Forskere ved Universitetet i Oslo har utviklet en helt ny metode for ? skille mellom de brystkreftpasientene som har h?y og de som har lav risiko for ? d? av sykdommen.
– Dagens metoder er for d?rlige til ? forutsi hvem det g?r bra og hvem det g?r d?rlig med. Vi har ?nsket ? identifisere de alvorlig syke pasientene, slik at de kan f? aggresiv behandling, forteller Hege Russnes ved Avdeling for patologi og Avdeling for genetikk ved Oslo universitetssykehus (OuS) og UiO.
For ? v?re p? den sikre siden, blir un?dig mange brystkreftpasienter behandlet med cellegift.
– I dag f?r mange pasienter cellegift selv om de ikke trenger denne behandlingen. Uten behandlingen kunne de ha sluppet alvorlige bivirkninger. Bivirkningene kan noen ganger bli kroniske eller livstruende. Med den nye metoden v?r kan vi skille mellom pasienter med god og d?rlig prognose. Det gj?r det lettere ? velge hvilken behandling pasientene skal ha, forteller onkolog Hans Kristian Vollan p? Avdeling for onkologi og Avdeling for genetikk ved OuS og UiO.
Finner m?nsterendringene i genomet
GENKAOS: Det store hjulet viser hele genomet med 24 kromosomer. De buede linjene i midten viser hvordan genmateriale har byttet plassering. Dette matematiske m?nsteret viser at pasienten har alvorlig brystkreft. Figur: Ole Christian Lingj?rde
?
Mange snakker om ? finne det spesielle kreftgenet. S? enkel er ikke virkeligheten. Den nye metoden ser p? endringene i hele arvestoffet i kreftcellene.
For ? klare dette har de to medisinerne, sammen med forskningsleder, UiO-professor Anne-Lise B?rresen Dale, inng?tt et tett 澳门葡京手机版app下载 med Ole Christian Lingj?rde p? Institutt for informatikk ved UiO. Han er professor i medisinsk bioinformatikk, et nytt fagomr?de som bruker statistikk, matematikk og informatikk til ? l?se komplekse problemer i kreftbiologien.
De fire forskerne har funnet den statistiske sammenhengen mellom endringene i kreftgenomene og sykdomsforl?pene til 600 norske brystkreftpasienter gjennom ti ?r.
For hver av pasientene har de m?lt opptil 240 000 egenskaper i genomet i kreftcellene.
– Vi druknet i informasjon og m?tte bruke matematiske og statistiske metoder for ? identifisere de komplekse endringene i genomet. Vi s? p? lokale omr?der i genomet der DNA-bitene var stokket om hverandre. I noen omr?der mangler det gener. I andre omr?der er det for mange gener. De statistiske analysene viser at h?y kompleksitet var klart assosiert med ?kt risiko for ? d? av sykdommen, forteller Vollan.
I 澳门葡京手机版app下载 med Universitetet i Cambridge skal de n? unders?ke om de f?r de samme svarene i 2000 britiske og kanadiske brystkreftpr?ver.
– Hvis den store studien i Cambridge bekrefter v?re funn, kan b?de vi og andre fagmilj?er ta opp tr?den og gjennomf?re mer m?lrettede, kliniske studier for ? teste om metoden v?r kan komme pasientene til gode, sier Ole Christian Lingj?rde.
Da vil det v?re mulig ? gi hurtige, diagnostiske svar p? hvilken type brystkreft pasienten har.
I dag bruker patologer mikroskop for ? diagnostisere brystkreft og si hvor alvorlig pasienten er rammet. Men det er ikke mulig ? se de komplekse genomendringene i mikroskopet.
– Detaljerte genanalyser og statistiske metoder kan hjelpe oss videre. Dette blir en veldig viktig del av den nye patologien, forteller Russnes.
Genkaos i kreftceller
Det menneskelige genomet best?r av 24 kromosomer. Under normale forhold har hvert av de 20 000 genene en fast plass p? et av de 24 kromosomene. Hvert gen best?r av en mengde basepar. Et genom har til sammen 3,3 milliarder basepar.
Med unntak av kj?nnskromosomene har friske celler alltid to kopier av hele genmaterialet. Kopitallet er med andre ord alltid lik to i friske celler.
– I kreftcellene skjer det endringer i genomet, inkludert endringer i kopitallet. Endringene kan v?re veldig lokale eller involvere store omr?der i et kromosom. Vi har fokusert p? de situasjonene der det er mange lokale endringer innenfor et begrenset omr?de av genomet, forteller Lingj?rde. Algoritmen hans gjenkjenner de omr?dene i genomet som har et h?yt antall kopier.
Moderne behandling
De fire norske forskerne st?r i spissen for prosjektet, sammen med amerikanske, engelske og svenske forskere.
De er n? i gang med ? videreutvikle metoden for ? identifisere n?yaktig hvilke omr?der i genomet og hvilke gener som hyppigst rammes av de komplekse endringene i genomet.
Den nye kunnskapen kan ogs? bli viktig for ? finne en m?lrettet, molekyl?r behandling mot brystkreft.
?
?
Logg inn for ? kommentere