Fredag 4. mai ?pner utstillingen ?Professor Bonnevies arkiv? i Realfagsbiblioteket p? Blindern. Den handler om professor Kristine Bonnevies forskning p? rasebiologi i mellomkrigstiden. Bonnevie var en toneangivende biolog med stor gjennomslagskraft, kjent som landets f?rste kvinnelige professor, og ble p? 1920-tallet leder for Institutt for arvelighetsforskning. Bonnevie var opptatt av rasehygiene og studerte fingeravtrykk for ? finne forskjellen mellom ?raser?.
– Jeg ble veldig overrasket da jeg oppdaget at forskningen hennes p? fingeravtrykk handlet om gruppeidentitet og rase, medgir f?rsteamanuensis Jon R?yne Kyllingstad p? Museum for universitets- og vitenskapshistorie ved Universitetet i Oslo.
Han sier utstillingen belyser hvordan Bonnevie forholdt seg til det rasebiologiske tankegodset.
– Dette er f?rste gang de problematiske sidene ved forskningen hennes vises p? utstilling. Vi m? stille sp?rsm?l til fortiden som er relevante i n?tiden. For ? finne troverdige svar, fors?ker vi ? forst? Bonnevie og den samfunnsvirkeligheten hun levde i, p? den tids egne premisser.
Arvehygienens tid
Bonnevie var ikke den f?rste som forsket p? fingeravtrykk. Det hele startet p? 1880-tallet med antropologen Francis Galton i spissen. Han var fetteren til Charles Darwin og regnes som grunnleggeren av den eugeniske bevegelsen. P? godt norsk betyr eugenikk arvehygiene. Ideen deres var at menneskets arvemasse kunne forbedres ved at mennesker med gode arveegenskaper fikk flere barn, mens de med mindre ?nskelige arveegenskaper fikk f?rre barn.
– Den gangen var det vanlig ? tenke seg at menneskeheten kunne deles inn i h?ytst?ende og lavtst?ende raser. Det er vanskelig ? sl? fast hva Kristine Bonnevie selv mente, men vi kan si noe om hvordan hun forholdt seg til de ulike akt?rene den gangen.
P? 1920-tallet drev Bonnevie omfattende forskning p? m?nstrene i fingeravtrykk. Hun ville finne ut av hvordan fingeravtrykkene vokste frem hos fostre og gikk i arv, og om det var en sammenheng mellom m?nstrene i fingeravtrykk og rasetilh?righet.
– Hun jobbet ogs? ut ifra at det fantes en sammenheng mellom fingeravtrykk og intelligens.
Hun var ikke alene om dette. Ogs? forskere i andre land var opptatt av sammenhengen mellom raser og fingeravtrykk, og fingeravtrykk og intelligens.
P? den andre internasjonale, eugeniske konferansen i 1921 la Bonnevie frem de f?rste resultatene sine.
Kategoriserte fingeravtrykk
Francis Galton delte opp fingeravtrykkene i de tre m?nsterkategoriene buer, sl?yfer og virvler. Bonnevie slo fast at nordmenn og briter, i motsetning til asiater, hadde lav hyppighet av virvler. Virvelen ble sett p? som den eldste typen fingeravtrykk. Det var forklaringen p? at h?ytst?ende raser hadde lavere hyppighet av virvler enn mer lavtst?ende raser.
Bonnevie mente det var en sammenheng mellom fingeravtrykk og nervesystemet i fingeren. Hun gikk derfor inn i debatten om sammenhengen mellom fingeravtrykk og psykiske egenskaper.
Bonnevie sammenlignet dessuten fingeravtrykk fra tvillinger og studerte hvordan fingrene utviklet seg hos fostre. Her unders?kte hun aborterte fostre. Hun laget mikroskopiske snitt i fingrene til fostrene for ? studere strukturen i fingeren.
Disputt om rasehygiene
Den gang var en av de store norske rasehygienikerne apotekeren og kjemikeren Jon Alfred Mj?en. Allerede p? tjuetallet trakk han frem den nordiske rasen og trusselen om raseblanding. Mj?en fikk en sentral posisjon i International Federation of Eugenetics. Bonnevie avviste Mj?en og mente forskningen hans var uvitenskapelig.
– Sp?rsm?let v?rt er hvorfor hun avviste Mj?en.
Samtidig st?ttet Bonnevie psykiatriprofessor Ragnar Vogt som hadde noe av den samme tankegangen som Mj?en. Akkurat som Mj?en var ogs? Vogt opptatt av h?ytst?ende og lavtst?ende raser. Vogt ble Bonnevies allierte i dragkampen om rasehygienen, og hun anbefalte boken hans ?Arvelighetsl?re og racehygiene?.
En av datidens akt?rer i raseforskning var medisineren Halfdan Bryn.
– Lite tyder p? at Kristine Bonnevie tok tydelig avstand fra Halfdan Bryn, til tross for at han forfektet det samme tankegodset som Mj?en.
Stiller ut fingeravtrykk
utstillingen sin at Bonnevies forskning p? fingeravtrykk handlet om gruppeidentitet og rase. Foto: Yngve Vogt
P? utstillingen vil du kunne se fingeravtrykk og noen av Bonnevies egne fargetegninger med de m?nstrene hun var p? jakt etter. Her er ogs? tabeller som viser sammenhengen mellom raser og fingeravtrykk, og noen kartotekskjema med b?de fingeravtrykk og nedtegnete m?linger av motoriske ferdigheter som ballkast og blyanttesting.
Andre h?ydepunkter er det utstyret hun i sin tid brukte, bilder av tverrsnittet av fingre fra aborterte foster og deler av s?rtrykksamlingen hennes. Disse s?rtrykkene fikk hun fra forskere i det internasjonale nettverket sitt. Utstillingen vil s?rlig ta for seg den delen av samlingen som hun selv klassifiserte som rasebiologi.
– S?rtrykkene sier noe om nettverket hennes, hva hun la i begrepet rasebiologi og hvem hun ans? som sitt akademiske nettverk innenfor dette feltet. S?rtrykksamlingen kan alts? gi oss et innblikk i hvordan det rasebiologiske feltet s? ut, sett fra Bonnevies st?sted, uten at den dermed forteller oss hvem hun var enig med, forteller Jon R?yne Kyllingstad.
Tidens ?nd
Han ?nsker ikke ? bruke utstillingen til ? felle noen dom om Bonnevie og hennes holdning til eugenikk og rasetenkning.
– Tanken er heller ? bruke Bonnevie og det kildematerialet hun har etterlatt seg, som et ?utgangspunkt for ? fors?ke ? forst? det vitenskapelige landskapet hun navigerte i. Det kan bidra til ? belyse hvordan raseideer som i dag fremst?r som sv?rt problematiske, for noen ti?r siden hadde status som vitenskapelig kunnskap, poengterer Kyllingstad.
Utstillingen ?pner 4. mai p? Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes’ hus p? Blindern og blir st?ende ut ?ret. Den er et supplement til den nye utstillingen ?FOLK – Fra rasetyper til DNA-sekvenser?, som ble ?pnet 21. mars p? Teknisk museum.
"H?ytst?ende og lavtst?ende raser". For noe tull!
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.