Hvordan hindre at gutter i slyngelalderen sklir ut og blir d?genikter, p?bler og slappfisker uten m?l og mening – men isteden utvikler seg til gode, stolte, selvhjulpne, initiativrike og veltrente menn som kan tjene folk og fedreland – kort sagt bli gangs mennesker? Robert Baden-Powell, generall?ytnant og nasjonalhelt etter Boerkrigen, hadde oppskriften: Slipp barna ut i naturen og la dem f? gj?re sine egne erfaringer.
I 1907 samlet Baden-Powell 22 gutter, ogs? arbeiderklassebarn, p? en ?y og pr?vde ut sine ideer om speiding for barn – med revelje, flaggheising, oppsetting av telt, spors?k, krigsleker og samling rundt leirb?let. Leiren ble sv?rt vellykket og regnes som starten p? speiderbevegelsen. Men da han ?ret etter utga Scouting for boys, en instruksjonsbok for speiding, kunne han umulig ha forestilt seg hvilken eventyrlig suksess boken – og bevegelsen – skulle bli: Speideren ble snart verdens desidert st?rste ungdomsbevegelse og boken den fjerde mest solgte i verden.
?
Ideologien bak
?
ALDRI GR?TE: - Noe av det mest oppsiktsvekkende med bevegelsens ideologi er kravet om alltid ? skulle v?re glad, alltid ? ta motgang med godt hum?r, sier Espen Schaanning. (Foto: Trine Nickelsen)
– Utbredelsen til tross; det fins lite forskning p? fenomenet der ungdom og voksne frivillig kler seg i kortbukse og uniform, vender byen ryggen for deretter som best de kan ? klare seg i skog og villmark, med knapt et eneste moderne hjelpemiddel for h?nden. Det er stort sett bare aktive speidere som har skrevet om speiderbevegelsen, og de mangler kritisk distanse, konstaterer Espen Schaanning, professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Selv har han gransket alle Baden-Powells skrifter og sett etter ideologien som ligger nedfelt der.
?
– Baden-Powell var ingen teoretiker, men drar likevel veksler p? tidligere, pedagogisk tenkning. Han virkeliggj?r Rousseaus idé om at barnet trives og l?rer best n?r det f?r gj?re sine egne erfaringer i m?te med naturen. Gjennom oppdragelsen i skog og mark skaper speiding nyttige og lydige borgere for staten.
Metodene finner Baden-Powell i milit?ret. – Uniformer, revelje, flaggheising, oppstilling, marsjering, tropper og patruljer – hele dette apparatet skulle guttene kj?res igjennom for ? l?re disiplin, lydighet og offervilje. Idealet for den gode borger – eller den gode gutt – er den gode soldat. Derfor er da ogs? arbeidstittelen p? boken jeg skriver om den norske speiderbevegelsen, Barnesoldatene – ikke fordi barna skal ut og krige, men fordi den gode borgeren er som soldaten, preget av de samme holdningene. Full lojalitet, ubetinget lydighet, og streng disiplin er ufravikelige normer. Baden-Powell grunnla speideren p? kristen tro, men var mest opptatt av at alle m?tte ha en tro, og var derfor ?pen ogs? for andre religioner.
?
Selvdisiplin
?
Selve kjernen i speiderbevegelsen er selvdisiplinen, mener Schaanning. Barna skal l?res opp til ? klare seg selv og beherske seg selv. Hver enkelt har plikt til ? utruste seg selv fysisk og psykisk og p? den m?ten bli i stand til ? tjene andre.
?
– Noe av det mest oppsiktsvekkende med bevegelsens ideologi, er kravet om alltid ? skulle v?re glad, alltid ? ta motgang med godt hum?r. Dette gjelder helt ned til ulvungeniv?, alts? fra seks ?rs alder, forteller Schaanning. I Ulveh?ndboka st?r det: ?… ulvunger smiler alltid, og hvis de er i vanskeligheter, smiler de alltid og overvinner vanskeligheten. Det er hva v?re soldater og sj?menn gjorde under krigen. S? jeg er sikker p? at en ulvunge kan gj?re det. For ikke lenge siden ble en meget ung gutt som het Francis Palmer, som var ulvunge i 18. Bristol gruppe, p?kj?rt av en bil. Hans venstre fot ble brukket p? to steder og hele den ene siden av ansiktet kuttet opp. Gutten hadde selvsagt store lidelser, men til doktorenes og sykepleierskenes store forbauselse gr?t han ikke eller klaget ikke over smerter. En av doktorene spurte ham hvorfor han var s? tapper. Han svarte: Jeg er ulvunge og derfor m? jeg ikke gr?te.?
?
– Dette sier noe om i hvilken ekstrem grad Baden-Powell tror det er mulig for den enkelte selv ? ta tak. Er du fattig, er det prim?rt din egen feil, for det finnes alltid m?ter ? tjene penger p?. Og er du syk, m? du ogs? skylde deg selv, for da har du ligget i trekk eller g?tt med v?te bukser. Det ligger en tydelig liberalistisk ideologi i bunnen. Det er interessant, for speiderbevegelsen framst?r som apolitisk. Men s? er det alts? en filosofi her, som h?rer hjemme p? h?yresiden. Ideologien om ? v?re selvhjulpen og ikke ligge andre til byrde, har speiderbevegelsen fremdeles.
?
Fred nedenfra
?
Baden-Powell skapte speiderbevegelsen for ? styrke og utvide det britiske imperiets herred?mme. Men n?r denne offisielle speiderideologien ikke lenger var akseptabel, og speiderguttene ikke lenger skulle l?re ? skyte med gev?r, ble imperialismen erstattet av en form for patriotisme som det var mulig for speidere i forskjellige land ? identifisere seg med. – Patriotismen og nasjonalismen som ligger i bunnen av bevegelsen, er sv?rt sterk, mener Schaanning.
Etter hvert vokste det fram en forestilling om at speiderbevegelsen skulle v?re en fredsbevegelse. – Speideren skulle bidra til ? hindre krig gjennom forbr?dring p? tvers av landegrensene. Det er alts? snakk om en fredsbevegelse bygd nedenfra: fredsarbeid er noe personlig, noe som m? skapes mennesker imellom.
?
Schaanning peker p? at Baden-Powell ikke var noen pedagog i utgangspunktet. Etter hvert ble imidlertid opplegget hans, som bygde p? erfaringer fra eget milit?rt liv, omgjort til en bestemt, pedagogisk ideologi: barn og unge skal l?re gjennom praktisk, lystbetont erfaring, learning by doing.
?
– Ungdommen skal oppdras p? en arena skarpt adskilt b?de fra skole og familie, men som m?ter de unge der de er. Som vi ser, har speiderbevegelsen, p? noen punkter, endret seg i l?pet av 1900-tallet. Like fullt er kjernen fremdeles den samme som i 1907, konstaterer idéhistorikeren.
Det er interessant ? se en idehistorisk tiln?rming til speiderbevegelsens opprinnelse. Det Schaaning her f?rst og fremst viser, er vel at Baden-Powell i sterk grad var preget av den victoria-tiden han selv vokste opp i og av idealene fra eliten i det britiske imperiet, ikke minst knyttet til soldatlivet. At speiderbevegelsen fortsatt har spor av dette, er det ikke tvil om: Speiderskjorte og speiderhilsen er en sentral del av speidernes symbolverden.
Men fra dette kan det virke som (i artikkelen her, jeg har ikke lest boka) at Schaaning slutter i overkant raskt fra 1907 til det 21. ?rhundret. N?r han, med god grunn, etterlyser speider-forskning med distanse til bevegelsen, later det til at empirien er helt utenfor blikkfeltet. Vel s? interessant som studier av speidernes tekster vil det v?re ? unders?ke speiderhverdagen for barn og ungdommer i Norge (og andre land) i dag. Da tror jeg ikke uten videre man finner en glorifisering av soldat-idealer og promotering av h?yreorientert liberalisme, verken i teori eller praksis.
Selv bruker jeg av min knappe fritid til ? organisere speiderarbeid for ca 60 unger i alderen 8 til 12 ?r. Hvorfor? Fordi jeg ser at ungenes fritidstilbud mangler det speideren tilbyr. De som har musikalske evner, har gode tilbud i korps og kulturskole, og mange samles om idrettslagets aktiviteter p? ski og med ball. Konkurranse st?r i sentrum. Fra 10 ?rs alder er det trening to ganger i uka. Den som ikke henger med, er ute. N?r jeg f?lger s?nnen min til fotballtrening ser jeg et regime av streng disiplin, orientering om resultater og identitetsbygging knyttet til fotballuniformens farger. For foreldrene er det en uendelig serie dugnader for ? skaffe inntekter til kostbart utstyr.
I speideren tilbyr vi noe annet: Her er fokus p? 澳门葡京手机版app下载 og innsats heller enn resultat. Her er varierte aktiviteter som ikke forutsetter store evner p? et bestemt omr?de. Her er ledere med et verdisyn som ser etter hva det enkelte barnet trenger. N?r vi har ?global-aksjon? snakker vi om og viser bilder av speidere i mange land, av mange religioner og snakker om fellesskap p? tvers av grenser. Idealer om enkelhet gj?r at ustyrspresset er lavt og kontingenten og foreldreinnsatsen er p? et niv? som gj?r at alle kan delta.
Empirisk forskning som kan underbygge eller avkrefte det subjektive bildet jeg gir her, vil gi et vel s? verdifullt innblikk i dagens speiderbevegelse som de lange linjer tilbake til Baden-Powell.
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.