To av tre ekstremt fattige i verden er kvinner og jenter. Mellom 80 og 90 prosent av de fattigste familiene i verden har kvinnelige enefors?rgere. Fattigdommen rammer kvinner i st?rre grad – og p? en annen m?te – enn menn. Likevel er definisjonen av fattigdom kj?nnsn?ytral – i praksis kj?nnsblind.
– Standarden som den globale fattigdommen m?les etter, underkommuniserer bredden og dybden av fattigdom generelt – men framfor alt den fattigdommen som rammer kvinner, understreker Alison M. Jaggar. Hun er professor i filosofi ved University of Colorado og p? Senter for studier av rasjonell, spr?klig og moralsk handling (CSMN), Universitetet i Oslo. Global rettferdighet og kj?nnsdimensjonene ved fattigdommen har lenge engasjert den anerkjente, amerikanske filosofen.
Globaliseringen forverrer
S?rlig er Jaggar opptatt av hvordan globaliseringen av ?konomien er med p? ? femininisere fattigdommen og forsterke ulikhetene som allerede eksisterer mellom kj?nnene.
– Globaliseringen forklarer mye av den uretten som kvinner i fattige land utsettes for, sannsynligvis langt mer enn det kulturelle tradisjoner kan forklare av kj?nnsurettferdighet, sier hun, og viser blant annet til at internasjonale finansieringsinstitusjoner krever privatisering og kutt i offentlige budsjetter. Dette g?r ut over det som finnes av velferdsgoder i mange utviklingsland.
– Slike tiltak lyder kj?nnsn?ytrale, men rammer kvinner og barn spesielt hardt. F?lgen blir at ansvaret for familiens velferd i enda st?rre grad enn f?r legges over p? kvinnene. Presset fra markeds?konomien kan ?delegge den tradisjonelle organiseringen av arbeidet, gj?r kvinnene mer s?rbare for utbytting, og kan tvinge dem til sex-arbeid for ? kunne fors?rge seg og sine barn.
Store svakheter
Jaggar peker p? at dagens metoder for ? m?le fattigdom har store svakheter, blant annet reflekterer de ikke fattige menneskers interesser og perspektiver i tilstrekkelig grad.
– Hvor fattigdomsgrensen settes, synes ganske vilk?rlig n?r vi tenker p? de store ulikhetene mellom landene. Verdensbanken opererer med en fattigdomsgrense p? 1,25 dollar om dagen. Med en slik inntekt, skal det, if?lge byr?krater og politikere, v?re mulig ? greie seg. Men en lang rekke faktorer p?virker om dette faktisk er tilstrekkelig for ? dekke grunnleggende behov – som fordelingen av inntekt innen den enkelte husholdning og tilgangen til offentlige tjenester, som helsestell og utdanning. Dette har spesielt stor betydning for kvinners levestandard. Hvis det er slik at kvinner har det meste av ansvaret for ? fors?rge barna, trenger de mer penger for ? klare seg enn det menn gj?r.
Inntekt fanger ikke opp alle dimensjoner ved fattigdom, og andre indikatorer supplerer bildet, som Indeks for menneskelig utvikling (HDI) og FNs fattigdomsindeks (HPI).
– Men disse m?lemetodene underrapporterer likevel om kvinners fattigdom, mener Jaggar.
SP?R DE FATTIGE: – Vi ?nsker ? se fattigdom fra de fattige kvinnenes perspektiver, sier Alison M. Jaggar.
Sp?r de fattige
En stor del av verdens befolkning er fattige og deres liv blir m?lt opp mot standarder de ikke selv har v?rt med p? ? definere. Dette har Jaggar og forskerkolleger fra flere fag; sosiologi, antropologi og ?konomi, g?tt sammen om ? gj?re noe med – i det s?kalte FemPov-prosjektet.
– V?r metode er simpelthen ? g? ut og sp?rre de fattige selv hva de mener. Det gj?r vi i seks forskjellige land: Angola, Fiji, Indonesia, Malawi, Mosambik og Filippinene. Synspunktene og erfaringene til ulike grupper av fattige f?r vi fram blant annet gjennom inng?ende intervjuer og gruppediskusjoner. Feltarbeidet bringer dermed fram stemmene til dem som vanligvis ikke h?res i debatten om hvordan fattigdom b?r defineres og m?les, sier Jaggar.
– Kan du gi noen eksempler p? hva fattige kvinner tar opp?
– Mange understreker at det ? v?re fattig og kvinne betyr ? befinne seg i en s?rbar posisjon – hvor de blant annet er utsatt for vold, inkludert vold i eget hjem, og seksuell vold. Fattige kvinner mangler alts? i st?rre grad enn menn fysisk sikkerhet. Et annet viktig tema er f?lelsen av skam og ydmykelse n?r de opptrer offentlig, gjerne knyttet til kl?r og renslighet. Kvinnene understreker hvor viktig vann er: N?r de ikke har tilgang til vann og dermed muligheten til ? vaske seg, lar jenter v?re ? g? p? skolen n?r de menstruerer. Tilgang til vann er langt fra likt fordelt p? kj?nnene. Et annet forhold som mange tar opp, er mangler knyttet til formalisering og offisiell dokumentasjon. Dette gjelder alt fra f?dselsattest og vielsesattest til eiendomsrett til sm? jordlapper. Dermed kan de fattige kvinnene heller ikke kreve rettigheter som de m?tte ha, s?ke om st?tte til sm? investeringer eller la jorda ligge brakk n?r det er n?dvendig. Alt dette er aspekter ved fattigdom som blir mer konkret n?r de fattige selv forteller om dem, understreker Jaggar.
Hun peker p? at mange kvinner lider at det vi kan kalle tidsfattigdom. De har ingen tid til avkobling, ikke noe tid for deg selv, ikke en gang nok tid til ? sove.
– Mange kvinner arbeider sv?rt lange dager for ? ta seg av sine familier. Dette reduserer mulighetene deres for betalt arbeid. Dess mer ul?nnet arbeid de gj?r, jo mindre er de tilgjengelige for, og har energi til, betalt arbeid. Alt arbeidet kvinnene utf?rer knyttet til hjem og barn, graver dem trolig dypere ned i fattigdom. Ofte holdes de eldste d?trene utenfor skolen for ? hjelpe sine m?dre med mye av dette ul?nnede arbeidet.
Rettferdig m?l p? fattigdom
Hensikten med det tverrfaglige forskningsprosjektet er ? utarbeide et rettferdig m?l p? fattigdommen som er kj?nnssensitiv og som kan avsl?re ulikheter mellom kvinner og menn.
– Uten at definisjonen av fattigdom inkluderer slike hensyn, vil fattigdomsm?lene forbli utilstrekkelige, og vi kan komme til ? velge feil strategier for ? bekjempe fattigdom – s?rlig fattigdommen som rammer kvinner spesielt, understreker Alison M. Jaggar.
Logg inn for ? kommentere