FNs tusen?rsm?l nummer 1 er ? halvere andelen ekstremt fattige i verden innen 2015 i forhold til 1990. Blir m?let virkelig n?dd? Fasiten p? hva som skjer med fattigdommen over tid, kommer som regel fra Verdensbanken. Banken baserer sine fattigdomstall p? levek?rsunders?kelser i de enkelte landene. Unders?kelsene foretas ikke hvert ?r i alle land.
– Verdensbanken har i perioden 2007–2010 revidert fattigdomstallene sine. Med reviderte tall viser det seg at fattigdomsreduksjonen i l?pet av de siste 25 ?rene er st?rre enn det vi fant med tall som var tilgjengelige bare tre ?r tidligere. Men er dette egentlig gode nyheter? sp?r Kalle Moene som er professor i ?konomi og leder for ESOP – Senter for stuider av likhet, sosial organisering og ?konomisk utvikling – Universitetet i Oslo.
I 2010-databasen har Verdensbanken inkludert tall som ikke var med i datasettet fra 2007 og revidert de gamle.
– De nye tallene viser helt riktig st?rre framgang i bekjempelsen av fattigdom. Normalt gir det grunn til ? glede seg. Men dersom vi tar tallene p? alvor, viser framgangen seg bare gjennom en revidering av fortiden, p?peker han.
Gj?r fortiden verre
Begge datasettene gir samme anslag p? niv?et p? verdens fattigdom i 2005. Forskjellen er at forhistorien i 2010-tallene fortoner seg s? mye verre enn den gj?r i 2007-tallene.
– Med data tilgjengelige fra Verdensbanken i 2007, viser beregningene v?re at fattigdommen i verden – andelen av verdens befolkning som lever for mindre enn to dollar dagen – falt fra 51 prosent i 1975 til 44 prosent i 2005. Dette er en sv?rt moderat reduksjon, konstaterer Moene. Men s? skjer det tilsynelatende noe positivt:
– Med data tilgjengelige i 2010 ser vi, ut fra de beregningene vi har gjort, at fattigdommen falt fra 63 prosent i 1980 til 44 prosent i 2005. Dette er en betydelig st?rre reduksjon.
Moene mener at det hele dreier seg om forbedringer over tid gjennom ? gj?re fortiden verre.
– If?lge Verdensbankens tall skjer framgangen gjennom revisjoner av fortiden – f?rst og fremst gjennom en forverring av anslagene p? hvordan leveforholdene i noen store land var p? 1970- og 80-tallet. Er dette en bevisst tallmanipulering for at m?lene om fattigdomsreduksjon tilsynelatende skal komme n?rmere? Eller er det bare fornuftige oppdateringer for ? f? bedre anslag? sp?r han.
98 prosent fattige i Kina?
?konomiprofessoren viser til at revideringen av tallene for de store landene er spesielt viktig. Det som skjer der, er avgj?rende for fattigdommen i verden.
– Revideringen av tallene for Kina er trolig typisk for hele datasettet fra 2010. Forskjellen til 2007-tallene er sl?ende: I tallene fra 2007 hadde Kina 67 prosent fattige i 1987, som er f?rste observasjon i 2007-databasen. Anslaget for 2001, som er siste observasjon for Kina i 2007-databasen, er 47 prosent fattige. I 2010-tallene er anslaget for 1987 oppjustert til hele 84 prosent fattige i Kina, mens anslaget for 2002 er 51 prosent. I 2010-databasen er f?rste observasjon fra 1981, der Kina er oppf?rt med hele 98 prosent fattige, mens siste observasjon for Kina er fra 2005 med 36 prosent fattige, p?peker han.
– N? kan vi umulig ta 98 prosent fattige i Kina i 1980 p? ramme alvor. For at de samlede forbrukstallene skal gi mening, m? da de resterende to prosentene ha hatt et ekstremt h?yt forbruk, bemerker Moene.
Ikke til ? stole p?
Forskeren peker p? en mulig tolkning: at dette ikke dreier seg om tallmanipulering, men dels om en teknisk revidering av kj?pekraftskorrigeringen mellom land, og dels av hvordan de byr?kratiske og politiske prosessene i Verdensbanken leder til en filtrering av tallene.
– N?r det gjelder det siste, inneb?rer troen p? framgang at en for lett tar bort mulige revisjoner som gj?r n?tiden tilsynelatende verre og fortiden tilsynelatende bedre. P? denne m?ten kan hundretusener av mennesker g? inn og ut av Verdensbankens fattigdomsregistrering uten at leveforholdene deres har endret seg. Som en guide i evalueringen av hvordan det g?r med de d?rligst stilte i verden, er dessverre ikke tallene fra Verdensbanken helt til ? stole p?.
Logg inn for ? kommentere