En av dem som har reagert p? artikkelen "Klassisk mikroskopi avsl?rer borreliabakteriene", som stod p? trykk i forrige utgave av Apollon, er professor i allmennmedisin ved UiO, Morten Lindb?k.
– Steiner for br?d
– Det er viktig ? ha et pasientperspektiv p? dette. I praksisen min m?ter jeg stadig pasienter med kroniske smertetilstander eller utmattelsessyndromer av ulike typer. Mange har ikke f?tt svar p? sp?rsm?l de sliter med og heller ingen behandling som gj?r dem friske. N?r Laane og Mysterud g?r s? langt som de gj?r i ? stille diagnoser og gi ulike r?d kun basert p? et mikroskopifunn, p?tar de seg et stort ansvar, og de g?r ogs? langt utover sitt kompetanseomr?de. ? komme med enkle svar p? denne typen problemer, kan lett bli uetisk.
Lindb?k viser til forskernes p?stand om at en fire ukers antibiotikakur ikke er nok til ? knekke borreliabakterien. – Med tiln?rmingen deres skal pasientene g? p? antibiotika i tre-seks-ni, ja, kanskje opp til tolv m?neder. I tillegg til at en slik behandling kan v?re farlig for den enkelte pasienten, skaper det en holdning til antibiotika vi ikke ?nsker. Bredspektret antibiotika, som er det vi snakker om her, gir mest resistensutvikling av bakteriene – ikke bare i den enkelte pasienten, men i milj?et omkring, fastsl?r han.
Lindb?k er leder for antibiotikasenteret for prim?rmedisin (ASP), som har ansvar for utarbeidelsen av nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk utenfor sykehus. Senteret er ogs? en viktig deltaker i Nortick, et tverrvitenskapelig nettverk av forskere innen borreliadiagnostikk og behandling.
– Lite troverdig
– Artikkelen er kritikkverdig fordi den ukritisk framstiller en lite utpr?vd og derfor usikker metode som en sikker test p? sykdom, sier professor ?se Mygland, spesialist i nevrologi ved S?rlandet sykehus, Kristiansand. Sykehuset er referanselaboratorium for borreliose, og Mygland har v?rt med p? ? utarbeide europeiske retningslinjer for diagnostikk og behandling av borreliainfeksjoner i nervesystemet. – I helsevesenet v?rt stilles det strenge vitenskapelig baserte kvalitetskrav til diagnostiske tester f?r de kan brukes p? syke mennsker. Testene m? pr?ves ut p? et tilstrekkelig antall syke og friske mennesker for ? finne ut om de faktisk viser det vi er ute etter. ? bruke usikre tester som ikke er kvalitetssikret, som den omtalte mikroskopimetoden, p? syke mennesker, kan gi store skader; falske forh?pninger, feildiagnostikk og feilbehandling, sier hun.
I artikkelen hevdes det at mikroskopi avsl?rer borreliabakterien. Dette mener Mygland er lite troverdig.
– Det finnes ingen dokumentasjon p? at de mangfoldige strukturene som sees p? bildene, faktisk er borreliabakterier. Det er flere m?ter dette kunne v?rt sl?tt fast p?: enten ved immunfarging, som er binding av merkede antistoffer, eller PCR, hvor bakteriens genmateriale p?vises, eller gjennom ? dyrke bakteriene. Uten slike kontrollunders?kelser kan vi ikke vite sikkert hva strukturene som sees i mikroskopet, faktisk er.
– Uten verdi
En annen som har reagert kraftig p? oppslaget i Apollon, er medisinprofessor Anne Spurkland ved UiO. Ogs? hun p?peker store metodiske svakheter, framfor alt at Laane og Mysterud ikke har noen kontrollgruppe av friske.
– For ? kunne p?st? ? ha utviklet en metode for ? diagnostisere personer med kronisk borreliose, m? en f?rst vise at metoden sl?r negativt ut for personer som ikke har borreliose og positivt for dem som har sykdommen. En m? alts? sammenlikne med sikre negative og positive kontrollpr?ver. S? lenge Laane og Mysterud ikke legger fram slike data, er arbeidet deres uten verdi, sl?r Spurkland fast.
– Hvis de hadde unders?kt mitt blod, er jeg temmelig sikker p? at de hadde funnet de samme strukturene som vi ser p? de publiserte bildene, selv om jeg garantert ikke har borrelia, sier hun.
Spurkland mener at det Laane ser i mikroskopet sitt, er artefakter som kommer fram n?r r?de blodlegemer lagres over lengre tid ved romtemperatur eller h?yere.
– Det jeg mener Laane ser, er en rask aldringsprosess av r?de blodlegemer. I denne prosessen vil cellene endre form og bli stivere, og det vil komme fram mange ulike artefakter, blant annet s?kalte pseudospiroketer, som er velkjente og beskrevet i litteraturen, sier hun.
– Ikke kvalitetssikret
Medisinprofessoren viser ogs? til andre svakheter ved artikkelen. – Laane og Mysterud har ikke beskrevet hvor mange de har testet, hvordan pasientene er blitt rekruttert eller hvordan de er diagnostisert. De har heller ikke sendt s?knad til etisk komité om ? f? unders?kelse pasienter. De opererer fullstendig p? siden av alle etablerte regler for hvordan man forsker p? pr?ver fra pasienter. Selv om arbeidet utg?r fra UiO, og er publisert i et s?kalt open accesstidsskrift – som UiO jo oppmuntrer til – forteller det oss bare at slik publisering kan v?re litt av hvert. At tidsskriftet ikke er listet p? PubMed, er et varsel om at artikkelen ikke er kvalitetssikret, sier hun.
– Jeg synes for ?vrig det er et stort tankekors at Apollon, som driver popul?rvitenskapelig formidling, fungerer som et taler?r for tilsynelatende hvem som helst som ?nsker oppmerksomhet.
– Forskerne invitert til 澳门葡京手机版app下载
– Pasienter, pasientorganisasjoner og pressen kommer jevnlig med kritikk av helsevesenets h?ndtering av borreliose. Kritikken gjelder b?de diagnostikk og behandling, p?peker seniorforsker Audun Aase ved Norsk folkehelseinstitutt.
– Vi ved Folkehelseinstituttet har derfor tatt et initiativ og s?kt om frie forskningsmidler, i hovedsak for ? se p? diagnostikken av borreliose. S?knaden har flere 澳门葡京手机版app下载spartnere, blant andre S?rlandet sykehus og en pasientorganisasjon. Vi vil blant annet se p? noen av de alternative testene som benyttes. Nytten av disse testene er d?rlig dokumentert. Vi har ogs? invitert til et 澳门葡京手机版app下载 med Morten Laane og Ivar Mysterud for ? se n?rmere p? deres metode, forteller Aase.
?
Biologene svarer
?
Vi har aldri angitt at v?r mikroskopiske metode er noen sikker diagnostisk test mot sykdom. Vi rapporterer bare det vi ser p? mikroskopiske bilder.
?
Av: Ivar Mysterud og Morten Laane
?
V?rt prosjekt startet i 2009. Vi var i f?rste rekke opptatt av ? studere evolusjon og biologi til to arter viktige vektorer i Norge, nemlig fl?tt (Ixodes ricinus) og hjortelusflue (Lipoptena cervi). Begge disse utvider n? sitt utbredelsesomr?de i Norge. Problemet er at de bringer med seg en rekke sykdomsfremkallende mikroorganismer, som i hvert fall for fl?ttens vedkommende ogs? kan f?re til helseproblemer hos mennesker.
Det vi gjorde var ? mikroskopere blodpr?ver av ulike pattedyr fra elg til mennesker, og s? ta bilder og video av det vi s?. Da kan vi studere forholdene i sanntid og rapportere hva bilder og video viser oss. Det er intet epokegj?rende nytt i denne metoden, den bygger p? god, gammeldags klassisk mikroskopi som har v?rt i bruk i mange ?r.
Da vi ?nsket ? vise hvordan vi arbeidet, skrev vi ut et rent metodisk arbeid hvor vi presenterte en teknisk beskrivelse av mikroskoperingen sammen med noen kommentarer. Artikkelen ble trykt i tidsskriftet Biological and Biomedical Reports, som har fagfellevurdering, og som ligger ?pent til p? nettet. Dette skapte en flom av kommentarer og henvendelser.
Vi er naturligvis kjent med at det i lengre tid har p?g?tt en faglig diskusjon blant medisinere og andre fagfolk om at flere av de foreliggende testene for ? p?vise borreliose, ikke er gode nok. Den diskusjonen ?nsker vi ikke ? bli en del av. Det burde for ?vrig v?re innlysende at man ikke kan stille noen diagnose basert bare p? bilder. Vi har derfor i v?rt prosjekt ikke stilt noen diagnose, langt mindre foresl?tt behandlinger. Det f?r leger gj?re.
Som biologer kan vi ikke stille diagnoser, foresl? behandlinger eller gi slike r?d i noen form. Vi utf?rer klassisk mikroskopi, og tar bilder og video. De som ?nsker det, kan naturligvis ta med bilder til sine fastleger som ledd i en eventuell videre utredning, og vi vet at det har noen gjort. N?r det gjelder ? bestemme kvaliteten og lengden p? antibiotikakurer mot borreliose, henviser vi derfor bare til den diskusjonen som foreg?r blant leger.
Vi har aldri angitt at v?r mikroskopiske metode er noen sikker diagnostisk test mot sykdom. Vi rapporterer som nevnt bare det vi ser p? mikroskopiske bilder. Vi ser i mange blodpr?ver spiroketer, men kan ikke bare ut fra bildet si noe om hvilken art det dreier seg om. Da m? det PCR og DNA-bestemmelser til. Men i de tilfeller personer har blitt syke etter fl?ttbitt, er det vel ikke noen urimelig hypotese at de spiroketer man ser, kan dreie seg om borreliabakterier?
Det vi ser i mange blodpr?ver, er levende bakterier og andre mikroorganismer, og ett av de forholdene vi er interessert i, er ? studere deres atferd. Proteinrester fra blodceller under nedbrytning eller andre artefakter (“pseudospiroketer”) som m?tte finnes i blodbanen, g?r ikke inn og ut av r?de blodceller! Vi er vel kjent med det som er skrevet om pseudospiroketer i litteraturen. Etter at prosjektet startet med unders?kelser av fl?tt og hjortelusflue, s?kte prosjektet ogs? etisk komité om tillatelse til ? unders?ke humant blod, noe det fikk innvilget.
Midt i all kritikken synes vi derfor det er ekstra hyggelig at Folkehelseinstituttet har invitert oss med p? et forskningsprosjekt der hovedsaken er ? studere diagnostikken av borreliose. I dette prosjektet skal, dersom det blir realisert, ulike typer fagfolk teste de diagnosemetodene som er i bruk, og samtidig skal vi unders?ke hva vi ser i mikroskop. Dette er en forbilledlig m?te ? gj?re det p?. Istedenfor ? krangle om ulike metoder i ?pne media, og spre usikkerhet om kompetansen i helsevesenet og mer frykt blant kronisk syke mennesker, b?r forskere i langt st?rre utstrekning sl? seg sammen for ? finne ut av hvor skoen trykker.
V?r generelle erfaring er at det finnes sv?rt mange mennesker i det norske samfunn som er kronisk syke, altfor mange – og som ikke f?r n?dvendig oppf?lging og behandling under de r?dende forhold. Det er disse menneskene som trenger hjelp n?, vi b?r tenke p?, ikke f?rst og fremst om ? vinne den faglige profesjonskampen som s? ?penbart kommer til syne i debatten omkring borreliose.
?
?
?
Uansvarlige forskere
Mysterud og Laanes svar p? den alvorlige kritikken viser at de ikke tar ansvar for virksomheten sin.
For det f?rste hevder de at de ikke stiller diagnoser. Det er i beste fall et naivt forsvar. I Dagsavisen 17. august (http://bit.ly/14T5AtO) beskrives det hvordan pasienter fra Norge og Sverige sender sitt blod til Mysterud og Laane for unders?kelse. P? Laanes hjemmeside (http://bit.ly/13FJpqd) reklamerer han for metoden, og en rekke pasienter kommenterer og ber ham unders?ke blodet deres. Nesten alle som blir unders?kt, f?r p?vist spiroketer (eller andre bakterier) i blodet og blir utstyrt med bilder de kan ta med seg til legen. Rundt omkring p? norske legekontorer og sykehus strever n? legene med ? forklare pasientene, som f?ler de har f?tt en diagnose ved Universitet i Oslo, ?at disse bildene er verdil?se.
Noen pasienter f?r ogs? skriftlig svar, som pasienten som ble fortalt at vedkommende hadde 5-6 ulike typer bakterier i blodet (http://bit.ly/16XGjwC). I brevet skriver Mysterud til pasienten: ?Du har multiple infeksjoner i blodet, og det er neppe merkelig at du er / har v?rt preget av dette. Vi nevner f?lgende: 1. Full infeksjon med spirocheter, h?yst sannsynlig Borrelia-bakterier (dvs. ?kronisk borreliose?) 2. Blodnematoder (mikrofilarier) av ukjent art. (…)?.
Mysterud og Laane b?r forst? at pasienter oppfatter deres virksomhet som diagnostikk.
For det andre hevder de at de ikke har ?angitt at v?r mikroskopiske metode er noen sikker diagnostisk test mot sykdom?. Vel, de har iallfall kommet veldig n?r n?r de i artikkelen konkluderer:
?We have developed a laboratory procedure for easy detection of live Borrelia spirochaetes and their CWD-forms in human blood from patients with suspected Lyme disease by the use of classic techniques in microscopy.?
For det tredje hevder de at de er havnet i en profesjonskamp, formodentlig mellom biologer og leger. Dette er et fors?k p? ? vri seg unna den alvorlige kritikken. De b?r vite at en rekke biologer (s?rlig molekyl?rbiologer), bioingeni?rer, veterin?rer og andre yrkesgrupper yter sv?rt verdifulle bidrag til mikrobiologisk diagnostikk i landets medisinsk-mikrobiologiske laboratorier. Men disse jobber i systemer der kvalitetssikring og ekstern akkreditering er obligatorisk og der nye metoder skal v?re validert f?r de tas i bruk.
N?r det s?rlig er leger som reagerer p? Mysterud og Laanes virksomhet, kan det v?re fordi legene har l?rt seg stor respekt for det ? diagnostisere sykdom og er vant til ? jobbe under tilsyn og med kvalitetssikring.
For det fjerde mener Mysterud og Laane at de har godkjenning fra Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) for sin virksomhet. Det h?res nesten utrolig ut. Har de godkjenning for ? unders?ke blodet til pasienter som henvender seg direkte, og deretter ? utstyre dem med bilder og tolkning av en ikke-validert unders?kelsemetode?
For det femte gleder Mysterud og Laane seg over ? skulle 澳门葡京手机版app下载e med andre om ? ?teste de diagnosemetodene som er i bruk, og samtidig (…) unders?ke hva vi ser i mikroskop?. Det overraskende er jo at de ikke selv har gjort dette for lengst. Hvorfor har de ikke gjort fors?k p? ? validere metoden sin mot andre metoder og i pasienter uten symptomer? I stedet tar de snarveien og begynner ? diagnostisere syke mennesker og forventer at andre skal finne ut om metoden deres virker.
For det sjette mener Mysterud og Laane at de tenker p? ?de kronisk syke? som ?ikke f?r n?dvendig oppf?lging og behandling under de r?dende forhold?. Men hva slags hjelp er det ? gi en pasient et bilde av blodet og fortelle at her er det sannsynlige Borrelia-bakterier n?r metoden ikke er validert, og tr?dene de mener er Borrelia, sannsynligvis er noe helt ufarlig? Har Mysterud og Laane tenkt over hva det gj?r med pasienten ? bli p?f?rt en diagnose p? denne m?ten?
Preben Aavitsland lege, epidemiolog Epidemi (http://epidemi.no)
Loddrett l?gn fra Mysterud? og Laane
I sitt tilsvar i Apollon sier de to pensjonerte profesorer at de ikke stiller diagnoser. Dette stemmer ikke. Jeg har sett kopi av et brev som til en pasient (anonymisert)?hvor de har stilt ikke minder en fem diagnoser og hvor de stiller seg til disposisjon til tolking og oppf?lging. Dette har f?rt til at v?r avdeling har sendt inn en klage til Helsetilsynet.
Artikkelen de har skrevet er noe av det d?rligste jeg har sett, bl.annet manger kontrollgruppe.Det er uforst?elig at de f?r lov ? publisere i UIO navn.
Dag Berild, overlege. dr.med. Infeksjonsavdelingen UIO
Apollons rolle?
Takk for artikkelen der erfarne leger og forskere f?r anledning til ? im?teg? p?standene fra biologene Laane&Mysterud. Jeg synes imidlertid det er pussig at vitenskaps-tidsskriftet Apollon ikke samtidig problematiserer sin egen rolle i denne saken. Vel ? merke har jeg ikke lest papir-utgaven av Apollon, men i hvert fall i dette oppslaget som er tilgjengelig p? nett har ikke Apollon vist klare tegn til selvkritikk.
Selvkritikken burde g?tt p? at de i det hele tatt omtalte Laane&Mysteruds artikkel i tidsskriftet Biological and Biomedical Reports. I kommentarfeltet til den forrige Apollon-artikkelen har jeg pekt p? en lang rekke lett synlige svakheter ved Laane&Mysteruds publikasjon - svakheter jeg mener en forskningsjournalist burde kunne sett. Jeg mener Apollon p? egen h?nd burde innsett at dette er en artikkel som ikke holder vanlig vitenskapelig standard.
Dessuten burde de stusset over at?Laane&Mysterud har bedrevet diagnostikk (det er det vi kaller det, n?r vi p?viser sykelige tilstander hos mennesker)?uten at det er nevnt godkjenning fra forskningsetisk komité. Apollon som forskningsfaglig tidsskrift burde v?re en vaktbikkje ift. dette ? snuse opp?uetisk forskning - men i denne saken ender de opp med ? promotere den. Jeg viser til at flere pasienter, med henvisning til presseoppslagene i kj?lvannet av Apollons artikkel, har opplevd seg diagnostisert av Laane&Mysterud (og dermed feildiagnostisert av det ordin?re helsevesenet) - s? det er ?penbart at den ikke-kritiske omtalen av Laane&Mysterud har f?rt til uheldige konsekvenser for ekte pasienter.
For?vrig har jeg registrert at minst 2 (Dagbladet og Aftenposten, og jeg tror ogs? VG) store aviser har laget oppslag direktet bygget p? Apollons ikke-kritiske framstilling av Laane&Mysteruds p?stander. Disse avisene har tenkt (har journalistene fortalt meg) at det foregikk en vitenskapelig kvalitetssikring hos Apollon, slik at det stoffet som kom derfra holdt vann. Apollon burde dermed ogs? reflektert - selvkritisk - over sin rolle som mellomledd mellom forskningen og massemediene.
For ordens skyld: Det kan i prinsippet tenkes at Laane&Mysterud er p? sporet av noe viktig, enten borreliose eller noe annet som vil vise seg ? ha betydning for humanmedisinen. Men dersom det er slik, s? har publikasjonen deres vesentlige mangler som st?r i veien for at deres funn kan tas p? alvor, og f? den effekten den burde hatt. Og uansett om de har rett eller ikke (det er intet som gir meg mistanke om at de har rett) s? er det grovt uetisk at de som frittst?ende ikke-leger bedriver diagnostikk i forsknings?yemed, og tilbyr diagnostikk til ekte (og s?rbare) pasienter, uten at det foreligger noe oppf?lgingsopplegg for pasientene deres, uten at de er autoriserte, og uten at de har f?tt det vurdert av REK.
Helsetilsynets dom
Helsetilsynet, som f?rer tilsyn etter helseforskningsloven, kom 6.3.2014 med sin avgj?relse i tilsynssaken mot Universitetet i Oslo og Mysterud & Laane. Helsetilsynet skriver:
?Statens helsetilsyn finner at det foreligger brudd p? helseforskningsloven §§ 6, 7, 9, 11 og 13. (…) Statens helsetilsyn ser s?rlig alvorlig p? at prosjektet ikke er godkjent av den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Driften av forskningsprosjektet anses uforsvarlig. Statens helsetilsyn finner det derfor n?dvendig ? p?legge Universitetet i Oslo som forskningsansvarlig ? stanse forskningsprosjektet. Dette inneb?rer ogs? at den tilh?rende forskningsbiobanken m? nedlegges, og innholdet destrueres.?
Dette er en alvorlig sak, og Universitetet i Oslo har akseptert dommen.
Dette viser at kritikken mot denne "forskningen" har v?rt berettiget. Mysterud og Laane og deres foresatte ved Institutt for biovitenskap har gjort pasientene en bj?rnetjeneste. Det trengs mer forskning om kroniske sykdommer og om fl?ttb?rne infeksjoner, men denne forskningen m? som all annen forskning p? mennesker, f?lge regelverket som skal beskytte pasientene.
Preben Aavitsland lege, epidemiolog Epidemi
Blindet utpr?ving av Mysterud og Laanes metode
Alt oppstyret som Mysterud & Laanes virksomhet og p?stander skapte, gjorde at Folkehelseinstituttet i mai 2014 inviterte dem til en blindet utpr?ving av den nye metoden deres. If?lge protokollen skulle de to mikroskopere blodpr?ver fra 30-40 friske personer og 20 av pasientene som de tidligere hadde p?vist Borrelia hos. Mikroskoperingen skulle skje uten at de to visste hvem blodpr?vene stammet fra. De samme blodpr?vene skulle ogs? unders?kes med en PCR-metode (p?visning av smittestoffenes arvestoff) ved fire uavhengige laboratorier, som heller ikke fikk vite hvem blodpr?vene stammet fra.
N? har Folkehelseinstituttet lagt ut konklusjonene fra denne utpr?vingen. (En vitenskapelig artikkel er under utarbeidelse.) Resultatene er entydige:
"Det ble ved mikroskopi p?vist flere Borrelia- og Babesia-lignende strukturer i blod fra friske enn i blod fra pasienter. Alle pasientpr?ver som var positive for Borrelia og/eller Babesia var negative med PCR-metode, noe som tyder p? at det man ser i mikroskopet ikke er Borrelia eller Babesia."
Det er dermed helt klart at Mysterud & Laanes metode er verdil?s. De to "ser" smittestoffer b?de hos friske og syke, men funnene kan ikke verifiseres med andre, mer f?lsomme metoder.
Igjen f?r vi bekreftet at kritikken mot Mysterud og Laanes virksomhet har v?rt berettiget, b?de juridisk og faglig. N? b?r de unnskylde seg overfor pasientene. Og Universitetet i Oslo m? rydde opp, be pasientene om unnskyldning og?tilby dem unders?kelse og erstatning.
Preben Aavitsland
lege, epidemiolog, Epidemi
Utpr?ving av Mysterud & Laanes metode publisert
En internasjonal gruppe av forskere har 澳门葡京手机版app下载et med Mysterud & Laane om utpr?ving av deres metode for mikroskopiering av Borrelia og Babesia. Studien er n? publisert i tidsskriftet Infectious Diseases. Her kommer det blant annet fram at de to i sitt mikroskop kunne "se" Borrelia i blodet til 61 % av friske kontrollpersoner, og at 85 % av de friske kontrollpersonene hadde babesia i sitt blod. Disse andelen var h?yere enn i pasientgruppen. Funnene lot seg ikke verifisere med andre metoder.
Det er dermed endelig bekreftet at Mysterud & Laanes metode er verdil?s. F?r deres virksomhet ble stoppet av Helsetilsynet, rakk de ? "diagnostisere" sykdom hos opp mot hundre personer. Det er n? p? h?y tid at de to og Universitetet i Oslo rydder opp, ber pasientene om unnskyldning og tilbyr dem unders?kelse og erstatning.
?
Preben Aavitsland
lege, epidemiologi, Epidemi
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.