Begrepet memento mori kommer fra latin – ”husk, du skal d?” – og har gitt navn til en hel sjanger av kunstneriske uttrykk som skulle s?rge for at menneskene ikke glemte sin d?delighet.
– I gamle dager hilste folk hverandre med memento mori. Man minnet hverandre dermed om at d?den – i likhet med livet og kj?rligheten – er en kunst som m? opp?ves for ? kunne ut?ves, p?peker filosof Tore Frost ved Universitetet i Oslo.
UNNG?R D?DEN: – I v?r tid er det helst de andres d?d – krigene, blodbadene – vi tar innover oss, konstaterer Tore Frost. (Foto: Francesco Saggio)
– Hvorfor gj?r vi ikke lenger det?
– F?r andre verdenskrig l?rte v?re foreldre og besteforeldre seg sitt memento mori. Men erfaringene fra krigen gjorde noe med dem: De fikk den voldsomme massed?den innover seg; Holocaust, d?den i hele sin gru. Etter dette ble den enkeltes lille d?d en bagatell. Oppmerksomheten ble isteden rettet mot ? unng? en ny massed?d. Den vestlige filosofien har i etterkrigstiden nettopp v?rt preget av den kollektive d?den.
– I dag ?nsker vi tilsynelatende for enhver pris ikke ? bli minnet om v?r egen d?d. Hvorfor?
– D?den gir oss angst. Jeg selv hatt hjertestans to ganger; det var rystende opplevelser. I etterkant erfarte jeg at folk nesten var redd meg, de skygget unna. Jeg tror de f?lte seg truet. Jeg kunne si: ”Jeg kommer ikke til ? leve s? lenge, derfor m? jeg tenke over hva jeg bruker min siste levetid til.” ”Huff, ikke si s?nt” var reaksjonen jeg fikk. I v?r tid er det hele tiden de andres d?d – krigene, blodbadene – vi tar inn over oss.
– Men d?den m?ter oss i fjernsyn, p? film, i dataspill, i musikken – mer enn noen gang?
– Ja, vi leker med d?den. Og vi skyver den unna og gj?r den abstrakt. D?den kamufleres ved hjelp av estetikken – og det er angsten som ligger bak. Jeg tror dette er en form for kamuflasje vi tar skade av. Da jeg var barn, kunne vi bli ”d?dsredde” n?r vi lekte p? isflakene i elven. Barn og unge i dag snakker heller om alt som er ”d?dskult”, mens de, n?r noe er virkelig skummelt, blir ”livredde”.
– Hvordan kan vi ’vinne d?den tilbake’?
– Ved ? samle oss mer om livets flyktige karakter og ikke leve som om vi var ud?delige. Vi m? v?re ydmyke p? at vi kan komme til ? trenge hjelp fra et robust nettverk rundt oss n?r det begynner ? butte imot. Alvorlig syke og d?ende er ofte prisgitt en ensomhet som er direkte livsfiendtlig. I gamle dager var pleien av d?ende gjerne knyttet til aktive tiltak for at pasienten kunne f? sagt sitt siste ord til de n?rmeste familiemedlemmer. Tenk bare p? denne scenen som var vanligere f?r, men dessverre ikke idag: ?tte barnebarn som én etter én g?r inn til bestemor p? hennes d?dsleie. N?r de kommer ut, b?rer de hver for seg p? en personlig hemmelighet, bestemors siste hilsen, som et memento mori. Slik kan angsten utvikle seg til positiv livskraft. Det gjelder b?de for den d?ende, som p? denne m?ten kan bli hjulpet til forsoning gjennom ? ta ordentlig farvel med sine n?rmeste – som p? sin side f?r muligheten til ? samle seg om bestemors ord i d?dens forv?relse.
Livet- et pust i sivet. Hvem sa det?
Logg inn for ? kommentere