170 millioner barn i verden: N?r aldri sitt fysiske eller mentale potensial

Ett av tre barn i utviklingsland er mindre av vekst enn det skulle ha v?rt – etter sin alder. Mangel p? livsviktige mineraler, vitaminer, proteiner og fett gj?r at barnets kropp og hjerne ikke utvikler seg til sitt fulle potensial.

VOKSER IKKE SOM DE SKULLE: Mer enn halvparten av barna i Tibet er veksthemmet. Maten de spiser mangler viktige n?ringsstoffer. Fortsetter utviklingen som n?, vil 450 millioner nye barn bli rammet av veksthemming de neste 15 ?rene. (Foto:  David Raccuglia)

Av Trine Nickelsen
Publisert 18. mai 2012

Veksthemming som f?lge av under- og feilern?ring rammer store deler av verdens barn. I India, med sin raske, ?konomiske vekst og ?kende velstand, er nesten halvparten av barna, 48 prosent, veksthemmet. Ogs? i mange andre land i Asia – og i Afrika og S?r-Amerika – f?r en stor andel av barna ikke de n?ringsstoffene de trenger for ? bygge en kropp.

– Kronisk underern?ring er verdens skjulte krise; den p?virker millioner av barns utvikling og mulighet til ? klare seg i livet. Barna blir hengende etter, ikke bare kroppslig, men ogs? kognitivt og mentalt, og mange presterer d?rlig p? skolen. I et st?rre perspektiv svekkes dermed ogs? landenes mulighet for utvikling, p?peker ern?ringsforsker og samfunnsmedisiner Gerd Holmboe-Ottesen ved Universitetet i Oslo.

Ensidig kosthold

I motsetning til barn som er avmagrede p? grunn av akutt sult eller sykdom, er det ofte ikke mulig ? se om et barn er kronisk underern?rt og lider av veksthemming – om en ikke samtidig vet barnets alder. 

– Og det er heller ikke slik at barna n?dvendigvis opplever sult. Men maten de har tilgang til er mangelfull og lite variert. N?r barna er sultne, har de ikke noe annet alternativ enn ? spise  mer av det samme, gjerne gr?t, eller velling laget av en stivelsesrik basismatvare: ris, mais eller cassava som har stort volum og fyller magen. Dette gir ofte ikke nok kalorier, og barna f?r heller ikke tilstrekkelig med proteiner og viktige vitaminer og mineraler, sier professoren. 
En ny, internasjonal unders?kelse utf?rt av Redd Barna, viser at mer enn halvparten av alle barn i fattige land kun spiser tre typer mat, som cassava, som en basismatvare, en belgfrukt, som b?nner, og en gr?nnsak, gjerne gr?nne blader.

– Barn som f?r noe animalsk n?ring i tillegg, som egg og melk, vil ofte v?re i en mye bedre forfatning enn andre. Essensielle mineraler, som jern og sink, absorberes lettere i kroppen n?r de kommer i en biologisk form. Sink er en s?rlig viktig vekstfaktor. I tillegg trenger barna ogs? et vitaminsupplement fra gr?nnsaker, frukt og b?r. Fett er s?rlig viktig for barn, det er energirikt og tar liten plass i magen. 

BRYTE OND SIRKEL: - N?r vi ser hvordan gravide kvinners ern?ringsstatus p?virker neste generasjons utvikling - fysisk og mentalt, er det grunn til ? sette inn tiltak nettopp for kvinnene, poengterer Gerd Holmboe-Ottesen. (Foto: Francesco Saggio)
 

D?r av infeksjoner


Kronisk underern?rte barn f?r ikke tilstrekkelig med aminosyrer, vitamin A og E og sink, som er spesielt viktige for immunforsvaret. De er derfor mer s?rbare for sykdom og infeksjoner.

– N?r barn er underern?rte, d?r de lettere av infeksjonssykdommer som diaré, malaria, lungebetennelse og meslinger. Hvert ?r mister mer enn 2,6 millioner barn livet som f?lge av sult og underern?ring. Det er 300 barn hver time p? dagen. D?dsfallene registreres gjerne som for?rsaket av diaré eller malaria eller andre sykdommer. Men den underliggende ?rsaken i omkring 60 prosent av tilfellene er manglende ern?ring, konstaterer Holmboe-Ottesen.

Veksthemming i fosterlivet

De f?rste tusen dagene i livet, fra unnfangelse, gjennom svangerskap til barnet fyller to ?r, er den mest kritiske perioden i et barns utvikling.

– Selv om barnet f?r mer n?ringsrik mat n?r det vokser til, er likevel skadene av d?rlig ern?ring i den aller f?rste delen av livet langt p? vei uopprettelig, sier forskeren.
Hun er opptatt av hvordan fattige kvinner i fruktbar alder har det.

– Underern?ringen og veksthemmingen starter allerede p? fosterstadiet, med ern?ringen som moren f?r. Mange jenter i fattige land har forsinket pubertet p? grunn av d?rlig ern?ring og er selv veksthemmet. De gifter seg ofte tidlig og blir gravide f?r kroppen er klar for det. De f?r i mange tilfeller ikke dekket sitt og fosterets ern?ringsbehov under svangerskapet. Det er uheldig. For eksempel kan jodmangel under svangerskapet og i l?pet av barnets f?rste to leve?r gj?re barn mentalt tilbakest?ende tilsvarende 10–15 IQ-poeng, viser anslag.
 

Fattige kvinner f?der ofte barn med lav f?dselsvekt. Barn som veier mellom 2000 og 2500 gram ved f?dselen har fire ganger mindre sannsynlighet for ? overleve spedbarnsperioden sammenliknet med barn som har normal f?dselsvekt. De som overlever, er svakere mentalt utviklet og har st?rre risiko for ? f? diaré og lungebetennelse. Jentebabyer med lav f?dselsvekt kan, n?r de selv blir vioksne, ha problemer med ? utvikle en morkake som sikrer god ern?ring til egne barn. 

Fattigdom – underliggende ?rsak

Fattigdom er en av de viktigste underliggende ?rsakene til underern?ring. Mange familier har veksthemmede barn – ikke fordi det ikke finnes n?ringsrik mat ? f? tak i, men fordi familiene ikke har r?d til ? kj?pe den. Mange steder innf?res n? sosiale sikkerhetsordninger som gir familier kontantbidrag eller matpakker for ? beskytte dem mot de alvorligste virkningene av fattigdom. Latinamerikanske land har v?rt pionerer p? feltet. 
Holmboe-Ottesen er bekymret for framtiden, tross mange framskritt. I l?pet av de siste to ti?rene har kampen mot verdens barned?delighet gitt resultater: Antallet barn som d?r f?r de fyller fem ?r, har falt fra 12 millioner i 1990 til 7,6 millioner i 2011. Men ? s?rge for at barna som overlever, vokser og utvikler seg til sitt fulle potensial, kroppslig og mentalt, viser seg ? v?re en langt vanskeligere m?l ? n?.

– Prosentandelen kronisk underern?rte barn har g?tt ned de siste ?rene. Men n? ser vi at andelen begynner ? g? opp igjen. Det blir stadig flere mennesker i verden, og stadig mer av jordbrukslandet beslaglegges for ? produsere f?r til dyr, og til ? lage biodrivstoff. Matvarer har blitt investeringsobjekter p? verdens b?rser. Alt dette f?rer til ?kende matvarepriser – en sv?rt uheldig utvikling med tanke p? alle verdens underern?rte barn.

Publisert 18. mai 2012 10:22 - Sist endret 7. nov. 2025 15:10

Logg inn for ? kommentere