F?rst hogges tr?rne. Noen er gamle og gigantiske, de kan ha st?tt der siden Colombus’ tid. S? fjernes alt annet levende. Busker, planter, blomster. Sopp, moser, lav. Alle slags insekter og sm?kryp ryker i samme slengen. St?rre dyr l?per unna, mens andre tar til vingene n?r bulldoserne kommer.
Deretter skal matjorda bort med alle sine mikroorganismer, fr? og spirer – og muligheter for liv vi kanskje ikke kjenner. S? ytterligere 10-12 meter ned. Enorme masser av leire og stein m? vekk f?r den r?dfargete bauksitten endelig kommer fram i dagen.
Verdens st?rste
I Paragominas i delstaten Pará, i det nordvestlige hj?rnet av Brasil ligger en av verdens st?rste bauksittgruver. Den sikret Hydro seg i 2011, da de overtok aluminiumvirksomheten til det brasilianske gruveselskapet Vale, i det som var det st?rste oppkj?pet noe norsk selskap har gjort i utlandet. Tilgangen til r?stoff er n? sikret i hundre ?r framover, erkl?rte Hydro da avtalen var i boks.
Hogstmaskinene og bulldoserne jobber hver dag i de seks m?nedene det ikke er regntid, fra mai til november. I l?pet av denne tiden blir fire-fem nye kvadratkilometer med skog borte. Det tilsvarer omtrent 600 fotballbaner.
Dyrene som flykter, har ikke mange steder ? g?. I denne delen av Amazonas er omr?dene oppstykket; beiteomr?der for kveg og produksjon av soya og mais har gjort leveomr?dene stadig mindre.
Fram til 2010 var Paragominas svartelistet av brasilianske myndigheter. I kommunen, p? st?rrelse med Hedmark fylke, gikk nemlig avskogingen fortere enn nesten noe annet sted i hele Amazonas. Men s? snudde det. Kommunen reduserte avskogingen og degraderingen med over 90 prosent. I dag hogger ingen mer regnskog i Paragominas enn Hydro.
Har aldri f?r v?rt gjort
Regntiden er i gang. Duren fra bulldoserne, gravemaskinene og lastebilene har stilnet. Bauksitten er tatt ut. Gigantiske mengder er knust, blandet med vann og sendt gjennom en 250 kilometer lang r?rledning nordover til byen Barcarena. Der eier Hydro verdens st?rste aluminiumsraffineri, Alunorte.
For ? f? konsesjon til ? utvinne bauksitt i Paragominas, er Hydro p?lagt av myndighetene i Brasil ? redusere skadene p? livet i regnskogen og tilbakef?re den opprinnelige vegetasjonen.
Arbeidet er i gang. F?rst blir ti-tolv dybdemetere med masse fylt p?. S? blir de verdifulle 15–50 centimeterne med matjord lagt tilbake p? toppen. Men hvordan f? det til ? gro? Hvordan skape tomme jordarealer om til en gr?nn oase – et sted for dyr og planter som levde der f?r maskinene kom?
Ingen har tidligere fors?kt ? gjenskape regnskog i samme skala som Hydro n? pr?ver ? f? til. Sp?rsm?lene er mange, svarene forel?pig f?.
Ja til 澳门葡京手机版app下载
– Initiativet kom fra Hydro, forteller Fridtjof Mehlum. Han var forskningsleder p? Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo da telefonen kom en v?rdag i 2012 med foresp?rselen: ?nsker dere ? bli med i et forsknings澳门葡京手机版app下载 i Brasil?
– Ja, tenkte jeg. Mange av forskerne v?re er interessert i tropiske omr?der.
– Biodiversiteten i regnskogen i Amazonas er enorm, og kunnskapshullene v?re nesten like store.
– N? kunne vi f? tilgang til disse omr?dene og f? finansiert viktige prosjekter. Hydro f?r ogs? noe tilbake: Kunnskap som de kan bruke n?r de skal forvalte omr?dene sine. En dobbel gevinst, alts?.
Norge–Brasil
Hydro ?nsket ogs? brasilianske institusjoner med p? laget, og snart var det f?derale universitetet i Pará, det f?derale rurale universitetet i Amazonas og Emilio Goeldi-museet i Belém inkludert i 澳门葡京手机版app下载et. Alle ligger relativt n?r gruveomr?det i Paragominas.
– H?sten 2013 ble Biodiversity Research Consortium Brazil–Norway (BRC) opprettet, og vi satte i gang. I prosjektet forsker vi p? Naturhistorisk museum p? sopp, lav, insekter og pattedyr. De brasilianske partnerne forsker p? et bredere spekter av tema innen botanikk og zoologi, jordkvalitet, biomasse og klimagassutslipp, forteller Mehlum, som leder BRCs forskningskomité.
Konsortiet styres fra et sekretariat p? Naturhistorisk museum. Samfunnsgeograf Torkjell Leira var koordinator for prosjektet i 4 1/2 ?r, inntil i fjor h?st. Han gir et bilde av omr?det Hydro har kj?pt. Arealene der all vegetasjon skal bort for ? drive gruve, er store.
– Eiendommen omfatter b?de regnskog og tidligere beiteland og er p? st?rrelse med indre Oslofjord. Fra ?st til vest er det som fra Sandvika til Kolbotn, mens nordover strekker eiendommen seg nesten som til Lillestr?m.
Hydros milj?sjef
Det var visepresident og milj?sjef i Hydro, Bernt Malme, som ringte Mehlum p? museet. Etter oppkj?pet av Vales aluminiumsvirksomhet i 2011 r?det norske og brasilianske fageksperter Hydro ? etablere et forskningsbasert rehabiliteringsprogram. Hydro fikk ogs? anbefalt ? f? gruveomr?dene tilbake til noe som er s? n?r som overhodet mulig de naturforholdene og den biodiversiteten som eksisterte f?r inngrepet.
– Hydro var enig, sier Malme. – Vi satte oss s? ned og vurderte hvilket norsk fagmilj? som best kunne hjelpe til med ? realisere ambisjonen. Valget falt p? Naturhistorisk museum som har integritet og et h?yt faglig niv?, og som dessuten har forbindelser til Brasil, p?peker han.
S?, allerede i fem ?r har forskere fra Universitetet i Oslo reist til Brasil for ? bidra til Hydros prosjekt: ? gjenplante regnskogen i Paragominas.
Tester tre metoder
For ? skaffe bedre oversikt over artsmangfoldet f?r skogen hogges, og ogs? hva som skjer n?r en skal fors?ke ? lage en ny, har forskere i flere ?r testet ut tre forskjellige restaureringsmetoder for ? finne den mest effektive:
- Naturlig gjenvekst: lar naturen ordne opp p? egen h?nd.
- Utplanting: 70–80 n?ye utvalgte arter av tr?r fordeles utover arealet.
- ?Nukleasjon?: Mindre hauger med gamle r?tter, greiner, kvist og kvas legges ut over omr?det. Inne i hver haug plantes sm? tr?r med r?ttene i jord. Ujevn fordeling av matjord skal fange regnvann og skape et mer levende plantefelt, med st?rre muligheter for insekter og andre sm?kryp.
Overv?ker plantefeltene
Forskerne er enn? ikke sikre p? hvilken av metodene som er best. Derfor holdes omr?dene under n?ye oppsyn. Det er ikke mulig ? unders?ke alle dyr og planter, derfor plukker de ut noen indikatorarter. Disse bruker forskerne for ? p?vise om biodiversiteten i omr?dene med nyplantet skog, g?r mot samme biodiversitet som i regnskogen.
– Vi er avhengige av gode m?ter ? overv?ke p?. Da m? vi velge ut grupper av arter som gj?r det mulig ? finne en klar tendens, sier Fridtjof Mehlum.
Han minner om hvilket stort og komplekst system regnskogen er.
– Det foreg?r uendelig mange interaksjoner mellom panter og dyr. Mange plantearter er for eksempel avhengige av at et insekt, en kolibri eller en flaggermus flyr fra plante til plante og sprer pollen. Eller at en fugl eller et pattedyr spiser frukt og sprer fr?ene p? den m?ten. Selv om de yngste gjenplantingsfeltene til Hydro enn? likner mer p? savanne enn skog, ser vi jo at tr?rne vokser seg store etter hvert. Men ? rekonstruere n?ringskjeder og samspill? Det er noe annet.
For ? kunne f?lge med p? om utviklingen g?r rett vei, m? forskerne vite hvordan koblingene mellom ulike arter er, og hva slags krav de enkelte artene stiller til sine livsbetingelser.
– For ? kunne p?vise endringer sikkert m? vi bruke plante- og dyresamfunn som representerer de forskjellige utviklingsstadiene mot den ferdige regnskogen. Artene vi velger ut, m? samtidig v?re s? tallrike at vi f?r stort nok materiale. Materialet skal nemlig behandles statistisk.
Mangel p? matjord
En viktig del av forskningen dreier seg om jord. Matjorda som inneholder verdifulle mikroorganismer og fr?, m? behandles slik at den kan gjenbrukes n?r dagbruddet lukkes og skogen gjenreises.
– Gjenplantingsomr?dene kunne trenge et tykkere lag matjord. Men det er mangel p? jord, og det ? lage ny er vanskelig. Vi ser at det mange steder er for t?rt og hardt til at r?ttene greier ? trenge ned, for det er lite skygge og mangel p? fuktighet i t?rketiden i det ?pne landskapet, p?peker Mehlum.
For ? f? mangfoldet tilbake, er tilgangen p? fr? avgj?rende. Det m? v?re nok fr?, utvalget m? v?re variert nok. For alle gjenopprettingsmetodene er det utfordringer med ? finne fr? og fr?planter av h?y kvalitet. Det finnes bare to mindre fr?selskaper i omr?det, derfor har Hydro Brasil satt i gang en liten planteskole inne p? omr?det, der et titalls ulike regnskogstr?r dyrkes og senere skal plantes ut i pr?vefeltene.
Hvor lang tid?
Er det mulig ? f? regnskogen tilbake med alt sitt mangfold? Hydro mener de ligger godt an. Selskapet har uttalt at rehabiliteringsgapet de overtok da de kj?pte gruveomr?det, skal tas igjen innen 2020. If?lge milj?sjef Bern Malme i Hydro, g?r alt etter planen.
– Vi er i rute med m?let om ? gjenplante det vi faktisk graver ut.
– Veier og annen infrastruktur m? vi riktignok gjenplante seinere, nyanserer han.
Det er likevel uklart i hvilken grad Hydro mener de har oversikt over artsmangfoldet i skogen f?r de hogger den. Malme forteller at Hydro bygger p? aluminiumsselskapet Vale sin kartlegging fra 2006, da gruva ble etablert, og p? den norsk-brasilianske ekspertgruppen sin vurdering fra 2011.
– Det er dessuten gjort en uavhengig og helhetlig vurdering av hvilke arter som var lite kartlagt, som en del av BRC sitt grunnlag for ? prioritere forskningsprosjekter. Denne gjennomgangen har blant annet v?rt benyttet som grunnlag for ? prioritere prosjekter, slik at vi f?r kartlagt artsmangfoldet mer fullstendig, presiserer Malme.
Kanskje 500 ?r
Fridtjof Mehlum er mer pessimistisk.
– ? oppn? samme biomasse som f?r, det vil si den totale vekten av alle levende organismer, er det f?rste vi kan h?pe p?. Det tar kanskje 50 ?r. Men da er det snakk om en annen og langt fattigere sammensetning av arter enn i regnskogen.
– Det ? f? tilbake det opprinnelige mangfoldet av tr?r, planter og dyr kan ta 100 ?r. Eller 500 ?r. Vi vet ikke.
– Er Hydro vel optimistiske n?r det gjelder ? gjenskape regnskogen?
– Ja, om vi h?rer p? det selskapet uttaler til pressen. Leser vi Hydros milj?m?l, ser vi at de er ganske ambisi?se. Om de klarer ? etterleve dem, er en annen sak. Hydro m? forholde seg til 20-30 ulike milj?reguleringer, statlige og delstatlige, for ? f? lov til ? drive virksomheten sin i gruva, for eksempel knyttet til utslipp og forurensning. De sier at de vil gjenplante like mye som de ?delegger. Men vi blir litt lurt. For den skogen Hydro hogger ned, er ikke den samme som kommer opp. Det tar tid ? lage regnskog.
– Ikke oppdragsforsking
– Gir universitetet legitimitet til et prosjekt som p?f?rer naturen enorm skade?
– Vi er oppmerksomme p? faren. Men det er kanskje alltid en risiko n?r forskningsmilj?er er engasjert av industrien. Det er viktig ? huske at et statlig finansiert universitet skal gj?re samfunnet tjenester. Her er det alts? et selskap hvor staten er st?rste eier, som gj?r mange ting som ikke er bra for milj?et. Om vi kan bidra til at milj?fotavtrykket blir mindre, er det bra, sier Mehlum.
– Men vi m? passe p? s? vi ikke blir konsulenter for Hydro. Prosjektene v?re er ikke oppdragsforskning. L?nna f?r vi fra Universitetet i Oslo.
– Vi er uavhengige forskere, og resultatene skal vi publisere fritt. ? hjelpe Hydro har aldri v?rt v?rt prim?re m?l.
– Bli enda bedre
Det norsk-brasilianske forsknings澳门葡京手机版app下载et har p?g?tt i flere ?r, og arbeidet har b?ret frukter. Bernt Malme mener Hydro kan nyttiggj?re seg kunnskapen.
– En av de viktigste utfordringene for oss framover, blir nettopp ? trekke ut relevante og viktige resultater, erfaringer og r?d fra alle forskningsprosjektene.
– Disse skal vi s? inkorporere i rehabiliteringsarbeidet, s? vi blir enda bedre, forsikrer milj?sjefen.