner S?li.
Moralsk sp?rsm?l
Ogs? laven sliter. Om den opprinnelige lavfloraen p? tr?rne noen gang kommer tilbake p? tr?rne, kan ikke lavforskeren svare p?.
– Det vil i tilfelle ta lang tid, minst hundre ?r, vil jeg tro, sier Einar Timdal.
– Det krever mange forskjellige slags tr?r – gamle tr?r, unge tr?r, tr?r i ulike nedbrytnigsstadier, all mulig slags variasjon i leveomr?det. Lav sprer seg lett. Men da m? lav overleve i n?rheten av der skogen hogges. Det er vanskelig ? f? variasjon og mangfold n?r landskapet er s? fragmentert som i Paragominas.
Timdal viser til at degraderingen av naturlig vegetasjon i delstaten Pará er enorm. Mange arter forsvinner uten at noen var klar over at de levde i regnskogen.
– Noen kan sikkert finne ?konomiske grunner til ? bevare lav, moser og karplanter, men for meg er det f?rst og fremst et moralsk sp?rsm?l.
– Det aller fineste vi har p? jorda, er livet i all sin variasjon. Det er uendelig mange grunner til ? la regnskogen st?.