Kroppen din kan sees p? som et ?kosystem for ?flere tusen ulike bakterier. Det er ti tusen milliarder bakterier i tarmen. Det er ti ganger mer enn antall menneskeceller i kroppen din.
– Tarmfloraen er det glemte organet. Sammen-setningen av bakterier i tarmen kan muligens forklare mange sykdommer, forteller postdoktor Johannes Espolin Roksund Hov ved Institutt for klinisk medisin p? UiO. Forskergruppen han tilh?rer, skal n? finne DNA-koden i genene til tarmbakteriene for ? pr?ve ? p?vise sammenhengen mellom tarmbakterier og sykdommer i kroppen.
Transplanterer avf?ring
Hvis det er sammenheng mellom tarmfloraen og sykdommer, kan fremtidens medisinering v?re feses-transplantasjon med en veldefinert avf?ringsmiks. Feses er et penere ord for avf?ring. I en feses-transplantasjon f?r du feses fra en frisk person. Da endres bakterie-floraen i tarmen din.
– Feses-transplantasjoner kan v?re ekstremt interessant. Teoretisk sett kan tarmfloraen manipuleres for ? behandle en bestemt tilstand.
Medisinsk sett er transplantasjonen en ganske enkel aff?re: Avf?ringen sendes ned med en sonde gjennom halsen og magesekken og et stykke ned i tynntarmen. Metoden er allerede brukt p? pasienter som lider av en bestemt type tykktarmsbetenn-else.
I et nederlandsk eksperiment er feses overf?rt fra tynne til tykke mennesker. Fesesen hjalp. De tykke fikk ?kt insulinf?lsomhet.
?
Effekt p? mus
Museeksperimenter i Nederland har dessuten vist at feses-transplantasjon kan
endre atferden.
Da aggressive mus fikk avf?ring fra dorske mus, ble de tregere. Det omvendte skjedde da dorske mus fikk avf?ring fra aggresive mus. De brukte da mye kortere tid p? ? reagere.
Antibiotikabehandling kan ogs? p?virke hjernen. Antibiotika p?virker som kjent bakteriemangfoldet. Dorske mus som fikk antibiotika, brukte bare halvparten s? lang tid f?r de hoppet fra en liten avsats. Etter noen uker var de tilbake til normalen.
– Det betyr at bakteriefloraen styrte den mentale helsen.
Overvektige mus har en annen tarmflora enn slanke mus. Allerede i 2006 slo forskere fast at slanke mus som fikk avf?ring fra tykke mus, ble tykkere selv.
– Det sier noe om tarmfloraens kraft. S? ikke kom og si at magen din ikke p?virker deg. Eller for ? si det litt fleipete: Det kan l?nne seg ? f? feses-transplantasjon fra en person du ?nsker ? ligne p?.
?
澳门葡京手机版app下载sdilemma
?Kosthold er viktig for sammensetningen av tarmfloraen.
– Tarmfloraen kan v?re en kobling mellom milj?, kosthold og sykdom. Det gj?r dette spennende, men vi vet ikke nok om denne sammenhengen i dag.
Det store vitenskapelige sp?rsm?let er hva som er ?rsak og virkning.
– Vi vet enn? ikke nok om ?rsakssammenhengen mellom bakteriefloraer og sykdommer. Den er vanskelig ? finne. Vi m? tr? varsomt. Dette er et felt som gripes begj?rlig av folk som er opptatt av en alternativ forst?else av sykdommer. Men det er en mulighet for at sammensetningen av bakterier i tarmen kan forklare mange livsstilssykdommer, som overvekt og diabetes 2.
?
REVOLUSJON: – Hvis tarmfloraen kan manipuleres, er det en stor revolusjon, forteller Johannes Espolin Roksund Hov. Foto: Yngve Vogt
Kartlegger bakteriegenene
For noen ?r siden startet to store offentlige prosjekter i EU (MetaHit) og USA (the Human MicroProject) med ? karakterisere det humane mikrobiomet. De ser ikke bare p? bakteriene i tarmen, men p? alle typer mikroorganismer, ogs? i hud og i slimhinner. Tarmfloraen skiller seg likevel ut.
– Samarbeidet mellom mennesker og bakterier er blitt utviklet gjennom millioner av ?r.
For ? lage en oversikt over de forskjellige bak-teriene i tarmen, unders?ker de europeiske og amerikanske forskerne et bestemt gen i bakterien, med det lite klingende navnet 16S rRNA. Dette genet er spesielt egnet til ? skille bakterieartene fra hverandre. Forskerne har ogs? fullsekvensiert en del av bakteriefloraen.
Amerikanerne har funnet over 3000 ulike bakterier i tarmen. Europeerne har identifisert 3,3 millioner forskjellige gener i tarmfloraen.
Ingen individer har alle bakteriene. I motsetning til det humane genomet er tarmfloraen sv?rt forskjellig fra individ til individ.
Forskerne ?nsker n? ? sjekke alle genene fra pasienter for ? f? enda sikrere informasjon om bakterieinnholdet. Dette arbeidet krever enorm tungregning.
– Det kan v?re un?yaktigheter n?r man baserer hele analysen p? ett gen, fordi analysen ikke alltid gjenkjenner dette genet i en bakterie. Fordelen med en fullstendig genanalyse er mindre skjevheter i resultatene. Da vil svarene reflektere virkeligheten mye bedre, og vi f?r st?rre muligheter til ? studere funksjonen til bakteriene i tarmen. Vi er allerede i gang, forteller Roksund Hov.
?
Betennelse i tarmen
Forskergruppen fikk for seks ?r siden 100 millioner kroner av investoren Stein Erik Hagen, fordelt over ti ?r, for ? forske p? gallesykdommen prim?r skleroserende cholangitt.
– Dette er en forferdelig leversykdom, som rammer en av ti tusen mennesker. Sykdommen f?rer til leversvikt. Det finnes ingen medisiner mot sykdommen. Etter 10 til 15 ?r m? man ha ny lever.
I mai i ?r satte de kronen p? verket. De norske forskerne har ledet en stor internasjonal gruppe som har unders?kt genene til 4000 pasienter fra hele verden, og de har n? funnet 16 omr?der i genomet som har en sammenheng med sykdommen.
80 prosent av disse pasientene har inflammatoriske tarmsykdommer. Det er kronisk betenn-elsestilstand i tarmen. Men det er fortsatt uavklart om betennelsen skyldes leversykdommen. Og de er ikke alene. En av tusen nordmenn f?r betennelse i tarmen.
– Det kan v?re sammensetningen av bakterier som skaper sykdom, eller det kan v?re for lite bakterielt mangfold i tarmen. Man vet at pasienter med inflammasjon har en mindre rikholdig flora i tarmen. Det kan v?re god helse i en rik flora. Og det kan ha noe ? gj?re med den totale forekomsten av bakterier med en spesiell funksjon.
En av teoriene om leversykdommen er bakterielekkasje fra tarm til lever.
– Hvis tarmfloraen kan manipuleres, er det en stor revolusjon.
?
Sjekker friske mennesker
For ? studere sammenhengen mellom tarmbetennelse og leversykdommen, studerer forskerne ogs? tarmfloraen hos friske mennesker. I f?rste runde skal de se p? avf?ringen til 120 friske personer. I neste runde skal de sammenligne avf?ringen fra 120 pasienter med 800 friske personer.
– Da kan vi se om det er store forskjeller i tarmfloraen hos syke og friske mennesker. Vi regner med ? finne forskjeller.
Men det er et stort problem ? skjelne mellom ?rsak og virkning. Det er ikke sikkert at tarmbakterier f?rer til sykdommer. Det kan ogs? v?re omvendt. Endringer i tarmfloraen kan ogs? skyldes sykdommen.
For ? unders?ke hva som f?rer til hva, finnes det flere muligheter.
– Hvis vi finner forskjeller, b?r vi i neste runde unders?ke tarmbakteriene til pasienter i et tidligere forl?p i sykdommen, eller f?lge med p? og se hvordan tarmfloraen endrer seg mens sykdommen behandles.
Kostholdet betyr mye for bakteriesammensetningen. Dette gj?r forskningen enda vanskeligere.
– Det er ikke lett ? sammenligne tarmfloraen til friske og syke mennesker, fordi det er vanskelig ? sjekke at kostholdet er likt.
?
Mulige behandlinger
S?fremt forskerne finner en sammenheng mellom tarmbakterier og sykdom, ser Johannes Espolin Roksund Hov for seg ulike behandlinger.
En mulighet er antibiotika. En annen er prebiotika, en mikstur med gunstige bakterier. Prebiotika kan inneholde substanser som stimulerer bestemte bakteriestammer til ? vokse. Prebiotika kan derfor manipulere bakteriestammer.
– Noen midler finnes allerede, men effektene er lite dokumentert. P? sikt kan veldefinerte bakteriekulturer v?re gunstige for behandling av en rekke sykdommer.
Og den mest spektakul?re l?sningen er som sagt feses-transplantasjon.
?
Samspillet mellom mikrobiotaen og oss selv er veldig facinerende og et?spennende forskningsfelt!
Tillater meg ? rette en misforst?else eller skrivefeil i siste avsnitt: - "..en mikstur med gunstige bakterier..", kalles probiotika.
- "..substanser som stimulerer bestemte bakteriestammer..", kalles ganske riktig prebiotika.
-?Nevner i denne sammenhengen?ogs??begrepet "postbiotika" som benyttes om?det ? gi?gunstige substanser produsert av (probiotiske) bakterier?i behandlings?yemed.
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.