B?rd A. Andreassen er professor ved Norsk senter for menneskerettigheter, UiO, og har gjennom prosjektet Human Rights and Extreme Poverty forsket p? hvilken betydning menneskerettighetene kan ha for ? l?fte folk ut av ekstrem fattigdom.
?
De fattiges stemmer
?
– N?r vi studerer hvilken innvirkning menneskerettighetene kan ha i kampen for ? utrydde fattigdom, m? vi lytte til de fattiges stemmer. Og da viser det seg at det finnes mange forskjellige r?ster. En av oppgavene er ? formidle erfaringene som kommer fra disse forskjellige stemmene, og danne oss et bilde p? grunnlag av hva de sier.
Andreassen har blant annet intervjuet mennesker som bor i en av de store slummene i Nairobi i Kenya, Korogocho. Der lever anslagsvis 200 000 mennesker i dyp n?d. Mange tenker sjelden over at fattigdom skyldes mer enn en svak materiell tilstand. Den blir produsert av ulike drivkrefter. N?r kriminaliteten truer og sikkerheten uteblir, n?r livet er preget av mangel p? toaletter og rent vann, n?r nettene blir urolige under et improvisert tak som lekker flere steder – da har mulighetene for ? komme ut av fattigdommen skrale k?r.
?
– Er det h?pl?st ? utrydde den ekstreme og kroniske fattigdommen?
?
– Det som sl?r meg, er at mye skjer som gir h?p – ikke minst i l?pet av de siste ti ?rene. Sm? lokale organisasjoner med 2–3 ansatte og 20–30 frivillige klarer ? mobilisere folk, slik at livet blir bedre for mange. Folk i slummen har f?tt en langt sterkere bevissthet om at de ikke m? leve i fattigdom. Mobiltelefonene har gjort sitt inntog ogs? der. Det gj?r det enklere ? mobilisere til aksjoner. Folk opplever at menneskerettighetene gjelder deres hverdag. De merker umiddelbare virkninger av at noen organiserer krafttak blant dem som bor i slummen, for ? f? s?pla vekk fra gatene, at toaletter blir satt opp og t?mt regelmessig. Slikt motiverer til videre arbeid.
ST?TTE:?–?Menneskerettigheter gir sterk, normativ st?tte til folks egen organisering og kamp for sosiale og politiske reformer, sier B?rd A. Andreassen. (Foto: Helge Kj?llesdal)?
Rettslig grunnlag
?
I Kenya har det skjedd mye etter den politiske uroen i 2007, da 1333 mennesker ble drept og 600 0000 ble internt fordrevet fordi folkegrupper ut?vde vold mot hverandre. Etter dette er arbeidet med en ny grunnlov blitt gjennomf?rt. Store folkegrupper ble involvert for ? gi den et godt innhold, forteller Andreassen. Dette har f?tt stor oppmerksomhet og danner et normativt og rettslig grunnlag ogs? i kampen for ? avskaffe fattigdommen.
?
– Hvordan kan de fattige i Korogocho h?ste gevinster av dette?
?
– N?r sosiale og politiske rettigheter blir tatt opp i konstitusjonen, gir det grunnlag for ? mobilisere.
Andreassen innr?mmer at dette klarer ikke de fattigste helt alene. Det finnes sterke motkrefter blant de sosialt og ?konomisk privilegerte i samfunnet, som slett ikke st?r p? deres side. Men de fattige kan alliere seg med dem som er satt til ? h?ndheve konstitusjonen, ikke minst domstolene. De forst?r at det en legitim rettighet ? kreve tjenester fra helsevesenet, forlange skolegang og andre grunnleggende goder. H?yesterett i Kenya viser n? vilje til ? ivareta alminnelige menneskers rettigheter p? en helt ny m?te, sammenliknet med for bare f? ?r siden.
?
– Dette tar tid. Vi snakker om et generasjonsprosjekt. Hvorvidt dette lykkes avhenger i stor grad av at kravene blir formulert og kjempet gjennom ?nedenfra?, at myndighetene respekterer at et krav er forankret i lovene. De lokale organisasjonene – som ofte mottar finansiering internasjonalt – er viktige for ? mobilisere fattigfolk.
?
Politiske muskler
?
– Kenya er et forholdsvis ressurssterkt land i Afrika. Men hva med for eksempel et land som Mali, der gjennomsnittlig levealder er 51 ?r og der bare 26 % av befolkningen er lese- og skrivekyndige og halvparten av befolkningen lever p? rundt 6 kroner om dagen? Har grasrota der politiske muskler til ? kreve at menneskerettighetene skal respekteres?
?
– I et slikt land er utfordringene enda st?rre. Mislykket bistand handler oftest om ressursoverf?ring uten at noen p? grasrota tar tilstrekkelig ansvar. Det er en kjensgjerning at arbeid skapes lokalt, konflikter l?ses lokalt og sosiale tjenester m? ytes lokalt. Ogs? i land som Mali kan fattige befolkningsgrupper alliere seg med myndigheter som forplikter seg p? loven og med internasjonale organer som overv?ker menneskerettighetene.
?
– Har du et godt konkret eksempel p? at menneskerettighetene har l?ftet en folkegruppe i absolutt fattigdom ut av deres situasjon?
?
– Det er et veldig komplekst sp?rsm?l. Menneskerettigheter er ikke et trylleformular for ? l?se sosiale problemer. Men det fins en rekke eksempler p? at folks bevissthet om at de har noen fundamentale rettigheter til grunnleggende goder, har inspirert folkelige aksjoner og lagt press p? myndigheter, eller f?rt til domsavsigelse som forsvarer fattiges interesser. I Korogocho f?rte lokal mobilisering mot kj?nnsbasert vold p? begynnelsen av 2000-tallet til en nedgang i voldtekter og annen vold mot kvinner. En lokal radiostasjon – Koch FM – ga stemme til fattige b?de lokalt og nasjonalt. I S?r-Afrika var kampen for billigere AIDS-medisin – TAC-bevegelsen – forankret i menneskerettighetstanken. Rettshjelpsprosjekter for fattige har ofte hatt stor betydning for ? l?se tvister og konflikter i lokalsamfunn, og p? det nasjonale niv? har menneskerettigheter v?rt rettslig og normativ referanse for konstitusjonelle reformprosesser – for eksempel i S?r-Afrika, i Nepal eller i Kenya. Menneskerettigheter opererer p? ulike plan i kampen mot fattigdom. Men kanskje viktigst er at de gir en sterk, normativ st?tte til folks egen organisering og kamp for sosiale og politiske reformer.
?
Internasjonale motkrefter
?
– Hva med de sterke, internasjonale motkreftene? Store, multinasjonale selskaper og kinesiske interesser kj?per n? opp store landomr?der i Afrika for ? dyrke dem for eksport. Hvordan g?r det da med rettighetene til utfattige b?nder som i generasjoner har dyrket jorda som blir kj?pt opp?
?
– Det har alltid v?rt vanskelig ? mobilisere b?nder som bor spredt og har sm? ressurser. De kan bli fristet til ? selge seg billig. I slike situasjoner er det viktig at ogs? internasjonale organer som ILO og OECD f?lger med. FN har etablert en spesialrapport?r for ? kikke multinasjonale selskaper i kortene. Ofte vil de store selskapene hevde at de f?lger etiske regler og landets lover. Men noen m? etterpr?ve at folk ikke blir latt i stikken.
?
– Tror du at fattigdommen i verden kan avskaffes?
?
– Det vil alltid v?re noen i verden som opplever at de er fattige fordi de eksempelvis lever annerledes eller er utsatt for naturkatastrofer. Men verden har ressurser og muligheter til ? bringe store deler av menneskeheten som i dag lever i ekstrem fattigdom, ut av den dersom de fattige mobiliseres til ? kreve sin rett, avslutter B?rd A. Andreassen.
Logg inn for ? kommentere