Det var den bergenske embetsmannen, forfatteren, kritikeren og redakt?ren Claus Fasting som i ?rene 1778 til 1781 utga tidsskriftet Provinzialblade. Noe provinsielt over denne publikasjonen fantes imidlertid knapt.?
Vindu mot verden
– Provinzialblade er et godt eksempel p? hvor internasjonal offentligheten i Norge var p? 1700-tallet. Ved ? lese dette tidsskriftet kan leserne – for eksempel – f? kjennskap til nyvinninger innen medisinsk forskning, de kan f? vite hva som skjer under den amerikanske uavhengighetskrigen; her kan de lese velskrevne essays om samtidens kjente menn, som Voltaire og Rousseau, og oversettelser av tysk, romantisk litteratur, eller de kan lese artikler om Dalai Lama eller reisebeskrivelser fra Kina. Tidsskriftet var et vindu mot verden, p?peker litteraturforskeren Aina N?ding ved Universitetet i Oslo. Hun deltar i forskningsprosjektet Mangfoldige offentligheter med en studie av nettopp Fastings tidsskrift Provinzialblade.
Stor essayist
Claus Fasting regnes blant de aller fremste i norsk ?ndsliv sist p? 1700-tallet, og var en av hovedmennene i kretsen omkring Det Norske Selskab i K?benhavn. Fasting var med p? ? grunnlegge den litter?re kritikken. Som redakt?r og forfatter av tidsskriftene Kritisk Journal i 1773 og Kritisk Tilskuer i ?rene 1775–76, viser han seg som en stor stilist. Fasting var dyktig til ? formidle impulser og var sv?rt velorientert: Han tok stilling til fransk, engelsk og tysk ?ndsliv og ivret for den klassiske litteraturen og opplysningstidens verdier.
NYE IDEER: – Gjennom sine filosofiske fortellinger, satiriske dikt og oversettelser av kontroversielle forfattere som Voltaire og Rousseau, kaster Fasting nye ideer inn i den lokale offentligheten – og f?r svar p? tiltale, forteller Aina N?ding. (Foto: Francesco Saggio)
– Da han i 1777 vendte tilbake til Bergen, ble han oppfordret til ? starte et tidsskrift som skulle v?re underholdende og formidle impulser fra den store verden, noe han oppfattet –? kanskje med urette – at Bergen var avsk?ret fra. Fastings forbilde var europeiske tidsskrifter, som The London Magazine, Mercure de France og Der teutsche Merkur, som p? liknende vis drev formidling og underholdning gjennom en blanding av fortellinger, dikt og “nyttige” tekster.
?
Klipper og limer
Det meste av stoffet i Provinzialblade har Fasting importert og oversatt. Han sakser fra franske, tyske og engelske publikasjoner – store, sentrale tidsskrifter og b?ker.
– Det originale hos Fasting er formen han gir tekstene. Han klipper og limer og lager nye innledninger og konklusjoner, skriver om d?rlige setninger, “gjendikter” og legger til egne innskudd gjerne i form av vittige kommentarer. Men ogs? en god del er forfattet av Fasting selv, b?de dikt, fortellinger og essays.
– Gj?r det dette – og andre tidsskrifter i Norge p? denne tiden – d?rligere? Var vi fortrinnsvis en nasjon av avskrivere?
– Nei, det er s?nn man lager tidsskrifter av denne typen i Europa p? 1700-tallet. Fasting er slik sett helt moderne og europeisk i sin tid, understreker N?ding.
De litter?re tekstene
Som litteraturviteren i forskningsprosjektet, er Aina N?ding spesielt opptatt av ? trekke fram de litter?re tekstene som en sentral del av det offentlige ordskiftet. Ikke som en separat, litter?r offentlighet, men som en integrert del av den felles samtalen, som foregikk i flere sjangere enn vi er vant til ? tenke oss.
Claus Fasting har mange roller i offentligheten, og N?ding er opptatt av hvilken rolle litteraturen spiller i denne offentligheten. – Gjennom sine filosofiske fortellinger, satiriske epigrammer eller oversettelser av kontroversielle forfattere som Voltaire og Rousseau, kaster Fasting nye ideer inn i den lokale offentligheten – og f?r svar p? tiltale. En masterstudent tilknyttet prosjektet, Kristin Li, vil i sin oppgave se n?rmere p? om det er samsvar eller sprik mellom ideene Fasting lanserer som tidsskriftredakt?r og de verdiene han st?r for i sine tekster skrevet som politiaktor og embetsmann i Bergen.
Mestre i maskespill
Det offentlige ordskiftet p? 1700-tallet kunne ta andre former enn i dag, som fabler, satirer, allegorier eller filosofiske fortellinger. Sammen med artikler, leserbrev og pamfletter utgjorde de et bredere spekter av sjangre ? diskutere med i offentligheten, enn dem vi tenker p? i dag. Dramatikken og teateret var ogs? en del av en slik politisk-litter?r offentlighet.
– Det er lett ? overse de litter?re sjangrene fordi man ikke bruker sjangrene p? samme m?te n?. Hele tiden foregikk det et vekselspill mellom ideer og verdier som fremsattes i litter?r form, og diskusjonen om hva som var bra for samfunnet, hva slags borgere man ?nsket at samfunnet skulle ha. Gjennom sjangre som fabler, hvor ?vrighet og motstandere kunne karikeres mer fryktl?st som apekatter eller esler, viste datidens forfattere seg som mestre i maskespill og lek med ulike tekstlige niv?er. “Kl?d Dem i Dyrs lignelse, saa kan De sige hva De vil,” heter det i Provinzialblade.
?
?
Logg inn for ? kommentere