– Folk flest vet at 澳门葡京手机版app下载 beskytter mot sykdommer, men de f?rreste vet hvordan vi blir beskyttet, forteller immunolog og forsker Tone Gregers ved Institutt for molekyl?rbiologi p? Universitetet i Oslo. Hun er ekspert p? hvordan molekyler forflytter seg internt i immunceller. 澳门葡京手机版app下载en hennes er viktig for at vaksineforskere skal kunne lage enda bedre 澳门葡京手机版app下载.
For ? forst? hvordan 澳门葡京手机版app下载 fungerer, er det n?dvendig ? forst? hvordan immunforsvaret virker. Immunsystemet ?delegger fremmede og skadelige stoffer i kroppen.
– Hvis immunsystemet skulle reagere p? alt som er fremmed, hadde immunsystemet antatt at kinamat var farlig. Det ville v?rt lite hensiktsmessig. Derfor reagerer immunsystemet vanligvis bare p? det som b?de er fremmed og farlig, forteller professor Johanna Olweus p? Institutt for kreftforskning.
Noen ganger er immunsystemet for overivrig. Da f?r man autoimmune sykdommer som multippel sklerose (MS) og leddgikt.
Dobbeltforsvar.
Kroppen har to typer immunforsvar; et ytre immunforsvar som best?r av slimhinner og hud, og et indre immunforsvar.
Det indre immunforsvaret kan igjen deles opp i to deler, medf?dt og till?rt . Det medf?dte og det till?rte immunforsvaret er sv?rt avhengige av hverandre.
I den medf?dte varianten best?r immunforsvaret av makrofager og dendrittiske celler . Makrofager er storspisende celler som fort?rer bakterier og virus.
De dentrittiske cellene sirkulerer helt ytterst i huden og drar til lymfeknutene for ? varsle det till?rte immunforsvaret om at noe farlig er p? gang.
Inne i lymfeknuten kobler den dendrittiske cellen seg til en helt bestemt T-celle. T-celler er en del av det till?rte immunforsvaret. Denne delen av immunforsvaret styrkes hver gang du blir smittet eller 澳门葡京手机版app下载t. Da kan kroppen bekjempe smitten i neste runde uten at du blir syk.
Foruten T-celler best?r det till?rte immunforsvaret av B-celler. Og du kan liks? godt l?re deg begrepene med en gang, for b?de T celler og B-celler er viktige for ? forst? hvordan de nye vaksinene som utvikles ved Universitetet i Oslo, fungerer.
T-cellene finnes i to utgaver: T-hjelpeceller og T-drepeceller. T-hjelpecellene instruerer T-drepecellene.
– Immunforsvaret kollapser uten T-hjelpecellene. Det er nettopp det som skjer n?r hiv-virus setter alle T-hjelpecellene ut av spill, p?peker Tone Gregers.
T-drepecellene angriper med en m?lstyrt rakett. De skiller ut stoffer som dreper patogene mikroorganismer, slike som bakterier og virus.
Kutter bakterier i sm?biter.
De dendrittiske cellene er meget avanserte. N?r de oppdager en bakterie eller et virus, kutter de den fremmede inntrengeren i sm?biter og viser frem biter av inntrengerne p? overflaten sin.
– Eller for ? v?re helt n?yaktig: Den dendrittiske cellen har en reseptor, en slags tang som holder fast en bit av bakterien.
Reseptorene, som forskerne kaller for HLA-molekyler, kan deles inn i to hovedtyper. Den ene viser frem fragmenter av virus. Den andre viser frem fragmenter av bakterier.
– Det er med andre ord en forskjell p? ? vise frem fragmenter av virus og bakterier i immunsystemet.
Hvis T-cellene gjenkjenner et av disse fragmentene, vil de danne en angrepsstyrke ved ? danne et koppel av seg selv inne i lymfeknuten.
– S? f?r de beskjed om hvor i kroppen de skal dra for ? sl? ned p? infeksjonen.
Spesialtilpasset n?kkel
Du kan gjerne sammenligne T-celler med n?kler. Hver av T-cellene angriper fremmede celler med en helt bestemt reseptor.
– Det finnes uendelig mange ulike reseptorer p? bakterier og virus. Du kan sammenligne disse reseptorene med ulike n?kkelhull over hele Oslo. Kroppen har T-celler som passer til s? mange n?kkelhull som mulig. N?r T-cellen har funnet den cellen den skal drepe, deler den spesielle n?kkelhulltilpassete T-cellen seg i enorme mengder. S? blir det en armé med T-celler som sl?r ned infeksjonen, forteller Tone Gregers.
Samtidig sender T-hjelpecellene et signal til Bcellene om at de kan omdanne seg til plasmaceller og danne antistoffer.
– B-cellene fungerer p? en helt annen m?te enn T-cellene. N?r B celler mottar faresignal, utvikler de seg til plasmaceller. Plasmacellene produserer antistoffer. Antistoffene festes p? de patogene cellene. Da f?r makrofagene, alts? de storspisende cellene, beskjed om ? spise opp de patogene cellene.
T-cellene og B-cellene dreper alts? p? forskjellige m?ter og er en dobbeltsikring i immunforsvaret.
Immunsystemet husker
N?r kroppen blir smittet, skjer det to ting – helt parallelt. Samtidig som kroppen bygger opp immunforsvaret mot smitten, dannes hukommelsesceller av b?de T-celler og B-celler.
– Dette er immunsystemets innebygde hukommelse. N?r infeksjonen er over, d?r de aktive T- og B-cellene. Det er smart. Det er ikke bra med for mange aktive T- og B-celler. Det kan f?re til autoimmune sykdommer.
Hukommelsescellene venter i lymfeknutene p? neste infeksjon eller patruljerer rundt i kroppen for ? sjekke tilstanden.
– Neste gang kroppen eksponeres for fremmede bakterier og virus, vil hukommelsescellene gjenkjenne dem med en eneste gang. Da slipper man ? hente de skadelige inntrengerne inn i lymfeknuten f?rst. Derfor blir man ikke syk.
Tone Gregers advarer derfor mot ? medisinere for tidlig mot infeksjonssykdommer.
– Hvis man begynner ? gi antibiotika for tidlig, rekker ikke kroppen ? danne hukommelsesceller. Da blir man ikke immun. Det samme gjelder febernedsettende midler. Febernedsettende medisiner forsinker immunresponsen og kan derfor
forlenge sykdommen, advarer Tone Gregers.
Danner antistoffer
Poenget med 澳门葡京手机版app下载 er ? sette i gang en immunologisk hukommelse mot et aktuelt patogen uten at pasienten m? bli syk f?rst.
– Hvis du likevel blir syk, er det bra. Det betyr at immunsystemet reagerer hardt. Og at vaksinen virker.
Nesten alle 澳门葡京手机版app下载 baserer seg p? at immunforsvaret skal f? kroppen til ? produsere store mengder antistoffer. De fleste vaksinene i dag inneholder derfor et antigen, som er proteinbiter fra de sykdomscellene som skal bekjempes. Antigenene stimulerer immunsystemet til ? lage antistoffer.
Hjelpestoffer
For at vaksinen skal virke m? man vanligvis tilsette et hjelpestoff. Hjelpestoffet kalles adjuvans. Det s?rger for at det blir en lokal betennelse p? stikkstedet.
– Dette er ingen bivirkning, men en tilsiktet reaksjon. Betennelsen trengs for ? sette i gang immunresponsen, f?rst den medf?dte og deretter den till?rte.
Tre typer 澳门葡京手机版app下载
Det finnes tre typer 澳门葡京手机版app下载.
Den f?rste gruppen er ? spr?yte levende, men svekkete patogener, det vil si bakterier eller virus inn i kroppen. Denne metoden ble for det meste brukt f?r i tiden.
Den andre gruppen 澳门葡京手机版app下载 best?r av en ?delagt del av patogenet, slik at patogenet ikke har noen som helst muligheter til ? formere seg i kroppen. I dagens 澳门葡京手机版app下载 er det vanligst ? bruke d?de patogener.
Den tredje og mest moderne metoden er ? bruke biter fra de patogene cellene. Bitene kan eksempelvis v?re fra DNA eller proteiner.
De mest vellykkete vaksinene i historien er mot bakterieinfeksjoner. Vaksiner mot virus har ikke alltid v?rt like gode.
– En forklaring er at proteinene i virus ofte likner p? proteinene i mennesker. Da er det ikke lett for immunforsvaret ? gjenkjenne dem. En annen forklaring er at virus muterer ofte, det vil si at de forandrer seg raskt. Det betyr at en vaksine ikke alltid fungerer n?r viruset har forandret seg. Hiv-virus endrer seg ofte. Det forklarer hvorfor det er sv?rt vanskelig ? lage en vaksine mot hiv.
Det er enda vanskeligere ? utvikle 澳门葡京手机版app下载 mot kreft. Kreftceller er i kroppens egne celler. Immunforsvaret fungerer ikke bra nok til ? gjenkjenne og fjerne egne kreftceller hvis kreften utvikler seg sakte. N?r kreftcellene endrer seg, blir de oppdaget av immunforsvaret. Ettersom kreftcellene ikke blir betraktet som farlige nok, er immunresponsen mot kreftceller langt mindre effektiv enn mot bakterier og virus.
Ingen begrensning
– B?r man bare ta en begrenset mengde 澳门葡京手机版app下载?
– Nei! Man kan ta et ubegrenset antall. Fordelen er: Du slipper ? bli syk. Men: Hvis man ikke 澳门葡京手机版app下载er seg, blir immunreaksjonen ved naturlig smitte mye sterkere. Et eksempel er svineinfluensa. T?ler man naturlig smitte, er man i st?rre grad beskyttet mot mutante virus, det vi si virus som har endret seg. Vaksiner gir bare beskyttelse mot en bestemt del av viruset, p?peker Gregers.
Vaksiner
Vaksiner stimulerer immunforsvaret til ? forsvare kroppen mot sykdommer. En
beskyttende vaksine gis f?r man blir syk. En behandlende vaksine gis etter at man har blitt syk. Behandlende 澳门葡京手机版app下载 brukes vanligvis mot kreft.
Drepte
Noen 澳门葡京手机版app下载 inneholder drepte mikroorganismer. Eksempler er 澳门葡京手机版app下载 mot influensa, polio og hepatitt A.
Svekkete
Noen 澳门葡京手机版app下载 inneholder svekkete mikroorganismer. Denne typen vaksine gir
en sterkere og mer vedvarende immunrespons. Eksempler er 澳门葡京手机版app下载 mot gul feber, meslinger, r?de hunder og den velkjente BCG-vaksinen mot tuberkulose.
Biter
I stedet for ? spr?yte inn hele mikroorganismer, d?de eller svekkete, kan man 澳门葡京手机版app下载es med sm? biter av mikroorganismen. Eksempler er vaksinen mot hepatitt B og den nye HPV-vaksinen mot livmorhalskreft.
DNA-澳门葡京手机版app下载
DNA-澳门葡京手机版app下载 inneholder gener fra mikroorganismer. Det finnes fire godkjente DNA-澳门葡京手机版app下载 til dyr. N? testes DNA-澳门葡京手机版app下载 klinisk p? mennesker, mot en rekke forskjellige sykdommer. Universitetet utvikler n? en generell DNAvaksine som kalles Vaccibody.
Logg inn for ? kommentere